Porteføljeanalysen for Naturvitenskap og teknologi

Vurdering av porteføljen mot måloppnåelse

I høringsutkastet til revidert porteføljeplan for naturvitenskap og teknologi er det listet opp tre samfunnsmål tatt fra Forskningsrådets strategi:

  1. Norge har en solid kunnskapsbase med grunnleggende og grensesprengende naturvitenskapelig og teknologisk forskning av høy vitenskapelig kvalitet
  2. Forskningssystemet fremmer åpenhet, tilgjengelige infrastrukturer og internasjonalt samarbeid
  3. Naturvitenskapelig og teknologisk forskning bidrar til å løse store bærekraft- og samfunnsutfordringer

I tillegg er det i høringsutkastet definert syv brukermål:

  1. Forskningsmiljøene utfører forskning som bidrar til å flytte forskningsfronten
  2. Forskerutdanningen holder høy internasjonal kvalitet og de beste forskerne har attraktive karriereveier
  3. Forskningsmiljøene har relevante, oppdaterte og bredt tilgjengelige forskningsinfrastrukturer
  4. Forskningsmiljøene følger beste praksis innen åpen forskning
  5. Forskere innen naturvitenskap og teknologi bidrar aktivt til bærekraft og grønne omstillinger på viktige samfunnsområder
  6. Det er stor grad av kunnskaps- og kompetanseoverføring mellom grunnforskningsmiljøer og anvendte forskningsmiljøer
  7. Utfordringer og behov i forskning, samfunn og næringsliv er utgangspunkt for tverrfaglig samarbeid og konvergens mellom forskningsmiljøer innen naturvitenskap og teknologi, livsvitenskap og humaniora og samfunnsvitenskap

Porteføljeplanen for naturvitenskap og teknologi er under revisjon. Da arbeidet med revisjon ikke er fullført, gjøres det i denne omgang ingen omfattende vurdering av måloppnåelsen for alle brukermålene. Teksten under må betraktes som et første forsøk på å diskutere måloppnåelse opp mot brukermålene. Det er skjønnsmessig angitt en grad av måloppnåelse for noen av målene basert på statistikken i vedlegg 1 og annet underlag der det er tilgjengelig.

Brukermål 1: Forskningsmiljøene utfører forskning som bidrar til å flytte forskningsfronten

Grunnleggende forskning av høy vitenskapelig kvalitet innenfor naturvitenskap og teknologi er en viktig forutsetning for fremtidig kunnskapsberedskap og forskningens bidrag til å løse store samfunnsutfordringer og for nasjonal verdiskaping og næringsutvikling. Ledende kompetanse innen naturvitenskap og teknologi utvikles i gode forskningsmiljøer som driver forskning på høyt internasjonalt nivå.

En stor del av innsatsen i porteføljen er knyttet til støtteformer som har høy kvalitet i forskning som mål. Dette omfatter forskerprosjekter og senterordninger for fremragende forskning, innovasjon og fornybar energi (SFF/SFI/FME. Dette vurderes som et akseptabelt nivå.

Sterke forskningsmiljøer søker og lykkes i konkurranser om EU-midler. ERC i EU speiler Banebrytende forskning (tidligere FRIPRO) i Forskningsrådet. Oppdaterte analyser viser at i perioden 2014-2020, mottok norske forskere innen naturvitenskap og teknologi 29 prosent av støtten fra ERC til Norge (30 prosjekter), som tilsvarer omtrent andelen søknader sendt inn til ERC fra de samme miljøene i perioden. Det er søknader til Physical Science panel PE10 (Earth System Science) som henter inn mest penger i ERC. Det sendes færrest søknader til panelet PE5 (Synthetic Chemistry and Materials) og her er det heller ikke tildelt noen prosjekter norske søkere.

Gode forskningsmiljøer blir hyppig sitert av andre forskere. Forskningsrådet har nylig gjennomført en siteringsanalyse av publikasjoner fra porteføljen innen naturvitenskap og teknologi i perioden 2014-2020. Analysen viser at siteringsindeksen for fagporteføljen har gått fra 1,78 til 1,26 i perioden, der verdensgjennomsnittet er 1. I porteføljen som er et resultat av porteføljestyrets egne investeringer, Banebrytende forskning og Romforskning, varierer siteringsindeksen en del fra år til år, men har gått ned fra 1,66 til 1,46 i perioden.

Til sammenlikning viser de nyeste nasjonale tallene fra NIFU at Norge som helhet har en siteringsindeks på 1,46 basert på publikasjoner i perioden 2017-2018. Tallene fra NIFU viser også at Norge har en siteringsindeks på linje med Sverige (1,45), lavere enn Nederland (1,6) og Danmark (1,57), men høyere enn Finland (1,43) og Østerrike (1,42). Samlet sett indikerer siteringsanalysen av porteføljen innenfor naturvitenskap og teknologi at forskningen i gjennomsnitt holder god internasjonal standard, særlig prosjekter bevilget i Banebrytende forskning, men det er rom for forbedring. Det er viktig å fortsatt ha fokus på kvalitet for å sikre at Norge ivaretar behovet for å bygge sterke forskningsmiljøer både i bredden (gjennom ordninger som SFF) og på strategisk viktige samfunnsområder for Norge.

Forskningsrådet arbeider med å utvikle andre indikatorer som kan si noe om kvalitet og resultater fra forskningen som plattformer for formidling, datasett og programvare samt patenter, lisensavtaler, og etablerte SMBer. Vi vil komme tilbake til disse i framtidige porteføljeanalyser.

Graden av måloppnåelse vurderes som akseptabel, men med rom for forbedring.

Brukermål 2: Forskerutdanningen holder høy internasjonal kvalitet og de beste forskerne har attraktive karriereveier

I NIFUs doktorgradsundersøkelse 2019[1] kommer det fram at det er svært høy yrkesaktivitet blant personer med doktorgrad. Fire til seks år etter disputas oppgir 97 prosent av doktorene i undersøkelsen at de er i arbeid. Blant de som er i Norge oppgir to tredjedeler at de at de er ansatt i en utdannings- og forskningsinstitusjon (en tredjedel i universitets- og høgskolesektoren, 14 prosent i instituttsektoren og 16 prosent ved et universitetssykehus). De resterende doktorene arbeider i hovedsak i privat sektor. Resultatene i denne rapporten tyder på at doktorgraden har hatt betydning for doktorenes videre karriere. Doktorene ved utdannings- og forskningsinstitusjonene opplever at doktorgraden har gjort det mulig for dem å forfølge ønsket karriere, at det var klart for dem hva slags karrieremuligheter de hadde etter doktorgraden og at nettverk etablert i løpet av doktorgradsutdanningen har hatt betydning for videre karrieremuligheter.

Kunnskapsdepartementet har laget en strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling[2] som nå er ute på høring. I strategien presenteres en overordnet nasjonal politikk for doktorgradsutdanningen som tydeligere reflekterer at utdanningen skal bidra til rekruttering både i og utenfor akademia.

For at unge forskere skal lykkes i å gjøre en forskerkarriere, er det viktig å legge til rette for at yngre forskere når opp i konkurransen om forskningsmidler. En gjennomgang av ordningen Unge forskertalenter i perioden 2013-2018[3], viser at ordningen får inn gode søknader, og hvert år har 30 prosent av søknadene fått toppkarakterer. Fra en innvilgelsesprosent på 20 prosent de to første årene, har antall innvilgede prosjekter og innvilgelsesprosenten vært synkende de siste årene. Hele 90 prosent av prosjektene som blir innvilget er innenfor Banebrytende forskning/FRIPRO, og UH-sektoren har vært mottaker av de fleste bevilgningene.

Analysene viser at de som fikk Unge forskertalenter har veiledet flere doktorgradsstipendiater og postdoktorer, opparbeidet seg større forskningsgrupper og en større andel av dem har blitt professor enn søkere med avslag. Det er en økning i antall søknader til og innvilgelse av støtte i ERC blant de som har lagt bak seg en Unge forskertalent-periode, og disse utgjør også en økende andel av de som søker og får innvilget ERC Starting Grant og Consolidator Grant. De får høyere karakterer og når lengre i ERC-søknadsprosessen sammenlignet med søkerne som fikk avslag i Unge forskertalenter. Gjennomgangen viser at Forskningsrådet bør se nærmere på fremtidige behov for ordningen, følge nasjonalitet og kjønnsbalanse i bevilgningene og vurdere om intervju skal gjeninnføres. For å utnytte ordningen på best mulig måte bør det også vurderes om ordningen bør brukes bredere i Forskningsrådet enn i Banebrytende forskning.

Forskningsrådets mobilitetsstipend (Treårig forskerprosjekt med internasjonal mobilitet), med to år utenfor Norge og ett år returfase i Norge, er inspirert av det individuelle postdoktorstipendet til MSCA (MSCA IF). Forskningsrådet har nylig gjennomgått ordningen og en rapport vil publiseres i løpet av høsten 2021. Funnene viser at effekten av å få et mobilitetsstipend stemmer godt overens med de viktigste motivasjonsfaktorene. Hele 80-90 prosent av de som fikk bevilgning har opplevd å få styrket sine internasjonale nettverk og samarbeid med forskere i utlandet, og de har også opplevd en positiv utvikling i rollen som uavhengig prosjektleder.

Det er et mål å fortsette arbeidet med å utvikle og styrke Banebrytende forskning som virkemiddel for å fremme unge talenter og grensesprengende forskning i tråd med målsetningen i Forskningsrådets strategi og ordninger i ERC og MSCA.

Det er vanskelig å vurdere måloppnåelsen for dette målet basert på de data som foreligger.

Brukermål 3: Forskningsmiljøene har relevante, oppdaterte og bredt tilgjengelige forskningsinfrastrukturer

Forskningsrådets nasjonale satsing på forskningsinfrastruktur ble nylig evaluert[4]. Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at satsingen er en suksess som har stor betydning for det norske forskningssystemet. Evalueringen konstaterer også at satsingen har gitt norsk forskning nye eller oppgraderte forskningsinfrastrukturer av høy internasjonal standard. Det anbefales at ordningen videreføres som den viktigste mekanismen for investeringer i nasjonale forskningsinfrastrukturer og norske noder i internasjonale forskningsinfrastrukturer.

Fagområdene naturvitenskap og teknologi samlet mottok den klart største andelen av Forskningsrådets midler til nasjonale infrastruktur i perioden 2009 til 2018. De største andelene gikk til tematiske områder som klima og miljø, helse, og ulike teknologiområder. (Se figur 1, s. 15 i evalueringen)

Gitt den store andelen av forskningsinfrastrukturer innenfor naturvitenskap og teknologi samt konklusjonen i evalueringen vurderes måloppnåelsen som god.

Brukermål 4: Forskningsmiljøene følger beste praksis innen åpen forskning

Åpen forskning er en omfattende endring i måten forskningen utføres, deles og vurderes på. Utviklingen er kommet lengst innenfor åpen publisering. Tall basert på norske vitenskapelige publikasjoner registrert i Cristin for perioden 2013 til 2020, viser at en stadig større andel av norske publikasjoner nå er åpent tilgjengelige.[5] Mens 39 prosent av norske vitenskapelige publikasjoner var åpent tilgjengelige i 2013, var dette steget til 82 prosent i 2020. Målt i antall er økningen nasjonalt nesten tredoblet i perioden.

Andelen publikasjoner som er publisert åpent, er litt lavere innenfor realfag og teknologi enn for medisin og helsefag[6]. Atten prosent av publikasjonene er ennå bak betalingsmur. De største fagfeltene i realfag og teknologi målt etter antall publikasjoner er geologi, biologi fysikk og matematikk. For geofag er 17% av publikasjonene bak betalingsmur. Tilsvarende tall for biologi er 16%, fysikk 5% og matematikk 13%.

Hovedfunnet i rapporten er at det er en jevn og god vekst i åpen publisering i Norge, med en spesielt stor økning i hybrid-publisering ("frikjøp" av enkeltpublikasjoner). Vi finner de samme tendensene innenfor Forskningsrådets fagportefølje, hvor andelen åpen publisering øker for hvert år, og ligger på over 80% i 2020.

Det jobbes med å få gode tall for andelen av publikasjoner finansiert av Forskningsrådet som er publisert åpent. Det arbeides også med å utvikle indikatorer for å kunne måle andre deler av åpen forskning-praksis, i tråd med tiltaksområdene i Forskningsrådets policy for åpen forskning.[7] Aktuelle områder for å utvikle indikatorer er:

  • Datasett, kildekode, programvare, lisenser og innovasjoner
  • Antall kunnskapsoppsummeringer
  • Anvendelse av forskning i undervisning, politikkutforming
  • Grad av brukermedvirkning i prosjekter

Basert på funnene fra UHR og tallene presentert i Del 3 av vedlegget vurderes måloppnåelsen som tilfredsstillende.

Brukermål 5: Forskere innen naturvitenskap og teknologi bidrar aktivt til bærekraft og grønne omstillinger på viktige samfunnsområder

FNs bærekraftsmål står høyt på agendaen i forsknings- og innovasjonspolitikken både nasjonalt og internasjonalt og porteføljen innen naturvitenskap og teknologi er viktig for at til bærekraftsmålene skal kunne nås. Forskningsrådet har nylig innført bærekraftsmålene som del av prosjektmerkinger, som gjør at vi kan ta ut data på bærekraftsmål i porteføljen.

Resultatene viser at det i 2020 var en prosjektportefølje innen naturvitenskap og teknologi på 600 mill. kroner merket med bærekraftsmålene, noe som utgjør ca. 14 prosent av porteføljen innen naturvitenskap og teknologi. Det er størst volum knyttet til bærekraftsmål 7 (Ren energi for alle). Ettersom merkingen av bærekraft er relativt ny, er den foreløpig ikke systematisk innarbeidet i Forskningsrådet. Det er også høy usikkerhet om hvordan resultatene skal tolkes. Statistisk sentralbyrå har utviklet en rekke indikatorer knyttet til bærekraftsmålene[8], og det kan være nyttig for Forskningsrådet å knytte seg sterkere opp mot disse fremover.

Det er vanskelig å vurdere måloppnåelsen for dette målet basert på de data som foreligger.

Brukermål 6: Det er stor grad av kunnskaps- og kompetanseoverføring mellom grunnforskningsmiljøer og anvendte forskningsmiljøer

Kapasiteten i forskningsmiljøene som driver grunnleggende forskning bør utnyttes bedre for å understøtte forskning på sentrale samfunnsutfordringer. Den målrettede kompetanseoverføringen som tar resultater fra grunnleggende forskning i den åpne arenaen over til tidlig fase kommersialisering og grunnforskning i samspill med anvendt forskning i målrettede satsninger er en viktig del av forskningen innen naturvitenskap og teknologi.

Det bør støttes opp om insentiver til tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, nye og uvante kombinasjoner av kunnskap som bidrar til fag- og samfunnsutvikling og til innovasjoner. Det er behov for i større grad å se fremragende grunnleggende forskning, anvendt forskning, innovasjon og verdiskaping i sammenheng.

Et blikk på grad av samarbeid mellom forskningsmiljøer i porteføljen, er å se på andel av porteføljen som benytter søknadstypene KSP (kompetanse og samarbeidsprosjekt), KoS (koordinering og støtteaktivitet), IP-O og IP-N (innovasjonsprosjekter i næringslivet og offentlig sektor), nærings-phd og off.sektor-phd, samt kommersialiseringsprosjekt. Da det er ulikt i hvilken grad det merkes på fag for alle søknadstyper i Forskningsrådet, er dette usikre tall, men et ca. anslag er at disse til sammen utgjør ca. 40 prosent av porteføljen. Det er en økt satsning på utlysninger rettet mot samarbeidsprosjekter i Forskningsrådet. Det forventes derfor en økt andel av samarbeidsprosjekter i porteføljen i årene som kommer.

Det er vanskelig å vurdere måloppnåelsen for dette målet basert på de data som foreligger. Imidlertid er det grunn til å tro at den er betydelig.

Brukermål 7: Utfordringer og behov i forskning, samfunn og næringsliv er utgangspunkt for tverrfaglig samarbeid og konvergens mellom forskningsmiljøer innen naturvitenskap og teknologi, livsvitenskap og humaniora og samfunnsvitenskap

Forskningsrådet utførte en kartlegging av tverrfaglighet for mottatte og innvilgede søknader i Banebrytende forskning/FRIPRO for søknadsårene 2015-2017. Hensikten med kartleggingen var å undersøke om det er noen systematiske forskjeller i innvilgelsesprosent mellom tverrfaglige og monofaglige prosjekter, og spesielt om de tverrfaglige prosjektene kom dårligere ut. Kartleggingen fant at om lag 60 prosent av søknadene var av tverrfaglig karakter, i betydningen prosjekter med samarbeid på tvers av fagområder (nivå 1) og faggrupper (nivå 2), og at andelen var tilsvarende for de innvilgede søknadene. I perioden 2016-2020, har det vært en tydelig nedgang i prosjekter merket innenfor bare ett fagområde, og tilsvarende oppgang i prosjekter merket med flere fagområder.

Det meste av den tverrfaglige forskningen i porteføljen innen naturvitenskap og teknologi er innenfor fagområdet teknologi hvor mye av tverrfagligheten er mellom faggrupper (nivå 2) og disipliner (nivå 3). En mindre andel av forskningen går på tvers av fagområdene.

Det er behov for mer kunnskap om metodikken for å vurdere kvaliteten på tverrfaglige søknader. Det er satt i gang et prosjekt i Forskningsrådet som skal utvikle kunnskapsgrunnlaget på dette området. Systematiske evalueringer av tverrfaglige satsinger vil i tillegg gi økt kunnskap om tverrfaglig forskningssamarbeid.

Graden av måloppnåelse er imidlertid vanskelig å vurdere.

Andre vurderinger knyttet til måloppnåelse

FoUoI verdikjede

Det er utfordrende å gi en god oversikt over andelen grunnleggende vs. anvendt forskning i hele porteføljen. Alle prosjekter merkes med fagområde(r) og forskningsart, men et prosjekt kan inneholde flere fagområder og både grunnleggende og anvendt forskning. Sammenhengen mellom dem er imidlertid ikke definert i merkesystemet. Eks.: Et prosjekt kan være merket med 60% livsvitenskap og 40% teknologi, og samtidig 70% grunnleggende og 30% anvendt forskning. Merkesystemet sier imidlertid ikke noe om hvor mye av den grunnleggende og anvendte forskningen som er livsvitenskap eller teknologi. Når prosjektet er 100% merket innenfor naturvitenskap og teknologi, vil merkingen gi oss en god oversikt over fordelingen på forskningsart.

Når porteføljen i sin helhet ligger innenfor en aktivitet, f.eks. FRIPRO/FRINATEK, har vi tall for forskningsart. Tabellen under viser fordelingen på noen av de viktigste aktivitetene i 2020 samt for den delen av fagporteføljen som er 100% merket med naturvitenskap og teknologi.

%-andel Grunnforskning Anvendt forskning Utviklingsarbeid + verifisering, pilotering og demonstrasjon
Hele Forskningsrådets portefølje 40 53 7
Fagporteføljen (100% merket NATEK) 49 44 7
BIA 1 80 19
SFF/SFI 83 17 0
FRIPRO 85 13 2
FRINATEK 89 9 2
ROMFORSKNING 96 4 0
Tabell 1. Prosentvis fordeling av forskningsart i 2020.

Disse tallene er basert på skjønnsmessig merking gjort av den enkelte saksbehandler for hvert prosjekt. Det kan derfor være el del usikkerhet knyttet spesielt til hva som er vurdert å være grunnforskning vs. anvendt forskning.

Finansiering 

Flere departementer bidrar til å finansiere den totale porteføljen innenfor Naturvitenskap og teknologi. De største bidragsyterne er Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet.

Porteføljen som porteføljestyret har investeringsansvar for (FRINATEK, ROMFORSKNING og ISPNATEK) er i hovedsak finansiert fra Kunnskapsdepartementet med noe midler fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (ROMFORSKNING).

 

[1] https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/2678938/NIFU-rapport2020-19.pdf

[2] https://www.regjeringen.no/contentassets/fce9f4d821ca43d59b7bc462bed46f82/strategi-for-forskerrekruttering-og-karriereutvikling.pdf

[3] Se sak PSNATEK 15/20.

[4] https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/2021/infrastruktur-evalueringsrapport.pdf

[5] Open Science | Overgang til åpen publisering i Norge: Status for åpen publisering og kartlegging av kostnader

[6] Merk biologi og bioteknologi i denne analysen fra UHR ligger inne som en del av realfag og teknologi.

[7] nfr-policy-apen-forskning-norsk-ny.pdf (forskningsradet.no)

[8] Indikatorer for Bærekraftsmålene - SSB