Klimakrisen er ikke uløselig

Det haster mer enn noensinne. Vi må redusere klimagassutslippene så mye at vi kan unngå uoverskuelige konsekvenser, skriver Mari Sundli Tveit i et innlegg i Dagens perspektiv.

Denne saken ble først publisert i Dagens Perspektiv 15. desember 2023

Det internasjonale klimamøtet i Dubai har foregått i skyggen av en dyster beskjed fra forskerne. Det blir stadig vanskeligere å stoppe den globale temperaturstigningen på 1,5 grader.

Derfor haster det mer enn noensinne. Vi må redusere klimagassutslippene så mye at vi kan unngå uoverskuelige konsekvenser.

Dubai-møtet, som nylig ble avsluttet, må anspore oss alle til innsats. Enigheten forplikter også Norge: Vi skal bidra til en global innsats for en «omstilling vekk fra fossile brensler i energisystemer».

Norske klimaforskere hevder seg i verdenstoppen på flere områder – enten det gjelder teknologiske løsninger, samfunnsvitenskapelige sammenhenger eller kunnskap om klimaendringenes årsaker og virkninger.

Da statsminister Jonas Gahr Støre Støre nylig holdt tale under Forskningsrådets 30-årsjubileum, understreket han hvor stolt han var over at norske forskere setter dagsorden.

Det haster

Beskjeden fra forskerne er at det haster. Heldigvis skjer det en rask og positiv utvikling av løsninger som kan tas i bruk – enten det gjelder samfunnsendringer, teknologi eller naturbaserte grønne løsninger.  

Mange løsninger blir implementert, enten som forbedringer av eksisterende prosesser, endringer i livsstil eller som store endringer i produksjon eller politikk.

Likevel venter mye god forskning på å bli realisert, enten fordi det ikke anses som lønnsomt eller fordi det er politisk vanskelig å få til. Denne nøtten må vi knekke.

Norsk forskning har bidratt og vil fortsette å bidra på en rekke felter. Vi har sterke miljøer innenfor materialteknologi og energi.

For eksempel ruller Norsk Hydro nå ut et løp for å gjøre sin aluminiumsproduksjon utslippsfri. Prosessen har vært støttet av Forskningsrådet og Enova og kan gi store utslippsreduksjoner. Solkraft er et annet felt det må satses på. Energikommisjonen mener at solkraft må stå for mellom 5 og 10 terrawattimer (TWh) av Norges energiproduksjon i 2030 – opp fra dagens anslagsvis 0,2 TWh.

Det vil si at vi trenger et taktskifte i utbyggingen av solkraft også i Norge. Her går Forskningsrådet nå inne i flere prosjekter.

Mye god forskning venter på å bli realisert, enten fordi det ikke anses som lønnsomt eller fordi det er politisk vanskelig å få til. Denne nøtten må vi knekke.

En rekke gode naturbaserte initiativer er under utvikling. Det er mye spennende forskning på bærekraftig forvaltning av arealene våre, fra myr og fjell, til skog og landbruk, i by, i havet, for energiomstilling, klimatilpasning og samfunnssikkerhet.

Over 500 millioner forskningskroner har de siste fire årene bidratt til et bedre kunnskapsgrunnlag på dette området. Det er viktig fordi arealbruk både driver og motvirker klimaendringene og naturkrisen.

Forskningen går på tvers av sektorer og fag, og tar for seg konsekvenser av arealbruk, hvordan vi kan løse målkonflikter og hvordan vi best kan oppnå både miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk bærekraft.

Sirkulærøkonomi

Overgangen til en mer sirkulær økonomi er viktig. Klimautvalget 2050 har utredet ulike veivalg for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn. Det peker også på at det er for lite forskning på hvilke virkemidler som best bidrar til en overgang til et slikt sirkulært system.

Vi har store forventninger til det nye samfunnsoppdraget som nå utredes for regjeringen om en grønn og digital omstilling. Forskerne er beredt til å bidra.

Det kan ikke understrekes sterkt nok at vi også trenger restriksjoner på utslipp, for nullutslippsteknologi hjelper ikke i seg selv, dersom vi ikke samtidig kutter i de utslippene som varmer opp kloden.

Dubai-avtalen gjør at vi også i Norge må lage nye nasjonale klimaplaner som skal leveres til FN mellom november 2024 og februar 2025. De skal være mer ambisiøse enn dagens planer.

Mister troen

Utviklingen på klimafeltet begynner å gå riktig vei, og det er viktig for verdens regjeringer at de kan vise til resultater.

Opinionsundersøkelser, også de som Forskningsrådet gjennomfører, viser et urovekkende trekk: En stadig større andel av de som tror på hva forskerne sier om klimaendringene, tror ikke lenger at det er mulig å bremse dem. Det gjelder særlig unge mennesker som synes å miste troen på klimamålene.

Det kan ikke understrekes sterkt nok at vi også trenger restriksjoner på utslipp, for nullutslippsteknologi hjelper ikke i seg selv, dersom vi ikke samtidig kutter i de utslippene som varmer opp kloden.

Det er lett å miste håpet om at klimakrisen kan løses. Det er likevel grunn til å understreke at vi er i en langt bedre politisk og organisatorisk posisjon enn vi var før Paris-avtalen kom på plass i 2015. Dessuten er klimagassutslipp redusert i noen deler av verden.

Vi har et rammeverk som gjør det mulig å legge press på verdens regjeringer. Ingen slipper upåtalt unna når status gjøres opp under forhandlingsrundene – heller ikke Norge. Så må vi presse på for at den forskningen som viser vei, faktisk også blir tatt i bruk på alle nivåer i samfunnet.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 21. mai 2024, kl. 16:28 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.