Eksempler på prosjekter vi har støttet

Kan dyphavsgruvedrift foregå bærekraftig?

Det grønne skiftet krever mineraler, og så lenge vi ikke har gode systemer for gjenvinning, vil behovet bare øke. Mange av de viktigste mineralene finnes på flere tusen meters havdyp utenfor Norge. Derfor vil politikerne utrede konsekvensene av gruvedrift på havbunnen.

  • Publisert
  • 29. august 2022

Kan dyphavsgruvedrift foregå bærekraftig?

  • Publisert
  • 29. august 2022

Det grønne skiftet krever mineraler, og så lenge vi ikke har gode systemer for gjenvinning, vil behovet bare øke. Mange av de viktigste mineralene finnes på flere tusen meters havdyp utenfor Norge. Derfor vil politikerne utrede konsekvensene av gruvedrift på havbunnen.

Mer kunnskap om en uutnyttet fiskeressurs på havdypet

En av de største utfordringene i framtiden blir å skaffe nok sunn mat til verdens befolkning. På mellom 200 og 1000 meters dyp finnes store mengder småfisk og andre arter som ikke blir fisket i særlig grad. De er jevnt fordelt i verdenshavene, og kan bli en kilde til ny mat.

  • Publisert
  • 29. august 2022

Mer kunnskap om en uutnyttet fiskeressurs på havdypet

  • Publisert
  • 29. august 2022

En av de største utfordringene i framtiden blir å skaffe nok sunn mat til verdens befolkning. På mellom 200 og 1000 meters dyp finnes store mengder småfisk og andre arter som ikke blir fisket i særlig grad. De er jevnt fordelt i verdenshavene, og kan bli en kilde til ny mat.

Bedre ruteberegning for skipsnæringen

Når rederier skal analysere og beregne skipsruter, bruker de ofte eksterne ressurser. Dette hever terskelen for å gjøre endringer på ruter, og å etterprøve den valgte ruten. Kvaliteten på prognosene er ofte for lave, siden beregningene ikke tar tilstrekkelig hensyn til det enkelte skips egenskaper, og vær- og havstrømprognoser ikke er presise nok.

  • Publisert
  • 29. august 2022

Bedre ruteberegning for skipsnæringen

  • Publisert
  • 29. august 2022

Når rederier skal analysere og beregne skipsruter, bruker de ofte eksterne ressurser. Dette hever terskelen for å gjøre endringer på ruter, og å etterprøve den valgte ruten. Kvaliteten på prognosene er ofte for lave, siden beregningene ikke tar tilstrekkelig hensyn til det enkelte skips egenskaper, og vær- og havstrømprognoser ikke er presise nok.

Fjord med grønne fjellsider og sne på fjelltoppene. Innerst i fjorden er det en bygd der det ligger det et cruise skip til kai

Grønn kai skal gi grønn fjord

Geirangerfjorden er et av de mest besøkte turistmålene i Norge. Mange som vil oppleve verdensarvfjorden kommer sjøveien i cruiseskip. I 2022 er det planlagt over 153 anløp av cruiseskip i Geiranger, og inntekten fra tilreisende er livsgrunnlaget for mange av de rundt 200 fastboende i bygda.

  • Publisert
  • 23. august 2022

Grønn kai skal gi grønn fjord

  • Publisert
  • 23. august 2022

Geirangerfjorden er et av de mest besøkte turistmålene i Norge. Mange som vil oppleve verdensarvfjorden kommer sjøveien i cruiseskip. I 2022 er det planlagt over 153 anløp av cruiseskip i Geiranger, og inntekten fra tilreisende er livsgrunnlaget for mange av de rundt 200 fastboende i bygda.

Bruker muggsopp til å lage bærekraftig fiskefôr

Muggsopp kan gjøre avfallsrester om til bærekraftig ingredienser i fiskefôr. Eksperter mener at å bruke muggsopp kan gi ti milliarder mennesker nok mat og klær uten å ødelegge miljøet.

  • Publisert
  • 23. august 2022

Bruker muggsopp til å lage bærekraftig fiskefôr

  • Publisert
  • 23. august 2022

Muggsopp kan gjøre avfallsrester om til bærekraftig ingredienser i fiskefôr. Eksperter mener at å bruke muggsopp kan gi ti milliarder mennesker nok mat og klær uten å ødelegge miljøet.

Tynnere plastfilm reduserte plastforbruket med 27 tonn

Hva skal til for å redusere tykkelsen på plasten i sjømatemballasje uten at det går utover kvaliteten og holdbarheten? Forskningsprosjektet SeaPack fant ut at det er mulig å bruke tynnere plastfilmer og redusere plastforbruket.

  • Publisert
  • 22. august 2022

Tynnere plastfilm reduserte plastforbruket med 27 tonn

  • Publisert
  • 22. august 2022

Hva skal til for å redusere tykkelsen på plasten i sjømatemballasje uten at det går utover kvaliteten og holdbarheten? Forskningsprosjektet SeaPack fant ut at det er mulig å bruke tynnere plastfilmer og redusere plastforbruket.

Hvordan kan vi gjenvinne mer plastavfall fra havbruksnæringen?

Opptil 20 000 tonn plastavfall fra norsk sjøbasert oppdrett blir årlig sortert og sendt til avfallsmottak. Mye av plasten blir energigjenvunnet, det vil si at den blir brent, og den frigjorte energien brukes til varme eller elektrisitet. Forskningsprosjektet CiVaCh skal kartlegge hvordan dagens avfallshåndtering påvirker miljøet, og undersøke hvordan mer av avfallsmaterialet kan gjenbrukes.

  • Publisert
  • 22. august 2022

Hvordan kan vi gjenvinne mer plastavfall fra havbruksnæringen?

  • Publisert
  • 22. august 2022

Opptil 20 000 tonn plastavfall fra norsk sjøbasert oppdrett blir årlig sortert og sendt til avfallsmottak. Mye av plasten blir energigjenvunnet, det vil si at den blir brent, og den frigjorte energien brukes til varme eller elektrisitet. Forskningsprosjektet CiVaCh skal kartlegge hvordan dagens avfallshåndtering påvirker miljøet, og undersøke hvordan mer av avfallsmaterialet kan gjenbrukes.

Ny løsning gir sømløs og enkel elbillading

I 2025 slutter Norge å selge bensin- og dieselbiler. Da vil antallet elbiler på norske veier antageligvis tredoble seg, og ladeløsningene må bli bedre enn de er i dag. Med støtte fra Forskningsrådet skal Powerzeek gjøre det enklere for folk å lade, og samtidig motivere flere til å gå fra fossilt til grønt.

  • Publisert
  • 24. juni 2022

Ny løsning gir sømløs og enkel elbillading

  • Publisert
  • 24. juni 2022

I 2025 slutter Norge å selge bensin- og dieselbiler. Da vil antallet elbiler på norske veier antageligvis tredoble seg, og ladeløsningene må bli bedre enn de er i dag. Med støtte fra Forskningsrådet skal Powerzeek gjøre det enklere for folk å lade, og samtidig motivere flere til å gå fra fossilt til grønt.

Kommuner er en gullgruve for forskere

Kommunene i Norge kan dra stor nytte av et forskningssamarbeid, men også forskerne får noe ut av det. Oslo kommune er med i to forskningsprosjekter som skal se på språk- og skriveutviklingen til de yngste barna.

  • Publisert
  • 8. juni 2022

Kommuner er en gullgruve for forskere

  • Publisert
  • 8. juni 2022

Kommunene i Norge kan dra stor nytte av et forskningssamarbeid, men også forskerne får noe ut av det. Oslo kommune er med i to forskningsprosjekter som skal se på språk- og skriveutviklingen til de yngste barna.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 24. juni 2024, kl. 22.54 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.