Redd for at de beste prosjektene drukner i KI-søknader

Denne saken ble først publisert på khrono.no 27.08.2026.

Forskningssøknadene blir stadig mer velskrevne, de passer svært godt til utlysningen, de er glattere og det blir vanskeligere og vanskeligere å skille gode og dårlige prosjekter fra hverandre. Alt på grunn av kunstig intelligens (KI).

— Det er viktig for oss å utvikle nye måter å vurdere søknadene på, slik at vi vet at det er de beste som får forskningsmidler. Det er enormt viktig at vi forstår rekkevidden av dette, og vi må komme raskt i gang, sier administrerende direktør, Mari Sundli Tveit, i Forskningsrådet.

80 prosent vekst i Europa

Khrono møter henne i Forskningsrådets lokaler på Lysaker utenfor Oslo, men temaet ble også debattert under et arrangement som Forskningsrådet hadde under Arendalsuka. Tittelen var «Kunstig intelligens: Er forskningssøknadenes tid forbi?»

— Det er et faktum at kunstig intelligens brukes i stor grad i forskningssøknadene, sier hun og viser til at antall søknader har økt med opptil 80 prosent i flere europeiske land. 

En nylig gjennomført kartlegging av 12 forskningsråd i perioden 2022—2025 viser en voldsom økning i søknader blant alle de undersøkte finansiørene, med EUs Marie Skłodowska-Curie Actions på topp med en økning på 142 prosent.

41 prosent bruker KI

En 2025-spørreundersøkelse blant 3234 forskere på tvers av 113 land fant at 41 prosent allerede den gang brukte KI til å utforme søknader.

— Og det var i 2025, sier Sundli Tveit

— Ser dere den samme utviklingen i Forskningsrådet?

— Jeg kan ikke svare i prosentvis økning, men på noen enkeltutlysninger ser vi en vekst som det er mulig kan relateres til KI. Den største endringen vi ser, er formen på en del av søknadene vi får inn. Formen er glattere, søknadene er mer velskrevne og svært godt tilpasset utlysningen, og det blir vanskeligere og vanskeligere å se om prosjektet er godt eller dårlig, og dermed skille de beste fra de nest beste og dårligste prosjektene, sier hun.

Under debatten på Arendalsuka tidligere i august, sa Sundli Tveit, som også er president i Science Europe, at det er ikke noe mer hun har diskutert med forskningsrådene i Europa i det siste enn «hva gjør vi nå».

— Det er såpass alvorlig at vi spør oss om forskningssøknadenes tid er forbi, sa hun med referanse til tittelen på arrangementet.

Stappfull sal

At temaet engasjerte var tydelig i Arendal. Salen var stappfull, folk sto langs veggene og flere måtte snu i trappa. Forskningsråd-direktøren tar det store oppmøtet som et tegn på at forskerne vil være med på en dialog og samtale om forskningssøknadenes framtid.

— Det er veldig bra at så mange kom, det er spennende og lovende for dialogen vi har og skal ha med fagmiljøene, med rektorer, instituttledere og næringslivet. Det er viktig for oss å ha en god dialog om endringene vi må gjøre på grunn av KI. Vi er avhengige av at de som bruker oss har tillit til at vi klarer å plukke ut de beste søknadene, sier hun.

Et tiltak som ble diskutert i Arendal var muligheten for at forskningssøknadene i første omgang kan bestå av en kort skisse, kanskje bare på en side, etterfulgt av et intervju eller samtale der forskeren kan forklare ideen sin.

— Det er viktig å ha en diskusjon om både dette og andre mulige tiltak. Vi må være konkrete i diskusjonen vi skal ha framover. Utgangspunktet må være: Gitt at kunstig intelligens er kommet for å bli, hva er den beste måten å få fram forskningen med den beste ideen og den beste gjennomføringsevnen, sier hun.

Hva med de unge forskerne?

— Leder av Akademiet for yngre forskere (AYF), Marte Sandvik Haaland, uttrykte under debatten skepsis til korte søknader og fryktet at CV-er og meritter da blir tillagt for stor vekt?

— Ja, jeg tenker at vi må ha en kombinasjon av ordninger som legger mye vekt på meritter, og andre ordninger som skal helle mer mot ideen i seg selv, og at man er lovende på andre måter. Det er veldig viktig for meg å signalisere at vi må være nøye med dette, slik at vi sikrer at det er en vei videre for de unge lovende forskerne. Og jeg tror jo, at hvis man bare skulle konkurrere på ideen, ville de unge forskerne hevde seg kjempegodt, sier hun.

Å forby bruk av KI i forskningssøknadene, tror hun ikke er særlig framtidsrettet. Under debatten i Arendal sa hun at det ikke er mulig, og heller ikke ønskelig, å forby kunstig intelligens i forskningssøknader. Det toget har gått, påpekte hun.

— Det var ingen av de frammøtte som tok til orde for å forby bruken av kunstig intelligens. Inntrykket er at forskerne opplever dette som noe de bare er nødt til å forholde seg til, sier hun.

Hastemøte i Europa

Den 18. september arrangeres det seminar om disse spørsmålene på topplan i forsker-Europa.

Sundli Tveit forteller at hun som president i Science Europe sammen med Maria Leptin i det europeiske forskningsrådet, ERC, har tatt initiativ til et seminar der nettopp denne utfordringen, altså bruken av KI og hvordan man framover skal kunne skille det gode fra det dårligere, eller mindre gode, blir en sentral debatt.

— Det er jo nå viktig for oss å få en god dialog med forskningsmiljøene, nasjonalt og internasjonalt. Vi tok dette opp med rektormøtet før sommeren, og vi diskuterer dette i Europa nå, sier Sundli Tveit, som legger til:

— Vi er veldig opptatt av at vi får en rask og god dialog med forskeren og deres ledere rundt dette meget raskt. Vi er allerede i situasjonen, og vi må ta gode grep som sikrer at vi det fortsatt er de beste ideene og den beste forskningen som blir prioritert. Landskapet er krevende og vi må skynde oss langsomt, men starte raskt.

Premierer de beste selgerne?

Hossein Baharmandm er førsteamanuensis ved Handelshøyskolen, Universitetet i Agder, og deltok også i panelet på møtet om KI og søknadsskriving i Arendal.

I en kronikk publisert i Forskerforum skriver Baharmandm blant annet: «Flere forskere har allerede advart mot at Forskningsrådets nye søknadssystem belønner de mest forførende fabuleringene, og at vi risikerer å finansiere de beste selgerne fremfor de beste prosjektene.»

Baharmandm foreslår at man kan innføre en skissefase for alle utlysninger. La alle levere et forhåndsforslag på én side: idé, originalitet og faglig grunnlag, og la bare de som inviteres videre, skrive en full søknad.

Han trekker fram at modellen ikke er ny. Forskningsrådet brukte nettopp en todelt skissemodell da 122 fagmiljøer søkte om de nye KI-sentrene.

— Det er mulig at vi må fokusere mer på ideene, kanskje med kortere søknader, der man som forsker må komme inn og eie ideene. Dette er en måte man kan se for seg. Det er en spennende idé, som vi kunne pilotere og prøve ut, responderte Mari Sundli Tveit under debatten i Arendal, men trakk selv fram:

— Hva da med de store samarbeidsprosjektene?

— Men hva da om KI har skrevet disse, responderte Sundli Tveit i Arendal.

En annen idé som er blitt diskutert internasjonalt er loddtrekning, for eksempel mellom de 30 prosent beste søknadene.