Porteføljeanalysen for Naturvitenskap og teknologi

Vurdering av porteføljen mot måloppnåelse

Da arbeidet med porteføljeplanen ikke er fullført, gjøres det i denne omgang ingen omfattende vurdering av måloppnåelsen. I neste porteføljeanalyse vil dette bli utført mot de mål som er definert i porteføljeplanen.

Fag/teknologi

Innretningen av fagporteføljen innenfor naturvitenskap og teknologi er i hovedsak mot de prioriterte områdene i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Den største porteføljen ligger innenfor teknologi i de store programmene og BIA. Investeringsporteføljen har sitt tyngdepunkt innenfor naturvitenskap.

Tema

Som statistikkvedlegget viser ligger en stor del av fagporteføljen innenfor de tematiske satsingene og bidrar til innsatsen innenfor disse områdene der. Overlappet er størst med porteføljen innenfor industri og tjenestenæringer og muliggjørende teknologier, men det er også betydelige overlapp med porteføljene innenfor energi, transport og lavutslipp, hav, petroleum og klima- og polarforskning.

Anvendelsesområde

Mesteparten av porteføljen innenfor naturvitenskap og teknologi er rettet mot de tematiske satsingsområdene og næringslivet. Virkningen gjenspeiler således virkningen og samfunnseffektene av Forskningsrådets totale portefølje.

Forskningen som finansieres av FRIPRO/FRINATEK og ROMFORSKNING er hovedsakelig av langsiktig og grunnleggende karakter og det er derfor vanskelig å si hvilken direkte virkning den har hatt innenfor sektorer og forvaltningsområder. Imidlertid utgjør denne en viktig del av vår kunnskapsberedskap og evne til å kunne takle framtidige utfordringer.

FoUoI verdikjede

Det er utfordrende å gi en god oversikt over andelen grunnleggende vs. anvendt forskning i hele fagporteføljen. Alle prosjekter merkes med fagområde(r) og forskningsart, men et prosjekt kan inneholde flere fagområder og både grunnleggende og anvendt forskning. Sammenhengen mellom dem er imidlertid ikke definert i merkesystemet. Eks.: Et prosjekt kan være merket med 60% livsvitenskap og 40% teknologi, og samtidig 70% grunnleggende og 30% anvendt forskning. Merkesystemet sier imidlertid ikke noe om hvor mye av den grunnleggende og anvendte forskningen som er livsvitenskap eller teknologi.

Når porteføljen i sin helhet ligger innenfor en aktivitet, f.eks. FRIPRO/FRINATEK, har vi tall for forskningsart. Tabellen under viser fordelingen på noen av de viktigste aktivitetene i 2019:

Prosentandel Grunnforskning Anvendt forskning Utviklingsarbeid + verifisering, pilotering og demonstrasjon
Hele Forskningsrådets porte 41 47 13
Brukerstyrte innovasjonsprogrammer 33 60 7
Store programmer 55 43 2
SFF/SFI/FME 69 31 0
Fri prosjektstøtte 88 12 0
FRINATEK 88 12 0
ROMFORSKNING 98 2 0

Tabell 1. Prosentvis fordeling av forskningsart.

Disse tallene er basert på skjønnsmessig merking gjort av den enkelte saksbehandler for hvert prosjekt. Det kan derfor være relativt store usikkerheter knyttet spesielt til hva som er vurdert å være grunnforskning eller anvendt forskning.

Arbeidsdeling nasjonalt og internasjonalt

Forskningsrådet bidrar til arbeidsdeling nasjonalt bl.a. gjennom sentersatsingene SFF, SFI og FME. Disse har et tyngdepunkt innenfor naturvitenskap og teknologi, og er såpass store at de automatisk bidrar til konsentrasjon og arbeidsdeling innenfor sine områder.

Det er innvilget 121,3 mill. euro fra ERC til norske institusjoner fra 2014 til 2018. Omtrent en tredjedel av de norske søknadene til ERC sendes inn fra fagmiljøer innenfor naturvitenskap og teknologi og disse får omlag samme andel av tildelingene som andelen søknader skulle tilsi. Av de 21 prosjektene innenfor naturvitenskap og teknologi er 8 gitt til miljøer innenfor geofag. Dette utgjør et tyngdepunkt i tildelingene fra ERC til norske miljøer innenfor naturvitenskap og teknologi. (Se statistikkvedlegget for figurer og kommentarer.)

Finansiering

Investeringsporteføljen (FRINATEK, ROMFORSKNING og ISPNATEK) er i hovedsak finansiert fra Kunnskapsdepartementet med noe midler fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (ROMFORSKNING).

Flere departementer bidrar til å finansiere den totale fagporteføljen innenfor Naturvitenskap og teknologi. De største bidragsyterne er Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet.