Porteføljeanalysen for Utdanning og kompetanse

Utvalgte innsatsområder

Mens det hittil i porteføljeanalysen er brukt statistikkgrunnlag for hele porteføljen, vil dette kapitlet gå i dybden på tre utvalgte innsatsområder: PROFESJON, forskning ved grunnskole- og barnehagelærerutdanningene og innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Alle tre innsatsområder har pågått over flere år og det er derfor hensiktsmessig å gjennomgå innsatsen som har vært gjort. Datagrunnlaget er utelukkende hentet fra innkomne søknader og bevilgede søknader til de respektive innsatsområdene tilbake i tid. En gjennomgang av innsatsen vil potensielt gi grunnlag for vurdering av hvilke virkemidler som videreføres og hvor det er behov for fornyelse.

Profesjon

Forskningsrådet etablerte i 2016 en ny satsing, Forskningskompetanse i utvalgte profesjonsutdanninger PROFESJON. Satsingen er rettet mot fire utdanningsgrupper: Helse- og velferdsutdanninger, lærerutdanning, ingeniørutdanning og økonomisk-administrative utdanninger. PROFESJON skal bidra til å realisere målene i strukturmeldingen for universitets- og høgskole-sektoren, Meld. St. 18 (2014-2015) Konsentrasjon for kvalitet[4] og har med dette som mål å bidra til et velfungerende forsknings- og utdanningssystem.

Siden etablering av satsingen i 2016 og frem til 2021 har det vært gjennomført to utlysninger på til sammen 190 mill. kroner:

  • 2017: Institusjonsforankret strategisk prosjekt (90 mill. kroner). HELSEVEL og FINNUT
  • 2019: Annen støtte (forløperen til Kompetanse- og samarbeidsprosjekt KSP - 100 mill. kroner)

Utlysningen av forskerskoler i 2021 er beskrevet over.

Utlysningene i PROFESJON har vært samfinansiert med FINNUT og HELSEVEL der PROFESJON har bidratt med 15 mill. kroner til hvert av de øvrige budsjettformålene. Til sammen ble det lyst ut 170 mill. kroner i 2017 og 180 mill. kroner i 2019, hvorav henholdsvis 90 og 100 mill. kroner fra PROFESJON. porteføljer og Forskningsrådet mottok til sammen 33 søknader, hvorav 12 fikk bevilgning. Antall søknader og innvilgede prosjekter fordelte seg slik:

År

Søknadstype

Helse & velferds-utd.

Lærer-utd.

Ingeniør- utd.

Øk-adm. utd.

Sum alle utdanninger

2017

Institusjonsforankret strategisk prosjekt (ISP)

 

23/5

 

16/4

 

13/3

 

10/3

 

62/15

2019

Annen støtte (forløper til KSP)

 

12/2

 

18/5

 

8/4

 

5/2

 

33/13

Tabell 1 Antall søknader og bevilgede prosjekter etter utdanningsområde, 2017-2022. Antall utlyste

Fra 2017 til 2019 var det en nedgang i antall søknader fra 2017 til 2019 innenfor alle utdanningsgruppene unntatt lærerutdanningen. En gjennomgang i 2020 viste at mulige årsaker til nedgangen i antallet søknader i 2019 kan være at utlysningen var utydelig og lite synlig, og at den derfor ikke nådde like godt frem til alle målgruppene[5].

Bevilgningene i 2017 og 2019 har gått til forskningsprosjekter, henholdsvis Institusjonsforankret strategisk prosjekt (ISP) og Annen støtte/forløperen til Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP). Begge utlysningene ble samordnet med HELSEVEL og FINNUT. En andel av satsingen tilsvarende en årlig bevilgning på 5 mill. kroner til helse- og velferdsutdanningene ble både i 2017 og 2019 lyst ut og behandlet av Porteføljestyret for velferd, kultur og samfunn. I 2017 ble bevilgningsvedtak til lærerutdanningen fattet i programstyret for FINNUT, mens et bevilgningsutvalg fattet vedtak innenfor ingeniørutdanning og økonomisk-administrative utdanninger. I 2019 ble de tre sistnevnte utdanningene lyst ut og behandlet i Porteføljestyret for utdanning og kompetanse. Bevilgningene til Helse og til lærerutdanningen er ikke merket PROFESJON i statistikken fordi de er integrert i andre budsjettformål (HELSEVEL og FINNUT) og inngår derfor ikke i statistikkgrunnlaget her.

Siden satsingen ble etablert har de årlige prosjektbevilgningene økt fra ca. 10 mill. kroner i 2018 til nær 28 mill. kroner i 2021.

Oversikt 1 Bevilgninger fra PROFESJON til økonomisk-administrative utdanninger og ingeniørutdanning 2018 – 2021.

Bevilgningene er ikke merket etter utdanningsgrupper. Både lærerutdanning og økonomisk-administrative utdanninger finner vi hovedsakelig innenfor de samfunnsvitenskapelige fagområdene, mens teknologiutdanningene sorterer både under teknologi og matematikk og naturvitenskap. Samlet for det to utlysningene ser det ut til at ingeniørutdanningene har fått størst uttelling med en samlet bevilgning på nær 18 mill. kroner til MNT-fagene i 2021. Det er særlig bevilgningene fra utlysningen i 2019 som gjør utslag. Til sammenlikning var de samlede bevilgningene til samfunnsvitenskapene, som hovedsakelig omfatte økonomisk-administrative utdanninger, på litt under 10 mill. kroner i 2021.

Oversikt 2 Bevilgninger fra PROFESJON 2018 – 2021 til økonomisk-administrative utdanninger og ingeniørutdanning fordelt på fagområder.

De 12 aktive prosjektene innen økonomisk-administrative utdanninger (fem) og ingeniørutdanning (sju), er fordelt på til sammen sju institusjoner, herav én høyskole og fire nye universiteter. To prosjekt er forankret i en vitenskapelig høyskole (NHH). Ett av de to prosjektene forankret ved NTNU sorterer under avdeling Gjøvik, som frem til 2015 var en høyskole. Dersom vi legger til grunn at behovet for å bygge kunnskapsgrunnlag og forskningskompetanse er større ved høyskoler og tidligere høyskolemiljøer, enn ved de "gamle" universitetene og vitenskapelige høyskolene, tyder oversikten på at satsingen har truffet godt på målene.

Prosjektansvarlig institusjon

Antall prosjekter

OsloMet

2

NTNU

2

Universitetet i Agder

2

Norges handelshøyskole

2

Høgskulen på Vestlandet

2

Universitetet i Sørøst-Norge

1

Nord universitet

1

Sum prosjekter

12

Tabell 2. Bevilgede prosjekter fra PROFESJON til økonomisk-administrative utdanninger og ingeniørutdanning.

[4]Meld. St. 18 (2014-2015) - regjeringen.no

[5]Jf. gjennomgang i sak nr. 22/2020.

Forskning ved grunnskole- og barnehagelærerutdanningene

Om utlysningene

Forskningsrådet har utviklet og styrket FoU-kompetansen i lærerutdanningene gjennom målrettet innsats i programmer/budsjettformål som Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning – PRAKSISFOU 2005-2010, Praksisrettet utdanningsforskning - PRAKUT 2010-2014 og Forsknings og innovasjon i utdanningssektoren – FINNUT (fra 2014). Prosjektene skulle være praksisrettede og ha forpliktende samarbeid med skoler og barnehager/kommuner. Det var en forutsetning at lærerutdanningsinstitusjoner skulle være aktive partnere i alle prosjekter som fikk støtte. Dette er avsluttede prosjekter som ikke er med i statistikkgrunnlaget. Pågående innsats bygger på erfaringer herfra.

Fra 2017 har innsatsen vært spesielt konsentrert om grunnskolelærerutdanningene (GLU 1-10). Dette har vært en del av oppfølgingen av strategien "Lærerutdanning 2025" som skal bidra i styrkingen av grunnskolelærerutdanningen med overgangen til integrert master. Utlysningen av midler til forskning ved grunnskolelærerutdanningen ble utarbeidet etter føringer i oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet av 2017[6]. Satsingen har vært koordinert og styrket med midler fra PROFESJON i 2017 og 2019. Videre er det i tillegg øremerket midler til barnehagelærerutdanningen jf. Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev for 2021[7]. Utlysningene er utformet på bakgrunn av oppdragsbrev og erfaringer fra tidligere utlysninger og tildelinger hvor formålet har vært å styrke forskningen ved lærerutdanningen.

Konkurransearenaen har vært avgrenset slik at kun institusjoner som tilbyr grunnskolelærerutdanning (1-10) har vært invitert til å søke, og ifra 2021 har også barnehagelærerutdanning vært invitert til å søke utlysningen. I 2021 ble utlysningens ramme økt.

Vi vil se nærmere på resultater fra innsatsen fra og med 2017 med henhold til hvordan prosjekttildelingene fordeler seg på de ulike institusjonene og hvordan satsingen er med å styrke grunnskolelærerutdanningene og de strategisk viktige forskningsområdene her. Det er for tidlig å si så mye om prosjektene som er ved barnehagelærerutdanningene i og med at vi bare har en utlysning inkluderer barnehagelærerutdanningen.

Sammendrag av de gjennomførte utlysningene og vurdering av videre innsats

Fra 2017 har det blitt gjennomført årlige utlysninger. For å styrke forskningsinnsatsen ved lærerutdanningene og nå målene i satsingen har søknadstypene Institusjonsforankret strategisk prosjekt (ISP) og Kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP) vært benyttet.
Tabellen under gir en oversikt over utlysningene av midler til forskning ved grunnskole- og barnehagelærerutdanning i perioden 2017-2021, hvilke budsjettformål midlene er fra, antall søknader og bevilgede prosjekter (beløpene er i mill. kr):

 År

Totalt utlyst beløp:

Beløp fra FINNUT

Beløp fra PROFESJON

Søknadstype

Utdanning

Antall søknader

Prosjekt-bevilgning

2017

50

35

15

ISP

GLU

16

4 GLU

2018

45

45

 

ISP

GLU

24

5 GLU

2019

50

35

15

KSP (forløper)

GLU

18

8 GLU

2020

40

40

 

KSP

GLU

10

3 GLU

2021

72

72

 

KSP

GLU/BLU

31

3 GLU/3 BLU

Tabell 3 Utlysninger av midler til forsknings ved grunnskole- og barnehagelærerutdanningene

Tabellen viser at Forskningsrådet har mottatt totalt 99 søknader. Det er til sammen tildelt midler til 26 prosjekter. Dette gir en gjennomsnittlig innvilgelsesrate på 26 prosent. Dette betyr at miljøene har mobilisert godt og sendt mange søknader til utlysningene. Mobiliseringen ved barnehagelærerutdanningene viste seg også være svært god da disse ble inkludert. Søknadene i 2021-utlysningen fordelte seg med en tredjedel fra barnehagelærerutdanning og to tredjedeler fra grunnskolelærerutdanningen.
Porsjektporteføljen består av 23 prosjekter ved grunnskolelærerutdanningen og tre ved barnehagelærerutdanningen. Noen av prosjektene er imidlertid avsluttet, men er likevel med i oversikten under. I tabellen gir vi en oversikt over prosjektansvarlige institusjoner og antall prosjekter:

Prosjektansvarlig institsujon

Antall prosjekter

Høgskolen på Vestlandet

4

NTNU

4

USN

4

Høgskolen i Østfold

2

Høgskolen i Volda

1

Universitetet i Stavanger

2

OsloMet

6

Høgskolen i innlandet

1

Norges arktiske universitet

1

Dronning Mauds minne høgskole

1

 

26

Tabell 4 Prosjektansvarlige institusjoner og antall prosjekter

Prosjektene fordeler seg ujevnt mellom de ulike institusjonene. Det er flere lærerutdanningsinstitusjoner som så langt heller ikke har nådd opp i konkurransen eller har sendt søknader til noen av utlysningene. Det er færrest prosjekter i nord og flest konsentrert rundt Oslo-regionen. Dette gjenspeiler til dels institusjonenes beliggenhet og størrelse.

Når vi ser på antall søknader som er innsendt per institusjon, kan vi se at noen institusjoner har sendt mange søknader og at de som har sendt flest søknader også har høyest innvilgelsesprosent. Det er også mange som har forbedret søknadene ved avslag og sendt søknaden på nytt året etter. Flere av de bevilgede søknadene har vært sendt inn på nytt og vært forbedret etter avslag. Nivået på søknadene har økt, og det viser seg at denne innsatsen har hatt god effekt med henhold til å øke evnen til å utvikle gode forskningsprosjekter. Ikke alle institusjoner har fått like stor uttelling.

Prosjektporteføljens sammensetning med henhold til fag og innhold er god. Alle prosjektene er relevante for lærerutdanningene og arbeidet her, og er innen fagene pedagogikk og fagdidaktikk, humanistiske fag og naturvitenskapelige fag. Når vi ser nærmere på hva prosjektene omhandler finner vi fire om fagdidaktikk i matte, to i naturfag, seks prosjekter som belyser norsk/lesing/skriving, to i musikk og ett prosjekt om engelsk. Fem prosjekter handler om lærerutdanning og profesjonsutøvelse i sektoren, tre har digitalisering og AI teknologi som tema og tre prosjekter ser på spørsmål om demokrati og rasisme. Ved videre utlysninger vil det være aktuelt å fortsatt spørre etter forskning som er av strategisk betydning for lærerutdanningen.

Kjønnsbalansen i prosjektporteføljen bør forbedres, da det kun er tre av de 26 prosjektene har mannlig prosjektledelse.

Målrettet innsats over flere år har gitt uttelling og det er gode grunner til å anbefale tilsvarende innsats for flere lærerutdanninger. Imidlertid er det noe skjevhet mellom miljøene som når opp i konkurransen. Det kan vurderes om det er behov for å diskutere den videre institusjonelle og geografiske fordelingen av prosjekter og om det kan gjøres justeringer i utlysningene slik at flere institusjoner får muligheter til å nå opp i konkurransen om midler.

[6]Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 2017 (regjeringen.no)
[7]tildelingsbrev-til-norges-forskningsrad-for-2021-.pdf (regjeringen.no)

Innovasjon i offentlig sektor og vurdering av videre innsats

Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor skal utløse FoU-aktivitet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping i sektoren og hos sektorens brukere. Innenfor utdanning kan offentlige enheter og virksomheter i stat og kommune/fylkeskommune som driver forvaltning og tjenesteyting på utdanningsområdet, søke om midler. Disse må ha med seg partnere som forskningsmiljøer, andre offentlige virksomheter, næringsliv eller interesseorganisasjoner.

FINNUT var blant Forskningsrådets piloter for virkemiddelet Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor og har lyst ut midler til brukerstyrt forskning siden 2015. Målet er å styrke forskningens rolle i utviklings- og innovasjonsarbeid samt bidra til nytenkning. Prosjektene skal bidra til å løse aktuelle utfordringer i utdanningssektoren knyttet til (A) læringsprosesser, vurderingsformer og læringsutbytte, (B) praksis, profesjonsutøvelse og kompetanseutvikling, og (D) styring, ledelse, organisering og resultatoppnåelse.

Siden 2015 har Forskningsrådet mottatt 163 søknader til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor til budsjettformålet FINNUT. Under følger en tabell som viser utlysningene per år, utlysingenes prioritering, antall søknader fordelt på grunnopplæring og høyere utdanning og vedtatte prosjektbevilgninger. Det er i tidsrommet 2015-2021 totalt tildelt midler til 28 prosjekter.

Utlysningene ble utformet slik at den ga åpning for både forskningsbasert innovasjon og innovasjon med forskermedvirkning. Fra 2015 til 2017 ble det utlyst midler om innovasjon i alle deler av utdanningssektoren. I denne perioden fikk vi inn en overvekt av søknader fra universitets- og høgskolesektoren. Søknadene herfra fikk gjennomgående høyere karakterer enn søknadene om innovasjon i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Utlysningen i 2018 prioriterte derfor barnehageeiere og skoleeiere, og tilrettela konkurransearenaen bare for disse, med ønske om et løft til denne delen av utdanningssektoren og å styrke forskningens rolle i utviklings- og innovasjonsarbeidet her.

Fra 2019 ble utlysningssyklusen av Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor med midler fra FINNUT endret. Nå lyses det ut annet hvert år, og det var dermed ingen utlysning i 2020.

I 2021 var søkningen til utlysningen spesielt svak og helt annerledes enn de forutgående årene, hvor søkningen har vært god. Prosjekttypen krever innsats om samarbeid mellom forskere og aktører i sektoren. Mobilisering av aktørene og deres aktuelle rammer er avgjørende for mulighetene for å utvikle søknader. I lys av pandemien, nedstenging, konsekvenser av store utfordringer knyttet til hjemmeundervisning osv. er det grunn til å tro at skole- og barnehageeiers prioriteringer har vært annerledes, og at dette er noe av grunnen til at det det er færre søknader i 2021. Det er grunn til å anta at dette ikke vil være situasjonen framover.

Per i dag består tolv prosent av prosjektporteføljen til utdanning og kompetanse av Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Dette er en nedgang fra 2020 på 7 prosent. Søknadstypen benyttes for at sektorens innovasjonsarbeid i enda større grad skal forankres i forskning, og at forskningen som finansieres skal være aktuell for sektoren. Innsatsen her har betydning for porteføljens sammensetning. Innsatsen gjør at fordelingen av FoUoI, er jevnere og medvirker til at vi har en bredere fordeling av prosjekteierskap samt større muligheter for at forskningen kommer til anvendelse. Utlysningene av kompetanse- og samarbeidsprosjekter med brukermedvirkning og utlysningene av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor, bidrar til å styrke samarbeidet mellom utdanningssektoren og forskningsmiljøene. At forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner samarbeider om kunnskapsutvikling og innovasjonsarbeid er et viktig mål for arbeidet med porteføljen Utdanning og kompetanse.

Totalt har 28 søknader blitt innvilget og det ble søkt om 173 mill. kroner. Av de 28 søknadene er 19 prosjekter fremdeles aktive, mens ni prosjekter er fullførte. Prosjektene dekker hele utdanningssektoren, men flertallet av de innvilgede søknadene er rettet mot grunnskolen og høyere utdanning. I tillegg er det noen prosjekter om videregående opplæring og barnehage. Innovasjonsprosjektene er brukerstyrte og ledes i hovedsak av kommuner, fylkeskommuner, samt aktører i UH-sektoren.

Innovasjonsprosjektene innen utdanningsforskningsfeltet preges av mangfold og stor spennvidde, og omhandler blant annet læringssystemer, vurderingsverktøy, veiledningsmetoder og undervisningspraksiser. En betydelig del av prosjektene bidrar til utvikling og implementering av teknologiske nyvinninger som virtual reality (VR), applikasjoner og fjernundervisning for å heve kvaliteten og læringsutbytte i et stadig mer digitalt utdanningssystem. Andre prosjekter bidrar med å effektivisere styring og ledelse i sektoren.

Prosjektansvarlig institusjon

Antall prosjekter

Asker kommune

1

Bergen kommune

1

Bærum kommune

2

Kulturtanken

1

Nord Universitet

1

NTNU

1

Oslo kommune

3

OsloMet

1

Randaberg kommune

1

Rogaland fylkeskommune

2

Rødøy kommune

1

Statsforvalteren Innlandet

1

Stavanger kommune

1

Time kommune

1

Trondheim kommune

2

Trøndelag fylkeskommune

1

Universitetet i Bergen

1

Universitetet i Oslo

3

Universitetet i Tromsø

1

Vennesla kommune

1

Viken kommune

1

Tabell 5: Oversikt over prosjektporteføljen

Gjennom flere år har Forskningsrådet gjort en særlig innsats rettet mot innovasjon i utdanningssektoren og som del av dette lyst ut midler til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor for å styrke forskningens rolle for sektorens utviklings- og innovasjonsprosesser.

På tross av lav søkning i 2021 har det vært god utvikling av prosjektporteføljen av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor, det har vært gjort et stort mobiliseringsarbeid og porteføljen har fått flere brukerstyrte prosjekter som eies av utdanningssektoren. Det er grunn til å anta at satsingen har bidratt til å koble forskning, utvikling og innovasjon i sektoren. I det videre arbeidet vil det være aktuelt å diskutere om man igjen skal utvide utlysningene til å også adressere innovasjon i høyere utdanning og på denne måten åpne utlysningene for å gjelde alle nivåer i utdanningssektoren. Det vil også være nødvendig å mobilisere sektoren i arbeidet med utvikling av søknader.

 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 7. oktober 2022, 00.55 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.