Porteføljeanalysen for Utdanning og kompetanse

Fordeling på fag og fagdisipliner

Den samlede porteføljen omfatter forskning og innovasjon innenfor flere fagdisipliner. Samfunnsvitenskapelige fag utgjør mesteparten av den samlede porteføljen. Denne kategorien omfatter mange fag. Pedagogiske fag utgjør den største andelen, men også psykologi og økonomi er representert innen samfunnsvitenskapelige fag. Dette samsvarer godt med NIFUs seneste kartlegging[3] som oppgir at om lag 75 prosent av utdanningsforskningen skjedde innenfor samfunnsvitenskapelige fag, hvorav 55 prosent av forskningen sorterer under pedagogiske fag. Dette betyr at Forskningsrådets innsats gjenspeiler den nasjonale forskningsinnsatsen på utdanningsfeltet når det gjelder fordeling på fagdisipliner. Flere av prosjektene i porteføljen er tverr- og flerfaglige. Til orientering vil ikke andelen av disse prosjektene komme fram i dette statistikkgrunnlaget, men det kommer fram hvilke fag som er representert i prosjektene og prosjektporteføljen totalt.

Figur 1.5.1. Samlet innsats innen fagområder og fordeling innad samfunnsvitenskap.

Fordeling på fag og fagdisipliner

Den samlede porteføljen omfatter forskning og innovasjon innenfor flere fagdisipliner. Samfunnsvitenskapelige fag utgjør mesteparten av den samlede porteføljen. Denne kategorien omfatter mange fag. Pedagogiske fag utgjør den største andelen, men også psykologi og økonomi er representert innen samfunnsvitenskapelige fag. Dette samsvarer godt med NIFUs seneste kartlegging[3] som oppgir at om lag 75 prosent av utdanningsforskningen skjedde innenfor samfunnsvitenskapelige fag, hvorav 55 prosent av forskningen sorterer under pedagogiske fag. Dette betyr at Forskningsrådets innsats gjenspeiler den nasjonale forskningsinnsatsen på utdanningsfeltet når det gjelder fordeling på fagdisipliner. Flere av prosjektene i porteføljen er tverr- og flerfaglige. Til orientering vil ikke andelen av disse prosjektene komme fram i dette statistikkgrunnlaget, men det kommer fram hvilke fag som er representert i prosjektene og prosjektporteføljen totalt.

Figur 1.5.1. Samlet innsats innen fagområder og fordeling innad samfunnsvitenskap.

Fordeling på temaområder

Investeringene som gjøres av porteføljestyret og forskningen som finansieres skal frambringe relevant kunnskap som kan bidra til samfunnets håndtering av sentrale samfunnsutfordringer. Porteføljen omfatter FoUoI innenfor hele utdanningsløpet; fra barnehage til høyere utdanning og læring i samfunn og arbeidsliv. Forskningen om utdanning og kompetanse er tverrsektoriell. Prosjektene kategoriseres i bredt definerte tematiske områder:

  • Undervisning og læring: Forskning og innovasjon på mål, innhold, metode og praksis for undervisning og læring i utdannings- og opplæringsinstitusjoner og i arbeidslivet.
  • Profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse: Forskning og innovasjon om og i profesjonsutdanning og forskning på profesjonsutøvelse. Merkingen er avgrenset til profesjoner med kortere utdanning på høyere nivå (dvs. ikke fagskoler e.l.).
  • Ledelse, organisering og styring i utdanningssektoren: Forskning og innovasjon på politiske, juridiske og økonomiske forhold knyttet til ledelse, organisering og styring i utdanningssektoren, på system og institusjonsnivå.
  • Utdanning og kompetanse i samspill med arbeids- og samfunnsliv: Forskning og innovasjon på individuelle og samfunnsmessige forutsetninger for, og effekter av, deltakelse i utdanning.

Undervisning og læring er det største tematiske området i porteføljen med en ressursinnsats på 40 prosent. Vel en fjerdedel (27 prosent) går til Profesjonsutdanning og profesjonsutøvelse, og 22 prosent går til Utdanning i samspill med arbeids- og samfunnsliv. Forskning på ledelse og organisering i utdanningssektoren er svakest representert i porteføljen med 11 prosent.

Figur 1.8 Samlet innsats innenfor Utdanning og kompetanse fordelt på temaområder. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2021. Kilde: Forskningsrådet

NIFU har i sin kartlegging av den nasjonale ressursinnsatsen også en kartlegging av de tematiske innsatsområdene. Disse er nesten sammenfallende med Forskningsrådets kategorier. Til sammenligning med Forskningsrådets tall utgjorde den nasjonale forskningsinnsatsen knyttet til temaet undervisning, læring og utvikling den klart største andelen med 70 prosent av ressursinnsatsen ifølge den nasjonale kartleggingen. De resterende tre temaene i NIFUs kartlegging; forholdet mellom utdanningssystem, hjem og arbeidsliv og politikk og styringssystemer samt økonomi, organisasjon og ledelse fordeler seg tilnærmet likt med Forskningsrådets tall, med i underkant av ti prosent hver. Dette betyr at Forskningsrådets innsats gjenspeiler den nasjonale ressursinnsatsen nokså likt innen utdanningsforskning. Men innsatsen mot utdanning i samspill med arbeids- og samfunnsliv er større i Forskningsrådet enn i den nasjonale kartleggingen fra NIFU.

Fordeling på utdanningsnivå

Forskningsrådet finansierer prosjekter som omhandler alle nivåer i utdanningssektoren og forskningen skal være relevant for alle sektorer, fra barnehage til høyere utdanning og videre til samfunn og hele bredden av arbeidslivet. Imidlertid er det kun prosjekter finansiert av budsjettformålet FINNUT som inngår i statistikkgrunnlaget for analysen av utdanningsnivå. Vi har foretatt en kategorisering av prosjektene finansiert av FINNUT som viser at det er flest prosjekter om grunnskole og høyere utdanning og færre om voksnes læring, yrkesfag og fagskoler. De siste tre årene har det vært en klar vekst i forskning om høyere utdanning og grunnskole innen porteføljens investeringer. Noe av veksten til forskning på høyere utdanning kan blant annet skyldes utlysninger av midler til evaluering av strukturreformen og til forskning ved grunnskolelærerutdanningene som begge ligger under FINNUT. Barnehageforskningen har holdt seg nokså stabil, med noe økning siden 2020. Det kan ha sammenheng med at forskning ved barnehagelærerutdanningene ble inkludert i utlysning av kompetanse- og samarbeidsprosjekter. I tillegg finansierer Forskningsrådet to barnehagerelevante forskningssentre. Når det gjelder innsats på fag – og yrkesopplæring så har det ikke vært en spesifikk prioritering ved utlysningene av midler fra porteføljen for Utdanning og kompetanse til dette. Det, i kombinasjon med at feltet har en kortere forskningstradisjon, kan forklare hvorfor nettopp dette utdanningsnivået er svakt representert. Feltet er representert i prosjektporteføljen med to brukerstyrte og et forskerstyrt prosjekt.

Figur 1.6. Målrettet innsats innenfor Utdanning kompetanse. Aktivitetsspesifikke merkinger – utdanningsnivå. Revidert budsjett. Mill. Kroner. 2018-2021. Kilde: Forskningsrådet.

NIFU har i sin kartlegging av den nasjonale ressursinnsatsen også en kartlegging av utdanningsnivåene. Disse er nesten sammenfallende med Forskningsrådets kategorisering av utdanningsnivå. Sammenlignet med den nasjonale ressursinnsatsen er Forskningsrådets innsats nokså lik, men Forskningsrådets innsats er noe større når det gjelder forskning om grunnopplæringen og voksnes læring.

Anvendelsesområdene

Kunnskapsgrunnlaget som porteføljen støtter og utvikler er ikke avgrenset med tanke på anvendelsesområde. Kunnskapen prosjektene frembringer vil være aktuell for all samfunnsutvikling. Forskningen er relevant for alle sektorer, fra barnehage til høyere utdanning og videre til samfunn og hele bredden av arbeidslivet. Forskningen er av spesiell interesse for aktører og interessenter knyttet til politikk og forvaltningsområder innenfor utdanning, læring og kompetanseutvikling. Kunnskapen kan anvendes på alle nivåer i utdanningssystemet og bidrar inn i utviklings- og innovasjonsprosesser.

For forskningsprosjekter finansiert av PROFESJON er resultatene både knyttet til kunnskapsgrunnlag og kompetanse i utdanningene, og i profesjonsutøvelse, i offentlig sektor og næringsliv.

Porteføljen for Utdanning og kompetanse dekker ulike kunnskapsbehov som både gjelder den enkeltes læring, praksisfeltets virkemåte og kunnskapsbehov for forvaltning og virkemåte. Porteføljen er i dag stor og bred og består av ulike prosjekttyper som er i ulike faser og som varierer i størrelse og omfang. Alle prosjektene har formidling og kommunikasjonsplaner for aktuelle målgrupper. Målgruppene er både forskningsmiljøer og aktører i sektoren som har ansvar for politikkutvikling på feltet og ulike aktører i utdanningssektoren. For at forskningen skal bli tatt i bruk og være aktuell benyttes søknadstyper med ulik grad av brukermedvirkning. For at sektorens innovasjonsarbeid i enda større grad skal forankres i forskning, og at forskningen som finansieres skal være aktuell for sektoren, lyser programmet ut Kompetanse og samarbeidsprosjekter og Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor.

FoUoI verdikjede

Porteføljen for utdanning og kompetanse har et bredt faglig/tematisk nedslagsfelt og finansierer langsiktig grunnleggende forskning med teori- og metodeutvikling, anvendt empirisk forskning og innovasjon. Innsatsen skal bidra til samspill mellom aktører og koblinger mellom strategisk grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon på utdanningsområdet.

Forskning knyttet til fagmiljøer og talenter omfatter støtteformer der hovedformålet er å fremme langsiktig grunnleggende forskning, tematisk uavhengig forskning og styrke rekrutteringsinnsatsen. I 2021 har omtrent 45 prosent av den samlede ressursinnsatsen gått til prosjekter med dette formålet. Omtrent 20 prosent av den samlede porteføljen er markert som tjenesterettet FoU. Med tjenesterettet FoU menes prosjekter hvor hele eller deler av verdiskapningen realiseres ved introduksjon av nye eller forbedrede tjenester. Ressursinnsatsen innenfor budsjettformålene i porteføljen er i hovedsak merket anvendt forskning. Fem prosent av prosjektene innenfor porteføljens budsjettformål er merket utviklingsarbeid og særlig til utlysningene av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor i FINNUT. Se Figur 2.8 Forskningsart per søknadstype 2018-2021.

Budsjettformålene skal styrke forskning som har relevans for praksisfeltet, blant annet gjennom bedre samarbeid og dialog med brukerne. Innsatsen gjenspeiler i stor grad denne ambisjonen hvor mesteparten av forskningen er anvendt forskning. Utviklingsarbeid utgjør kun en liten andel, men er økende. Innovasjonsprosjektene eies av offentlig sektor. Det er i hovedsak gjennom valg av søknadstype at man stimulerer og tilrettelegger for prosjektenes innretning. Utlysningene av kompetanse- og samarbeidsprosjekter med brukermedvirkning samt utlysningen av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor, vil kunne bidra til å styrke samarbeidet mellom utdanningssektoren og forskningsmiljøene. Utlysningen av midler til forskning på effekter av tiltak for økt kvalitet i barnehage, skole og videregående opplæring vil også kunne bidra til dette.

Strukturelle forhold

I dette kapittelet ser vi nærmere på hvordan investeringene i porteføljen fordeler seg når det gjelder teknologiområder, kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse, søknadstyper, regional og institusjonell fordeling og internasjonalt samarbeid. Det ses også på hvordan innsatsen i denne porteføljen bidrar inn til andre porteføljer i Forskningsrådet.

Teknologiområder

Det stilles stadig nye krav til digital kompetanse i utdanningssektoren og i samfunn og arbeidslivet. Bruk av IKT for å utvikle ny kunnskap og kompetanse er derfor et viktig teknologiområde for porteføljen. Digitalisering av samfunnet gjør at både betingelsene og mulighetene for læring er i endring. Muliggjørende teknologier kan ha stor betydning for utviklingen av et forskningsbasert og fleksibelt utdanningssystem, og går på tvers av de tematiske temaområdene. Basert på dagens tallgrunnlag er det vanskelig å si noe om samlet innsats, men det kan være grunn til å anta at en bør øke forskningsinnsatsen om digitalisering og for bruk av IKT for å utvikle ny kunnskap og kompetanse.

Kjønnsperspektiver i forskning

24 prosent av porteføljen omfatter også kjønnsperspektiver i forskning. Kjønnsperspektiver i forskningen tar sikte på å forstå sammenhenger mellom kjønn og andre forhold av samfunnsmessig, biologisk og teknologisk karakter.

Kjønnsbalanse og alder

Kjønnsbalansen varierer mellom aktiviteter og aldersgrupper. Blant prosjektlederne er det samlet sett en overvekt av kvinner, mens aldersfordelingen varierer noe mellom aktivitetene. I de mindre satsingene (PROFESJON, LÆREEFFEKT, SHP) er det få prosjekter, og variasjonen i kjønn og alder gir tilfeldige utslag. I FINNUT er det flest prosjektledere i aldersgruppen 50-59 år og her er andelen kvinner høy (70 prosent). I den nest største aldersgruppen på 40-49 år er 10 av 47, dvs. nær en av fem prosjektledere menn. Se Figur 2.14 Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Kjønns- og aldersfordeling prosjektleder. 2021.

For alle aktivitetene samlet ble det i 2021 utført 62 doktorgradsårsverk. Av doktorgradsårsverkene var om lag 48 tilknyttet FINNUT-prosjekter. Ser vi alle aktivitetene under ett var det aldersgruppen 30-39 som hadde flest doktorgradsårsverk. 65 prosent av doktorgradsårsverkene var kvinner i 2021, mot 73 prosent i 2019.

Ulike søknadstyper og støtteformer

Søknadstypen Forskerprosjekt for fornyelse er den hyppigst brukte i porteføljen; omtrent 34 prosent av bevilgningene går til prosjekter med denne søknadstypen. Majoriteten av disse finansieres gjennom den målrettede innsatsen i budsjettformålene (FINNUT og LÆREEFFEKT), mens de øvrige i hovedsak er finansiert gjennom budsjettformålene Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) og Fri prosjektstøtte gjennom aktiviteten Humaniora og samfunnsvitenskap (FRIHUMSAM). Unge forskertalenter, som også er forskerstyrte prosjekter, er først og fremst finansiert gjennom FINNUT.

Søknadstypen Annen støtte, som utgjør 6 prosent, har vært benyttet til ulike formål, blant annet offentlig sektor-ph.d. og utlysning av midler til forskning på effekter av tiltak i FINNUT. Denne søknadstypen utgikk i 2019, da Kompetanse og samarbeidsprosjekter ble en egen søknadstype. Dette utgjør, av årets analyse, 12 prosent. Søknadstypen Institusjonsforankrede strategiske prosjekter er benyttet både innenfor PROFESJON og i FINNUT for ulike strategiske formål (bl.a. sentre for barnehagerelevant forskning) og utgjør 14 prosent i 2020. Fra og med 2019 er det ikke lenger mulig å benytte denne søknadstypen. I statistikken vil både kategoriene Øvrige og Annen støtte derfor gradvis minke i omfang de kommende årene. Kategorien Annen institusjonsstøtte omfatter også en, Nasjonal forskerskole for lærerutdanning (NAFOL) som i 2021 utgjør 1 prosent.

Budsjettformålet FINNUT har hatt en særlig innsats rettet mot innovasjon i offentlig sektor. Innovasjonsprosjekter utgjør en stadig større andel av porteføljen, og i 2021 består 12 prosent av porteføljen av innovasjonsprosjekter. Samtidig mottok porteføljen Utdanning og kompetanse svært få søknader til utlysningen av innovasjonsprosjekt i offentlig sektor, slik beskrevet i kapittel 2 "Midler og investeringer i 2021". Se også figur 1.8 Samlet innsats innenfor Utdanning og kompetanse. Fordelt på søknadstype. Mill. kroner. 2021.

Forskningsinnsatsen fordelt på sektor

61 prosent av den samlede innsatsen fra Forskningsrådets portefølje Utdanning og kompetanse gikk til UH-sektoren, instituttsektoren mottok 21 prosent. Næringslivet mottar kun en liten andel på 3 prosent. 15 prosent av ressursinnsatsen sorterer under kategorien Øvrige. Dette omfatter offentlig sektor som kan være barnehageeiere, skoleeiere, kommuner og fylkeskommuner. I innovasjonsprosjekter i offentlig sektor kategoriseres også UH-sektor som offentlig sektor og faller inn under kategorien Øvrige. Se Figur 1.9 Samlet innsats innenfor Utdanning og kompetanse fordelt på sektor. Revidert budsjett. Mill. kroner. 2021.

Prosjekter kan inngå i ulike formelle samarbeidsrelasjoner og ett prosjekt kan ha flere relasjoner. For FINNUT-prosjektene ser det ut til at UH-institusjonene, som har de fleste prosjektene, samarbeider omtrent like mye med andre UH-institusjoner som med utlandet og øvrige, dvs. hovedsakelig offentlig sektor. For prosjekter i instituttsektor ser vi et liknende mønster. De samarbeider omtrent like mye med andre institutter som med UH-institusjoner og med utlandet, men her er tallene små. I prosjekter forankret i offentlig sektor (kategorien Øvrige) er UH-institusjoner oftest samarbeidspartene, og det er lite samarbeid med utlandet og instituttsektor. For de øvrige aktivitetene er tallene svært små. Se Figur 2.12 Samlet innsats innenfor porteføljens budsjettformål. Samarbeid mellom sektorer og utlandet. Antall prosjekter. 2021.

Regional fordeling

Forskningsrådets innsats innenfor utdanning og kompetanse er konsentrert rundt de store byene, der den klart største andelen er lokalisert i Oslo-regionen. Miljøer nord for Trøndelag er svakt representert. Dette er en utfordring for porteføljen med tanke på at en skal bygge ny og relevant kunnskap av høy kvalitet i hele landet. Innsatsen i porteføljen bidrar klart til konsentrasjon. Samtidig er det langt færre aktuelle institusjoner i landsdelen sammenlignet med Østlandet. Den relative regionale fordelingen har vært stabil i perioden 2018-2021. Det har ikke vært foretatt regionale prioriteringer i aktivitetene som sorterer under porteføljens budsjettformål. Se for øvrig figur 1.10 2.13 i vedlegget.

Bidrag til andre porteføljer i Forskningsrådet

I den samlede porteføljen for Utdanning og kompetanse inngår 327 prosjekter, med en innsats tilsvarende 362 mill. kroner (merket beløp) i 2021, inkludert EU. Prosjektene inngår også i en rekke andre porteføljer. Ett og samme prosjekt kan inngå i flere porteføljer og teller dermed mer enn en gang i statistikken. Summen av bidragene vil derfor være mer enn den samlede innsatsen i porteføljen. Den største gruppen på 275 prosjekter tilsvarende 313 mill. kroner inngår i porteføljen Samfunnsvitenskap. Den nest største gruppen, som består av 132 prosjekter til en sum på 124 mill. kroner i 2021, inngår også i porteføljen Demokrati, styring og fornyelse. Flere prosjekter (99 prosjekter/tilsvarende 118 mill. kroner) inngår også i porteføljen Velferd, kultur og samfunn. 83 prosjekter tilsvarende 104 mill. kroner inngår i porteføljen for Muliggjørende teknologier, mens 57 prosjekter tilsvarende 54 millioner inngår i porteføljen for Humaniora. Prosjekter i den samlede hovedporteføljen inngår også i porteføljene for industri og tjenestenæringer, realfag og teknologi, helse og hav, samt energi, transport og lavutslipp med mindre andeler.

Figur 1.7 Innsats innenfor utdanning og kompetanse i egen og andre porteføljer i millioner kroner og antall prosjekter. 2021. Kilde: Forskningsrådet.

Internasjonal innsats

Mange av prosjektene har nasjonalt og internasjonalt samarbeid, noe som også er en føring for mange av utlysningene. Godt samarbeid kan bidra til høyere vitenskapelig kvalitet, kompetanseheving, kunnskapsspredning og kunnskapsdeling. Det er fortsatt behov for å utvikle og styrke forskningssamarbeid nasjonalt og internasjonalt. Men hvor nivået for internasjonalt samarbeid skal legges, kan diskuteres. For å nå ulike mål om rekruttering og kompetansebygging er det tatt i bruk ulike virkemidler. For eksempel skal utlysningene av midler til forskerprosjekter for unge talenter forskere tidlig i karrieren nye muligheter og styrke rekrutteringen til vitenskapelige toppstillinger. Utlysningene av kompetanse- og samarbeidsprosjekter med brukermedvirkning og innovasjonsprosjekter i offentlig sektor skal styrke samarbeidet mellom utdanningssektoren og forskningsmiljøene. I utlysninger er det også stilt krav om rekrutteringsstillinger på ph.d. og/eller postdoktornivå.

Innenfor porteføljestyrets tre budsjettformål har i underkant av halvparten etablert formelt samarbeid med utenlandske forskningsinstitusjoner, se Figur 1.11 Innsats i portefølje for utdanning og kompetanse til internasjonalt prosjektsamarbeid 2018-2021. Den forholdsvis lave andelen prosjekter med internasjonalt prosjektsamarbeid skyldes delvis at porteføljen består av søknadstyper som ikke særskilt etterspør dette. Det gjelder særlig søknadstypene rettet mot offentlig sektor som Offentlig Ph.d. og Innovasjonsprosjekter i offentlig sektor. Landene som inngår i flest samarbeidsprosjekter i porteføljen er Storbritannia (21 prosjekter), USA (20 prosjekter), Danmark (19) og Sverige (19). Kun noen få prosjekter har formelt samarbeid med FoU-institusjoner utenfor Europa og Nord-Amerika. Se Figur 2.11 Samlet innsats innenfor budsjettformål. Samarbeidsland. 2021.

Budsjettformålet FINNUT bidrar med midler i utlysninger innenfor programmet Education for Tomorrow 2013-2023 i regi av NordForsk. Programmet samfinansieres av alle de nordiske landene, og har et totalbudsjett på om lag 140 millioner kroner. Programmet omfatter også et initiativ, som medfinansieres av det nederlandske forskningsrådet (NRO). Programmet startet i 2013 og flere store tverrvitenskapelige forskningsprosjekter og et Nordic Centre of Excellence, JustEd ble finansiert i første fase 2013-2018. I 2016 ble programmet forlenget og i fase to fokuserer programmet på å bygge bro mellom forskning og praksis innen undervisning og læring i nye læringsmiljøer. I 2017 ble det gjennomført to utlysninger, Inclusive Education Across Borders, en felles utlysning sammen med Netherlands Initiative for Research Education (NRO) hvor det finansieres tre nordisk-nederlandsk samarbeidsprosjekter og New learning and teaching environments and practises hvor et Nordic Centre of Excellence «Quality in Nordic Teaching» (QUINT) finansieres.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 7. oktober 2022, 01.39 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.