Porteføljeanalysen for Naturvitenskap og teknologi

Forhold som påvirker investeringsvalg

Den sittende regjeringens plattform fra Granavolden framhever at mest mulig av forskningen i Norge skal finansieres gjennom frie bevilgninger og gjennom åpne nasjonale forskningsprogrammer. Ett av målene var å styrke Forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på vitenskapelig kvalitet, som Banebrytende forskning (FRIPRO) og Sentre for fremragende forskning (SFF). I LTP er det et overordnet mål å utvikle fagområder av fremragende kvalitet. Den regjeringsoppnevnte områdegjennomgangen av Forskningsrådet fra 2017 anbefaler at virkemidler som særlig støtter opp om høy vitenskapelig kvalitet, tas mer i bruk også innenfor tematiske programmer. Den understreker behovet for å legge til rette for langsiktig og stabil finansiering som kan bidra til å utvikle flere fremragende og verdensledende fagmiljøer.

Regjeringens langtidsplan angir hovedretningen for prioriterte forskningsområder. I den reviderte langtidsplanen fra 2018 ble det varslet et teknologiløft hvor muliggjørende og industrielle teknologier, spesielt grunnleggende IKT-forskning og IKT-sikkerhet, ble trukket fram som aktuelle områder for økt innsats.

Forskningsrådets strategi Idékraft verden trenger[9] fra 2020 er Forskningsrådets operasjonalisering av langtidsplanen. Strategien setter retning for porteføljen for naturvitenskap og teknologi, og det er den porteføljen skal levere på. Porteføljen innen naturvitenskap og teknologi har et særskilt fokus på målene Grensesprengende forskning og radikal innovasjon og Velfungerende forsknings- og innovasjonssystem hvor prioriteringer i porteføljen også støtter opp om målene Bærekraftig utvikling og Fornyelse i næringsliv og offentlig sektor. Porteføljen skal også bidra til de strategiske områdene definert i strategien.

Trenden i UH-sektor er at MNT-fagene taper andel i forhold til de andre fagområdene. Dersom vi ser på MNT-fagområdene samlet, har deres andel av de totale FoU-utgiftene i UH-sektor falt over tid, fra 36 prosent i 1997 til 32 prosent i 2007 og 30 prosent i 2019. En slik nedgang er svært uheldig gitt samfunnets behov for kompetanse knyttet til det teknologiske skiftet vi står overfor, tvunget fram av endringer i klima, en aldrende befolkning, økende energibehov, demografiske endringer osv. Nedgangen gjør det også vanskeligere å nå de mål som er definert i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning hvor MNT-fagene har en viktig rolle.

[9] strategi_2020-2024_bm_utskrift.pdf (forskningsradet.no)