Porteføljeanalyse for Utdanning og kompetanse

Publisert 21. sep 2022

Prioriteringer som påvirker investeringsvalg

Porteføljens investeringsmål er forankret i Forskningsrådets strategi 2020-2024. Befolkningens utdanning og kompetanse er et grunnleggende premiss for å nå målene i strategien. Forskningen i porteføljen skal spesielt bidra til strategiens mål om Bærekraftig utvikling og Omstilling i næringsliv og offentlig sektor, og videre til måloppnåelse innenfor de strategiske områdene, og da spesielt til "Helse og velferd" og "Samhørighet og globalisering". Utdanning og kompetanse er forutsetninger for å oppnå de overordnede målsettingene Langtidsplan for forskning høyere utdanning 2019-2028[8] og inngår om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, møte store samfunnsutfordringer og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. I regjeringens langtidsplan inngår høyere utdanning og forskning som forutsetning for en bærekraftig utvikling. Selv om utdanning bidrar til alle bærekraftmålene, er bærekraftsmål 4 God utdanning særlig relevant for porteføljen utdanning og kompetanse.

Porteføljeplanen for Utdanning og kompetanse har følgende samfunnsmål som på ulike måter bygger opp under Forskningsrådets strategi og som er avgjørende for investeringsvalg:

Grunnopplæringen er fremtidsrettet og av høy kvalitet
Befolkningen har tilgang til gode og fleksible utdannings- og opplæringstilbud gjennom hele livet
Et omstillingsdyktig arbeidsliv med kvalifisert arbeidskraft
En kompetent befolkning som deltar aktivt i samfunnslivet

En nødvendig forutsetning for å realisere porteføljens samfunnsmål er et velfungerende forsknings- og innovasjonssystem. Et forskningsbasert utdanningssystem og opplæringstilbud med høy kvalitet er en investering i befolkningens kunnskap og kompetanse. Investeringsvalgene begrunnes i porteføljens mål om at:

Sterke forskningsmiljøer utvikler ny kunnskap av høy kvalitet
Aktørene i utdanningssektoren tilbyr forskningsbasert utdanning og opplæring for barn, unge og voksne
Opplæringsaktørene har et godt kunnskapsgrunnlag i utformingen av tilbud for livslang læring
Politikkutviklere, forvaltning og organisasjoner har tilgang til relevant og kritisk forskning og tar denne i bruk
Forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og opplæringsaktører i samfunn og arbeidsliv samarbeider om kunnskapsutvikling og innovasjonsarbeid

Evalueringen av Norsk utdanningsforskning fra i 2018[9] viser at det har vært en vekst innenfor norsk utdanningsforskning målt i ressursinnsats. Evalueringen konkluderer med at flere institusjoner har god kvalitet og kapasitet i forskningen, og at forskningen i stor utstrekning tas i bruk i kommuner og fylkeskommuner. I rapporten er det samtidig pekt på noen utfordringer. Det er behov for mer publisering på høyt internasjonalt nivå, mer samarbeid nasjonalt og internasjonalt, mer brukerinvolvering, bedre rekruttering og karriereutvikling på ulike nivåer. Evalueringens anbefalinger og resultater gir føringer i diskusjonen om innretting for de videre investeringsvalgene.

Kunnskapsdepartementet har i sin strategi[10] for perioden 2020-2024 synliggjort hvordan departementet vil ivareta sektoransvaret for utdanningsforskning framover og hvilke initiativer og tiltak departementet vil arbeide med å gjennomføre i perioden. Strategien viser til at satsingen på utdanningsforskning har gitt resultater, men at det likevel er fremdeles mye som kan og bør gjøres for å sikre kvalitet og relevans og tilrettelegge for mer bruk av forskning i sektoren.

Tilstandsrapport for høyere utdanning i 2022[11] har sett nærmere på spørsmålet om mangfold og arbeidsdeling gjennom en analyse av noen generelle kjennetegn ved de høyere utdanningsinstitusjonene. Analysen sier noe om hvor mangfoldig sektoren er og på hvilke områder det er arbeidsdeling både mellom enkeltinstitusjoner og mellom grupper av institusjoner.

Porteføljens midler forvaltes i tråd med tildelingsbrev og vedtatte planer. Kunnskapsdepartementet oppgir i tildelingsbrevet føringer og satsninger som vil påvirke hvordan den målrettede porteføljen vil se ut. I tildelingsbrevet for 2021 heter det at programmet Forskning og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT) er det viktigste tiltaket Kunnskapsdepartementet har for utdanningsforskningen. Særskilte prioriteringer som oppgis er:

Forskerinitierte prosjekter, inklusive unge forskertalenter
Forskningssenter for spesialpedagogikk og inkluderende praksis
Forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage, grunnskole og videregående opplæring
Forskning på kvaliteten i fag- og yrkesopplæringen
Forskning om tiltak for livslang læring, barnehageforskning, og forskning på spesialundervisning
Forskning ved grunnskole- og barnehagelærerutdanningene

Det er svært høy aktivitet knyttet til utvikling av kunnskap for utdanningssektoren og mange utredninger og offentlige dokumenter vil også kunne ligge til grunn for videre investeringsvalg og aktuelle prioriteringer. Vi vil legge fram et utdrag av de viktigste her:

Norges Offentlige Utredninger

Stortingsmeldinger

Andre

Internasjonale trender

Forskning om utdanning anses ofte som et nasjonalt anliggende. Utdanning og kompetanse inngår likevel indirekte prioriteringene i utlysninger gjennom EU. Dette reflekterer nok at utdanning har mange koblinger til andre politikkområder som EU er engasjert i. På tross av at utdanning er et nasjonalt ansvar, er det pågående politiske initiativer i EU som oppfordrer landene til å utvikle politikken i en gitt retning uten at det er påkrevd (soft law). Ett eksempel er EUs sosialpolitikk, hvor landene i 2017 ble enige om 20 prinsipper for hva som er sosialt rettferdig. Det første prinsippet i The European Pillar of Social rights handler om like muligheter til utdanning, opplæring og livslang læring:

Everyone has the right to quality and inclusive education, training and life-long learning in order to maintain and acquire skills that enable them to participate fully in society and manage successfully transitions in the labour market.

I januar 2021 startet Horisont Europa opp som en etterfølger til Horisont 2020. En av målsettingene med Horisont Europa er å øke forsknings- og innovasjonssamarbeidet på tvers av sektorer og disipliner, inkludert samfunnsvitenskap og humaniora. Utdanning nevnes på et generelt nivå og ofte i sammenheng med andre områder, for eksempel som forutsetning for demokrati, inkludering og sosial samhørighet, like muligheter, bærekraft, arbeid og sysselsetting og digitalisering.

Den tematiske klyngen Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn etterspør særlig fler- og tverrfaglig samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning. Det er et mål at klyngene skal være bredere, og gå mer på tvers av fag og sektorer enn hva tilfellet var i H2020. Fokuset er på samfunnsforskning i bredt, inkludert demokratisk styring, ulikhet, arbeid, utdanning, integrering, kultur og sosial innovasjon. Klyngen har tre hovedprioriteringer: Democracy and governance; Cultural Heritage og Social and Economic Transformations. Innretningen av programmet er i tråd med EUs politikkområder og bærekraftmålene (særskilt bærekraftsmål 4 God utdanning). Budsjettmessig er klyngen den minste av de seks klyngene.

Den første strategiske planen for Horisont Europa (2021-2024) er under utarbeiding og skal gi grunnlag for utlysninger i 2021. For klyngen Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn nevnes blant annet behovet for nye utdanningsmodeller som kobler kunst og andre disipliner som ingeniørvitenskap, digital teknologi og fysikk. Det trekkes også frem at digital transformasjon (inkludert artificial intelligence (AI), data analytics og blockchain) gir nye muligheter for innovasjon i utdanning og opplæring. I planens avsnitt om støtte til forsknings- og innovasjonspolitiske prioriteringer er kopling av kunnskap mellom forskning, næringsliv og utdanning ett av seks hovedpunkter. Denne koplingen skal sikres gjennom hele utformingen av Horisont Europa. Det fremheves videre at utdanning og opplæring er en av de beste måtene å spre ny kunnskap og utnyttelse av kunnskapen på. Nye former for forskningskommunikasjon skal få ny forskningsbasert kunnskap inn i undervisningsaktiviteter, slik at studenter på alle nivåer kan bringe den nyeste kunnskapen med seg til arbeidsplasser i hele samfunnet.

[8]Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-202

[9]Evaluation of Norwegian education research. Forskningsrådet 2018

[10]Forskning, kunnskapsmegling og bruk. Strategi for utdanningsforskning 2020-2024

[11]Tilstandsrapport for høyere utdanning 2022_v2.pdf

Meldinger ved utskriftstidspunkt 6. juni 2023, 11:29 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.