Porteføljeanalysen for Naturvitenskap og teknologi

Trender i samfunnet, næringsliv og fagutvikling som påvirker investeringsvalg

Regjeringens plattform fra Granavolden framhever at mest mulig av forskningen i Norge skal finansieres gjennom frie bevilgninger og gjennom åpne nasjonale forskningsprogrammer. Ett av målene er å styrke Forskningsrådets åpne programmer som legger avgjørende vekt på vitenskapelig kvalitet, som Banebrytende forskning (FRIPRO) og Sentre for fremragende forskning (SFF). I LTP er det et overordnet mål å utvikle fagområder av fremragende kvalitet. Den regjeringsoppnevnte områdegjennomgangen av Forskningsrådet fra 2017 anbefaler at virkemidler som særlig støtter opp om høy vitenskapelig kvalitet, tas mer i bruk også innenfor tematiske programmer. Den understreker behovet for å legge til rette for langsiktig og stabil finansiering som kan bidra til å utvikle flere fremragende og verdensledende fagmiljøer.

Regjeringens langtidsplan angir hovedretningen for prioriterte forskningsområder. I den reviderte langtidsplanen fra 2018 ble det varslet et teknologiløft hvor muliggjørende og industrielle teknologier, spesielt grunnleggende IKT-forskning og IKT-sikkerhet, ble trukket fram som aktuelle områder for økt innsats.

Trenden i UH-sektor er at MNT-fagene taper andel i forhold til de andre fagområdene. Dersom vi ser på MNT-fagområdene samlet, har deres andel av de totale FoU-utgiftene i UH-sektor falt over tid, fra 36 prosent i 1997 til 32 prosent i 2007 og 30 prosent i 2017. (Se statistikkvedlegget figur 1.2.) En slik nedgang er svært uheldig gitt samfunnets behov for kompetanse knyttet til det teknologiske skiftet vi står overfor, tvunget fram av endringer i klima, en aldrende befolkning, økende energibehov, demografiske endringer osv. Nedgangen gjør det også vanskeligere å nå de mål som er definert i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning hvor MNT-fagene har en viktig rolle.