Vi vet for lite om hva teknologien gjør med samfunnet vårt

Denne teksten ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 21. oktober 

Kunstig intelligens har endret verden slik vi kjenner den. Mulighetene den nye teknologien åpner for oss er enorme. Samtidig er utfordringene knyttet til denne utviklingen blitt enda mer dyptgående og gjennomgripende enn vi noen gang hadde trodd var mulig.

Behovet for å forstå hvordan den teknologiske utviklingen endrer samfunnet vårt, livene våre og hele menneskeheten, er større enn noensinne.

Den rivende utviklingen av konvergerende og fremvoksende teknologier representerer et tidsskille. Teknologiene gir store muligheter, men innebærer også betydelige utfordringer og trusler.

Den raske fremveksten av kunstig intelligens utfordrer forståelsen av hva kunnskap er og hvordan den blir til. Dette kan igjen erodere selve grunnlaget for samhandling og felles forståelse i samfunnet.

Nye teknologier og parallelle offentligheter, drevet av kommersielle aktørers algoritmer, har svekket en omforent forståelse av fakta og grunnlaget for felles meningsdannelse og beslutninger. Eller som Inga Strümke skriver i Aftenposten: KI-utviklingen ligner mer og mer på en ny opplysningstid – med motsatt fortegn.

Det som i utgangspunktet ble feiret som global demokratisering av informasjon har en alvorlig bakside. De kommersielle algoritmene gir grenseløse muligheter for informasjonsflyt og spredning som påvirker opinionen. Kunstig intelligens bidrar til polarisering og utfordrer den offentlige samtalen som vi er avhengig av for at demokratiet skal fungere.

I Norge har heldigvis folk flest tillit til forskerne og den kunnskapen vi får gjennom forskning. Samtidig setter det digitale samfunnet oss på prøve gjennom økt polarisering og mer desinformasjon.

En ny undersøkelse som vi har gjennomført viser at rundt en tredjedel av den norske befolkningen er bekymret for at forskning i Norge kan komme under press på samme måte som i USA. Samme undersøkelse viser at godt over halvparten, 60 prosent, mener at utenlandsk desinformasjon og propaganda kan påvirke folks tillit til forskning i Norge.

Nå roper stadig flere forskere varsko. Ikke bare samfunnsviterne, men også teknologene. Vi forstår ikke rekkevidden av hvordan utviklingen endrer menneskelige relasjoner, samfunnet og verden.

Det siste tiåret har vi også sett en tendens til at søkelyset har vært rettet inn mot teknologiutvikling, mens samfunnsvitenskapelige fag og humaniora har fått mindre oppmerksomhet. Dette ser vi også når vi ser på hvilke fag studentene velger. Grovt sett kan vi si at vi i økende grad utdanner folk til å kunne forandre verden gjennom teknologi, men i minkende grad til å forstå hvordan teknologien påvirker verden.

Det er derfor stort behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget om ulike samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige konsekvenser knyttet til teknologiutvikling, kunstig intelligens og algoritmer. Vi trenger mer kunnskap om hvordan de påvirker maktstrukturer, meningsdannelse og påvirkning, polarisering og destabilisering, samt verdier og tillit til institusjoner generelt, og forskning spesielt.

Utfordringenes alvor krever kunnskapsbaserte tiltak, samtidig som kompleksiteten tilsier et behov for å prøve ut nye løsninger og metoder.

Endringstakten gjør det nødvendig å styrke kunnskapsberedskapen i alle samfunnssektorer. Vi må rette inn forskningen slik at vi forstår den teknologiske utviklingen for livene våre, samfunnet og menneskeheten.