Polhavet 2050: Kunnskap for en ny tid i Arktis

Denne teksten ble første gang publisert i Dagens Perspektiv 11. september 2025.

Dette utfordrer etablerte internasjonale avtaler og allianser. Norge står midt i dette – som polarnasjon, som forskningsnasjon og som geopolitisk aktør.

Nylig lanserte regjeringen satsningen Polhavet 2050, et tiårig forskningsprogram som skal gi Norge og verden kunnskapen vi trenger for å forstå og håndtere endringene i og forvaltning av Polhavet.

Programmet får én milliard kroner over ti år, og samler 18 norske forskningsinstitusjoner i et felles løft. I tillegg til midlene fra regjeringen, vil de deltakende institusjonene legge inn tilsvarende ressurser i form av tokt-tid, laboratoriekapasitet og forskerstillinger.

Forskning og kunnskap under press 

Vi skal samle et landslag av våre fremste polarforskere. Polhavet 2050 skal dekke hele feltet av kunnskapsgrunnlaget vårt: sikkerhet, geopolitikk, havrett, miljø, klima og energi og flere fagfelt.

I en tid der forskning og kunnskap er under press, er det viktigere enn noen gang å investere i langsiktig, tverrfaglig forskning. Polhavet 2050 vil gi oss verdifull innsikt i endringer som skjer i polare nord, og hvordan de henger sammen med globale prosesser. Samarbeid mellom forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt er avgjørende, og Polhavet 2050 vil være et internasjonalt program.

Et hav i endring – og endret verden

Temperaturene i Arktis stiger raskere enn noe annet sted på kloden. Havisen trekker seg tilbake, og havstrømmene i Nord-Atlanteren endres. Dette påvirker klimaet globalt, og får konsekvenser for matproduksjon, energisikkerhet og samfunnsberedskap – også i Norge.

Permafrosten tiner – med økte klimagassutslipp og utfordringer for infrastruktur. Et isfritt Polhav kan åpne for nye transportruter som Nordøstpassasjen og en rute over Nordpolen, med store økonomiske muligheter, men også behov for nye reguleringer og sikkerhetstiltak.

Kunnskap som strategisk ressurs

Norge som en ledende polarforskningsnasjon har en viktig rolle i å utvikle kunnskap som kan brukes både sivilt og strategisk. Klimaendringer, ressursforvaltning og geopolitikk må forstås i sammenheng.

Polhavet 2050 skal gi tverrfaglig kunnskap om klima, økosystemer, havrett, energi og geopolitikk. Det skal legge grunnlaget for nye forvaltningsprinsipper, styrke norsk beredskap og næringsutvikling, og utnytte nasjonal forskningsinfrastruktur med det avanserte forskningsfartøyet FF Kronprins Haakon som sentral plattform.

Polhavet 2050 bygger videre på erfaringene fra satsningene Arven etter Nansen og GoNorth, og skal legge grunnlaget for norsk forskningsinnsats fram mot det internasjonale polaråret i 2032–33.

Det er svært bra og svært viktig at vi nå får dette store, tverrfaglige forskningsprogrammet som kombinerer naturvitenskap, samfunnsvitenskap og teknologi. Slik får vi avgjørende kunnskap for en ny tid i Arktis