Porteføljeanalyse for Utdanning og kompetanse

Prioriteringer som påvirker investeringsvalg

Befolkningens utdanning og kompetanse er et grunnleggende premiss for å nå målene i Forskningsrådets strategi og regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Et av de målrettede samfunnsoppdragene i strategien er å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv. 

Porteføljeplanen for Utdanning og kompetanse har følgende samfunnsmål som på ulike måter vil støtte oppunder målene i strategiene og det målrettede samfunnsoppdraget. Samfunnsmålene vil være avgjørende for investeringsvalgene: 

  1. Grunnopplæringen er fremtidsrettet og av høy kvalitet
  2. Befolkningen har tilgang til gode og fleksible utdannings- og opplæringstilbud gjennom hele livet
  3. Et omstillingsdyktig arbeidsliv med kvalifisert arbeidskraft
  4. En kompetent befolkning som deltar aktivt i samfunnslivet

En nødvendig forutsetning for å realisere porteføljens samfunnsmål er et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem. Et forskningsbasert utdanningssystem og opplæringstilbud med høy kvalitet er en investering i befolkningens kunnskap og kompetanse. Investeringsvalgene begrunnes i porteføljens mål om at:

  1. Sterke forskningsmiljøer utvikler ny kunnskap av høy kvalitet
  2. Aktørene i utdanningssektoren tilbyr forskningsbasert utdanning og opplæring for barn, unge og voksne
  3. Opplæringsaktørene har et godt kunnskapsgrunnlag i utformingen av tilbud for livslang læring 
  4. Politikkutviklere, forvaltning og organisasjoner har tilgang til relevant og kritisk forskning og tar denne i bruk
  5. Forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og opplæringsaktører i samfunn og arbeidsliv samarbeider om kunnskapsutvikling og innovasjonsarbeid

Evalueringen av norsk utdanningsforskning fra i 2019 viser at det har vært en vekst innenfor norsk utdanningsforskning målt i ressursinnsats.[8] Evalueringen konkluderer med at flere institusjoner har god kvalitet og kapasitet i forskningen, og at forskningen i stor utstrekning tas i bruk i kommuner og fylkeskommuner. I rapporten er det samtidig pekt på noen utfordringer. Det er behov for mer publisering på høyt internasjonalt nivå, mer samarbeid nasjonalt og internasjonalt, mer brukerinvolvering, bedre rekruttering og karriereutvikling på ulike nivåer. Evalueringens anbefalinger og resultater gir føringer i diskusjonen om innretting for de videre investeringsvalgene.

Kunnskapsdepartementet har i sin strategi for perioden 2020-2024 synliggjort hvordan departementet vil ivareta sektoransvaret for utdanningsforskning framover og hvilke initiativer og tiltak departementet vil arbeide med å gjennomføre i perioden.[9] Strategien viser til at satsingen på utdanningsforskning har gitt resultater, men at det likevel er fremdeles mye som kan og bør gjøres for å sikre kvalitet og relevans og tilrettelegge for mer bruk av forskning i sektoren.

Tilstandsrapport for høyere utdanning i 2022 har sett nærmere på spørsmålet om mangfold og arbeidsdeling gjennom en analyse av noen generelle kjennetegn ved de høyere utdanningsinstitusjonene.[10] Analysen sier noe om hvor mangfoldig sektoren er og på hvilke områder det er arbeidsdeling både mellom enkeltinstitusjoner og mellom grupper av institusjoner. 

BarnUnge21-strategien peker på behovet for forskning av høy kvalitet og kapasitet til å ta forskning i bruk i praksis. Barn og unge som har utrygge levekår, psykisk uhelse, ikke-fullført utdanning eller som ikke er i arbeid er en samfunnsutfordring. Utenforskap har store kostnader både for den enkelte unge og for samfunnet generelt. Mange utredninger og forslag fremhever behovet for samarbeid, tverrfaglighet og tidlig innsats og dette behovet for en sektovergripende innsats understrekes i Perspektivmeldingen og i BarnUnge21 strategien.

Porteføljens midler forvaltes i tråd med tildelingsbrev og vedtatte planer. Kunnskapsdepartementet oppgir i tildelingsbrevet føringer og satsninger som vil påvirke hvordan den målrettede porteføljen vil se ut.  
Det er svært høy aktivitet knyttet til utvikling av kunnskap for utdanningssektoren og mange utredninger og offentlige dokumenter vil også kunne ligge til grunn for videre investeringsvalg og aktuelle prioriteringer.

Internasjonale trender  

Forskning om utdanning anses ofte som et nasjonalt anliggende. Utdanning og kompetanse inngår likevel indirekte prioriteringene i utlysninger gjennom EU. Dette reflekterer nok at utdanning har mange koblinger til andre politikkområder som EU er engasjert i. Til tross for at utdanning er et nasjonalt ansvar, er det pågående politiske initiativer i EU som oppfordrer landene til å utvikle politikken i en gitt retning uten at det er påkrevd (soft law). Blant annet er 2023/24 utnevnt til European year of skills. Ett annet eksempel er EUs sosialpolitikk, hvor landene i 2017 ble enige om 20 prinsipper for hva som er sosialt rettferdig. Det første prinsippet i The European Pillar of Social rights handler om like muligheter til utdanning, opplæring og livslang læring: 

Everyone has the right to quality and inclusive education, training and life-long learning in order to maintain and acquire skills that enable them to participate fully in society and manage successfully transitions in the labour market.  

I januar 2021 startet EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, opp som en etterfølger av Horisont 2020. En av målsettingene med Horisont Europa er å øke forsknings- og innovasjonssamarbeidet på tvers av sektorer og disipliner, inkludert samfunnsvitenskap og humaniora. Utdanning nevnes på et generelt nivå og ofte i sammenheng med andre områder, for eksempel som forutsetning for demokrati, inkludering og sosial samhørighet, like muligheter, bærekraft, arbeid og sysselsetting og digitalisering. 

Den tematiske klyngen Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn (klynge 2) i Horisont Europa, etterspør særlig fler- og tverrfaglig samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. Det er et mål at klyngene skal være bredere, og gå mer på tvers av fag og sektorer enn hva tilfellet var i H2020. Fokuset er på samfunnsforskning i bredt, inkludert demokratisk styring, ulikhet, arbeid, utdanning, integrering, kultur og sosial innovasjon. Klyngen har tre hovedprioriteringer: Democracy and governance; Cultural Heritage og Social and Economic Transformations.  Innretningen av programmet er i tråd med EUs politikkområder og bærekraftmålene (særskilt bærekraftsmål 4 God utdanning).  Budsjettmessig er klyngen blant de minste av de seks tematiske klyngene i Horisont Europa.

Den første strategiske planen for Horisont Europa legger grunnlaget for utlysningene i perioden 2021-2024. De fleste utlysningene på utdanningsfeltet i klynge 2 er knyttet opp mot området "Social and Economic Transformations". Utdanning blir under dette området i arbeidsprogrammene for 2021/22 og 2023/24 omtalt på følgende måte:

"Education and training are key long-term factors in preventing and reversing inequalities and promoting equal opportunities, inclusion and social mobility. However, the educational outcomes of younger generations are still determined to a large extent by the socio-economic background of their parents rather than by their own potential. Promoting and ensuring inclusion and equity in education and training is thus fundamental in breaking these patterns".

For klyngen Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn nevnes blant annet behovet for nye utdanningsmodeller som kobler kunst og andre disipliner som ingeniørvitenskap, digital teknologi og fysikk. Det fremheves videre at utdanning og opplæring er en av de beste måtene å spre ny kunnskap og utnyttelse av kunnskapen på. Nye former for forskningskommunikasjon skal få ny forskningsbasert kunnskap inn i undervisningsaktiviteter, slik at studenter på alle nivåer kan bringe den nyeste kunnskapen med seg til arbeidsplasser i hele samfunnet. Det var/er flere utlysninger i arbeidsprogrammene for 2021/22 og 2023/2024 knyttet til utdanningsfeltet. Norske forskningsmiljøer har gjort det godt, og det er flere norske partnere og koordinator blant de innvilgende prosjektene. Et eksempel er prosjektet i-MASTER (Integrating Adaptive Learning in Maritime Simulator-Based Education and Training with Intelligent Learning System) som koordineres av Universitetet i Tromsø. Prosjektet ser på hvordan man kan innlemme nye teknologier i maritim utdanning. Universitetet i Sørøst-Norge deltar som partner i prosjektet i tillegg til en norsk bedrift.

[8] Evaluation of Norwegian education research. Forskningsrådet 2018.

[9] Forskning, kunnskapsmegling og bruk. Strategi for utdanningsforskning 2020-2024   

[10] Tilstandsrapport for høyere utdanning 2022_v2.pdf

Meldinger ved utskriftstidspunkt 13. juli 2024, kl. 01.59 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.