Kunstig intelligens for et bedre og bærekraftig samfunn

Norge har alt å tape på å ikke ta i bruk kunstig intelligens (KI). Forskning på KI vil komme næringslivet og samfunnet til nytte. Teknologien vil påvirke alt fra legebesøket, medisinsk diagnostikk og behandling til hvordan vi forflytter oss i hverdagen, møter klimaendringene, utvikler en sirkulær økonomi og til hvordan vi former et demokratisk og bærekraftig samfunn. Vi kan lykkes dersom vi gjør det riktig.

Dette innlegget ble publisert første gang i Dagsavisen 28.09.2023.

Det er stort behov for forskning på digitale teknologier og digital sikkerhet og hvordan disse kan brukes til innovasjon i bedrifter og i offentlig sektor. Samtidig må vi forske for å forstå konsekvensene av kunstig intelligens. På denne måten kan vi høste av mulighetene i de nye teknologiene og unngå negative og utilsiktede konsekvenser. 

Derfor er det viktig at regjeringen har lansert en satsing på kunstig intelligens (KI) og digital sikkerhet og vil bruke 1 milliard kroner til forskning på feltet de neste fem årene. Dette vil få stor betydning for samfunnsutviklingen videre. Forskningsrådet får ansvaret for satsingen. Vi vil utforme satsingen i tett dialog med fagmiljøene i forkant og underveis, for å sikre at den treffer planken fra start. Det er utfordrende å forske på noe som utvikles i så høyt tempo som KI gjør om dagen. Og attpåtil: teknologiutviklingen vil trolig aldri gå så sakte som det gjør i dag. 

Starter ikke på bar bakke

Satsingen på KI-forskning starter fra et solid utgangspunkt, med sterke forskningsmiljøer og mange spennende erfaringer med bruk av KI i næringsliv og offentlig sektor. For eksempel bruker helsevesenet stadig oftere KI for å håndtere store datamengder og rutineoppgaver. KI analyserer nå røntgenbilder for beinbrudd og effektiviserer jobben med å se etter tegn på kreft. Vi har flere norske helsebedrifter som er langt fremme på KI. Eksempelvis DoMore Diagnostics AS som kommer fra forskningsmiljøet på Oslo universitetssykehus. De utvikler KI for å stille raskere og sikrere diagnose for tykktarmskreft. KI er ikke nødvendigvis et mål i seg selv, men er et godt verktøy for å gi bedre og mer effektiv pasientbehandling.

Transportselskapet Ruter har de siste årene bygget opp et av landets aller mest fremoverlente KI-miljøer og satser på KI med utgangspunkt i bærekraftig bevegelsesfrihet for kundene. De har utviklet egne språkmodeller og leier datakraft fra kvantedatamaskiner for å gjøre kalkulasjonene sine. Dette gjør blant annet Ruter i stand til få brukerinnsikt på helt nye måter. Ved for eksempel å kartlegge språkbruk i sosiale medier i tilbakemeldingene til Ruter, kan de ved hjelp av KI finne områder og ruter som er særlig utfordrende.  

Data må tilpasses

Bedrifter, offentlige virksomheter og folk kan vegre seg for å ta i bruk KI dersom de opplever at teknologien ikke er relevant for deres hverdag og utfordringer. KI må derfor tilpasses ulike sektorer, kulturer og språk. For eksempel er forskere ved NorwAI-senteret ved NTNU i ferd med å utvikle en norsk versjon av ChatGPT. NorGPT, som den heter, er basert på norske data, og er tilpasset en norsk virkelighet. Slike grep kan være kostbare, men viktige for å gjøre KI treffsikker og relevant i en norsk kontekst.  

For å utnytte potensialet for verdiskaping fra KI, er det sentralt å ikke miste langsiktige, strategiske mål av syne i vår iver etter å utforske alle muligheter og ta dem raskt i bruk og vår frykt for å ikke henge med i svingene. Gjennom forskning skal vi komme langt videre på veien mot et bærekraftig velferdssamfunn der teknologiske muligheter utvikles, forstås og brukes best mulig og negative konsekvenser for den enkelte og samfunnet unngås. 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 30. mai 2024, kl. 06.26 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.