Investeringsplanen for Industri og tjenestenæringer

Prioriteringer

Prioriteringene beskrevet i porteføljeplanen er lagt til grunn i investeringsplanen. Den følger inndelingen av porteføljen i tre hovedområder:

Bærekraftig omstilling og verdiskaping

Det er behov for et betydelig taktskifte i forsknings- og innovasjonsinnsatsen i norsk næringsliv for å sikre bærekraftig verdiskaping og internasjonale konkurransekraft. Den norske økonomien må diversifiseres, og nye næringsmuligheter identifiseres og videreutvikles, bla. for å utnytte kompetansen som er bygget opp for olje og gass. Digitale teknologier vil i stadig større grad være avgjørende og samfunnsutfordringer gir nye markedsmuligheter. Vårt næringsliv innoverer mye, men innovasjonsarbeidet er i stor grad erfaringsbasert og i form av mindre inkrementelle endringer. Dette arbeidet er viktig for den kontinuerlige utviklingen og fornyelsen av norsk næringsliv. For radikale transformasjoner trengs det i tillegg ofte særskilt oppmerksomhet i kombinasjon med særskilte tiltak, og gjerne med fokus på systemiske utfordringer og sammensatte problemstillinger, noe som krever kapasitetsbygging og brede partnerskap. Det er viktig at Forskningsrådet har et bredt sett av virkemidler som både er relevant for omstilling av eksisterende næringsliv og etablering av nytt næringsliv, inklusive gode koblingsarenaer og møteplasser for aktørene.

Hele landet må aktiveres og bidra til denne omfattende omstillingen. Det er nødvendig å legge til rette for økt samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv, og for forskningsbasert utdanning av attraktive kandidater som kan øke næringslivets evne til å utnytte forskningsbasert kunnskap.

Næringslivet er avhengig av en velfungerende og innovativ offentlig sektor. Offentlig sektor sitter også på omfattende datasett som, hvis de tilgjengeliggjøres bedre for forskning, har stort potensial for å skape fornyelse og verdiskaping i nærings- og samfunnsliv. Privat-offentlig samarbeid må stimuleres.

Kommersialisering fra forskning

Lite av forskningen fra universiteter og forskningsinstitutter resulterer i radikale innovasjoner, nyskaping og ny næringsvirksomhet. Universitetstradisjoner, soliditeten i mulig kommersialiser bare forskningsresultater, insentiver for universitetene og forskerne, strukturer i og rundt universitetene, inkl. teknologioverføringskontorene (TTOene), størrelse og profil på offentlig støtte har vært angitt som mulige årsaker til mindre nyskaping enn ønsket.

Tilbudet må videreutvikle for å optimere de forhold og den innsats som ligger innenfor Forskningsrådets mandat, dvs. bidra til teknologisk risikoredusering i tidlig kommersialiseringsfase, der behovet for tett interaksjonen med fag- og forskningsmiljøene fortsatt er høy, og hvor forskningsresultatene ikke er tilstrekkelig verifisert til at andre virkemiddelaktører eller eksterne aktører kan overta ansvar for videre kommersialisering.

Regional utvikling

Forskningsrådet skal bidra til å ta hele landets kapasitet i bruk i arbeidet med omstilling, og bidra til at næringsliv i hele landet får bedre muligheter for å ta forskningsbasert kunnskap og teknologi i bruk for å utvikle ny verdiskaping innen eksisterende og nye næringer.

Prioriteringer i EUs rammeprogram (Horisont Europa)/partnerskap

Deltakelse i følgende partnerskap i Horisont Europa og ERANET prioriteres:

European Partnership for Innovative SMEs

Eurostars inngår i dette partnerskapet. Det er et viktig supplement til nasjonale ordninger og relevant for porteføljens brukere/bedrifter; markedsorientert, dedikert for FoU-utførende SMB, forankret i SMBs behov for kunnskap og teknologi, gir tilgang til internasjonale markeder og nettverk.

Eurostars er også komplementært til EIC. Eurostars gjør det mulig for SMB-er å videreutvikle resultater fra Pathfinder og nasjonale søknadstyper (IPN og Kommersialisering). På denne måten kan Eurostars fungere som en bro til EICs Accelerator.

European Partnership for High Performance Computing (HCP)

Partnerskapet er knyttet til muliggjørende teknologier som er ryggraden i så mange produkter, løsninger og metoder i de aller fleste sektorer. Når regnemaskinene nå etter hvert bygges ut, vil innsatsen dreies fra grunnleggende forskning over mot anvendelser og relevansen for næringslivet blir raskt økende, noe som gjør at partnerskapet også er høyst aktuelt for porteføljen for industri og tjenester. Europas regnekraft speiler ikke dagens eller fremtidens behov for hverken forskere eller industrien. Uten mer regnekraft vil i nær fremtid klimaberegninger ikke kunne utvikles videre, det vil ta lenger tid å forutse og følge miljøkatastrofer, medisin vil ikke kunne utvikles og distribueres raskest mulig, transport forsinkes og løsninger for energi vil ikke kunne optimaliseres.