Porteføljeanalysen for Utdanning og kompetanse

Vurderinger av fornyet innsats

En gjennomgang av porteføljen viser hvordan bruk av ulike støtteformer og virkemidler mobiliserer forskermiljøer, aktører og interessenter og gir nye prosjekter av høy kvalitet som bidrar til ny kunnskap for utdanning og arbeidsliv, kompetanse, utvikling og innovasjon.

Analysen og tallmaterialet som ligger til grunn for analysen, sett opp mot trender, behov og samfunnsutvikling, viser et behov for styrket innsats på noen områder av porteføljen Utdanning og kompetanse. Det er behov for å styrke forskningsinnsatsen videre for å kunne tilby et solid kunnskapsgrunnlag på alle nivåer i utdanningen. En fornyet innsats innebærer nye innretninger på enkelte områder samt videreføringer av pågående innsats.

Forskningsrådet skal gjennom porteføljestyringen fortsatt bidra til investeringer av høy kvalitet gjennom åpne utlysninger og samtidig innrette relevante utlysninger for å sikre at målene i porteføljeplanen oppnås jf. porteføljeplan for Utdanning og kompetanse.

Med et samfunn og arbeidsliv i stadig endring er det økt behov for relevant kunnskap og kompetanse. En økning i grupper som står utenfor arbeidslivet, spesielt personer med lav kompetanse, unge uten tilknytning til utdanning og arbeid og innvandrere, viser at vi står ovenfor utfordringer det trengs mer kunnskap og forskning om. Det er utviklet flere strategier samt utført offentlige utredninger, men forskningsinnsatsen i kjølvannet av de store problemstillingene som er behandlet er svært begrenset. Det er behov for helhetlig og tverrgående satsing for et bedre kunnskapsgrunnlag og mer forskning om kompetanseutvikling og på hvilken måte ulike tiltak får samfunnsmessige, institusjonelle og individuelle effekter. For å produsere kunnskap av høy kvalitet er det behov for å utvikle både forsknings- og innovasjonskapasiteten og kvaliteten på feltet. Samarbeid mellom forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv må stå sentralt. Porteføljene i Forskningsrådet bør også samarbeide på feltet.

BarnUnge21-strategien peker på behovet for forskning av høy kvalitet og kapasitet til å ta forskning i bruk i praksis. Barn og unge som har utrygge levekår, psykisk uhelse, ikke fullført utdanning eller er i arbeid er en samfunnsutfordring. Utenforskap har store kostnader både for den enkelte og for samfunnet. Mange utredninger og forslag fremhever behovet for samarbeid, tverrfaglighet og tidlig innsats. Behovet for sektovergripende innsats understrekes i Perspektivmeldingen og i BarnUnge21 strategien. Det er behov for et solid og fremtidsrettet kunnskapsgrunnlag for å oppnå gode løsninger. Et inkluderende felleskap i utdanningssektoren som gir muligheter for alle barn og unge er av stor betydning for å hindre frafall i skolen og sikre sysselsetting. Utdanningssektoren har her et stort ansvar, som den deler med andre sektorer. Forskning på mangfold og inkluderende praksis er derfor viktig for å forebygge utenforskap. Forskningsfeltet er kompleks og det er derfor behov for å jobbe på tvers av helse, utdanning og velferdssektorer og tjenester. Utdanningsforskningen må bidra i å frembringe ny kunnskap om sektorovergripende forhold og styrke dialogen mellom forskere og brukere av forskningen. Det vil være aktuelt å samarbeide med andre porteføljer i Forskningsrådet på området.

Forskningsrådet skal være i front for å fremme kjønnsbalanse og kjønn- og mangfoldsperspektiver i forskning og innovasjon, både nasjonalt og internasjonalt. Porteføljen Utdanning og kompetanse kan styrke prosjektporteføljen med en større bevissthet rundt prosjekter der kjønn og mangfold inngår, enten som variabel, perspektiv eller er hovedproblemstilling. Vi trenger solid kunnskap om de nye likestillings- og mangfoldsutfordringene i ulike samfunnssektorer, som grunnlag for å forstå vår egen tid og som fundament for å utvikle politikk og tiltak.

Forskning om digitalisering av og i utdanningssektoren er viktig for å sikre at tilgjengelig teknologi gir merverdi i utdanningen. Digital kompetanse i alle instanser og nivåer er nødvendig for å sikre en systematisk bruk av teknologi for å nå mål om faglig læring. Pandemien har presset frem en økt bruk av digitale læringsarenaer og nye arbeidsformer på alle utdanningsnivåene og i arbeidslivet. Forskning på digitalisering i utdanning kan gi et godt kunnskapsgrunnlag for å utvikle nye læringsprosessesser, læringsressurser og undervisningspraksiser. Her er det behov for et forskningsløft.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 7. oktober 2022, 02.21 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.