Spørsmål og svar om utlysningen av SFF-VI, trinn 2

Spørsmålene og svarene gjelder trinn 2 av SFF-VI-utlysningen.

Legg merke til at SFF-VI, trinn 2 benytter eksisterende/gammelt søknadssystem med vedlegg, tilsvarende som under trinn 1.

Alle krav og føringer til SFF-søknaden er beskrevet i utlysningen. Nedenfor har vi ordnet spørsmål om utlysningen etter tema. Har du ytterligere spørsmål om utlysningen, ta kontakt: Send oss en henvendelse

I trinn 1 fikk vi inn disse spørsmålene, som vi svarte på: Spørsmål og svar om utlysningen av SFF-VI, trinn 1.

Mange av svarene fra forrige trinn kan være relevante også nå, men spørsmål og svar nedenfor gjelder spesielt for trinn 2.

Send inn søknaden i god tid – ikke vent til søknadsfristdagen med å sende inn første gang. Vi i Forskningsrådet ser ikke søknaden før fristen er ute, og siste innsendte versjon er den som behandles.

Vi legger til nye spørsmål og svar fortløpende nederst under hver mellomtittel. Spørsmål til vårt webinar 6. oktober 2026, ligger nederst på siden.

Gå direkte til spørsmål som handler om

• Lokalisering
• Prosjektbeskrivelsen
• Vurderingskriteriene og vurdering i trinn 
• Senterleder/centre director
• Forskningsledere/principal investigators (PIs)
• Samarbeidspartnere/partners
• CV og 10-year track record
• Budsjettering
• Søknadsskjemaet på "Mitt nettsted"
• Søknadsbehandlingen

Lokalisering

Er det krav om at forskningsledere som har hovedstilling ved en samarbeidspartnerorganisasjon i Norge også oppholder seg fysisk ved senteret i minst 1 mnd/ år (i likhet med de som er ansatt ved en utenlandsk samarbeidsorganisasjon)?

Fra utlysningen: «Som hovedregel skal et senter bestå av samlokaliserte forskergrupper ved vertsinstitusjonen. Eventuelle forskningsledere ansatt hos samarbeidspartner, skal jevnlig oppholde seg ved vertsinstitusjonen».

Fra Krav og retningslinjer for SFF VI: «Dersom en forskningsleder har sitt hovedarbeidssted utenfor senterets vertsinstitusjon, forventes det at vedkommende oppholder seg fysisk ved senteret i en betydelig del av tiden» (som beskrevet i utlysningsteksten).

Spørsmål til punktet "Location"". Det virker som om vertsinstitusjon og fysisk lokalisasjon sidestilles: For f.eks. UiO, så kan forskningsledere være lokalisert på ulike sykehus (RH og Ullevål, for eksempel) - regnes dette som samme lokalisasjon?

Nei, med samlokalisert menes at de som jobber i sentret sitter i samme lokaler.

Prosjektbeskrivelsen

Skal mål og sammendrag være identisk fra trinn 1?

Nei, teksten/formuleringene i mål og sammendrag kan endres, men prosjektet skal være det samme som det som ble beskrevet i trinn 1.

Fra utlysningsteksten: «Det er et krav at søknaden skal beskrive det samme prosjektet som søknaden til trinn 1, men i en mer utfyllende prosjektbeskrivelse.»

Skal styret nevnes i søknaden?

Forskningsrådet krever kun at styret er på plass når senteret starter opp. Hva det brukes plass på i prosjektbeskrivelsen må veies opp mot hvordan det styrker søknaden vurdert etter vurderingskriteriene.

Nei, styret må ikke nødvendigvis nevnes i søknaden. I SFF-VI trinn 2 er det ledelsesstrukturer og organisering som skal vurderes, men utlysningsteksten stiller ikke et eksplisitt krav om at selve styret eller styremedlemmene skal beskrives.

Fra Krav og retningslinjer (Sep 2025): «Prosjektansvarlig har ansvar for at det oppnevnes et styre for senteret. Dersom det er samarbeidspartnere i senteret, bør styret ha minst én representant fra hver samarbeidspartner.»

Skal medlemmer av SAB (Scientific Advisory Board) nevnes med navn og affiliasjon i søknaden?

Forskningsrådet krever kun at medlemmene av SAB er på plass før inngåelse av kontrakt (i 2028), navnene vil ligge i kontrakten. Søkeren må selv vurdere om SAB skal nevnes i prosjektbeskrivelsen.

Fra Krav og retningslinjer for SFF VI : «Navn og kontaktinformasjon på medlemmene av den vitenskapelige komiteen fremgår av kontrakten mellom vertsinstitusjonen og Forskningsrådet.» Se retningslinjer her om Habilitet

Vi vurderer å presentere noe i tabellform for å øke tilgjengeligheten til stoffet. En slik presentasjonsform krever noe mer plass og vi lurer derfor på om det er akseptabelt å redusere fontstørrelsen fra 11 til 10 i selve tabellen?

Vi ber alle følge malen for prosjektbeskrivelse der skriftstørrelsen er oppgitt til fontstørrelse 11 for tekst, og fontstørrelse 9 for "figure captions".

“The page format must be A4 with 2 cm margins, single spacing and Arial, Calibri, Times New Roman or similar 11-point font. It is permitted to use 9-point font for the figure captions.”

Innholdet i tabeller oppfatter vi som tekst, og dermed skal dette være pkt. 11. Overskrifter til tabeller mener vi det er naturlig at kan være ned til pkt. 9.

Formålet med regelen/malen er blant annet å sikre god lesbarhet for panel/komite.

Vurderingskriteriene og vurdering i trinn 1

Hva blir lest i fase 2? Er det kun den «lange» prosjektbeskrivelsen som blir lest i fase 2, eller vil panelmedlemmene også ha tilgang til den korte versjonen som sendes inn i fase 1?

I trinn 2 blir kun søknaden til trinn 2 lest av fagpanel og vitenskapelig komite. Det er et krav at forskningsprosjektet er det samme som i trinn 1. Hvis det er tvil om dette, kan Forskningsrådet velge å be panelet og vitenskapelig komite i trinn 2 om å vurdere om de to søknadene beskriver den samme forskningen.

Blir evalueringen fra trinn 1 benyttet i den videre prosessen?

Nei. Alle eksperter og komitemedlemmer er nye i trinn 2. Evalueringen fra trinn 1 blir ikke synlig for fageksperter og komiteen i trinn 2, med ett unntak slik det beskrives i utlysningen:

«Søknaden som ble sendt inn til SFF-VI trinn 1 vil ikke bli lest eller vurdert i trinn 2. Unntak gjøres dersom det er tvil om at den nye søknaden (trinn 2) beskriver det samme prosjektet som ble vurdert i trinn 1. I et slikt tilfelle kan fagfellepanelet og den vitenskapelige komiteen i trinn 2 gis tilgang til søknaden fra trinn 1, for å vurdere om kravet er oppfylt."

Er det noe vekt mellom kriteriene, slik EU gjør i sine prosjekter? At Impact teller mer enn Implementation, for eksempel?

Forskningsrådet legger ingen føringer for hvordan de tre vurderingskriteriene skal vektes. Den vitenskapelige komiteen vurderer søknadene etter kriteriene. Tidligere har vi sett at slike komiteer ofte legger størst vekt på forskningskvalitet når de rangerer søknadene. Det vil likevel være opp til den vitenskapelige komiteen i SFF VI trinn 2 å avgjøre dette.

Fra utlysningsteksten: «Først vil den vitenskapelige komitéen lese søknadene, vurderingene fra fagpanelene og søkers tilsvar/kommentarer. Deretter vil den vitenskapelige komitéen vurdere søknadene og gjennomføre en intervjurunde med senterledere.»

Vurderingskriteriene: Jeg lurer på hva som menes med “appropriate consideration has been given to ethical issues, safety issues and gender dimensions in the research content” i utlysningen for trinn 2. Mer spesifikt lurer vi på hva som menes med “safety issues» og «gender dimensions in research content».

Angående det siste, er det effekten av forskningen på senteret for kjønn det spørres etter, eller er det om selve forskninga på senteret har en kjønnsdimensjon? Hva er kjønnsdimensjon? I den norske teksten er "safety" oversatt med "sikkerhet", som nødvendigvis ikke har det samme innhold. Hva er rett?

Dette er et felles underkriterium SFF deler med andre søknadstyper, for eksempel forskerprosjekt, så se også Generelle krav (forskningsradet.no) og lenker derfra.

Under dette kriteriet vil komiteen vurdere om søker i tilstrekkelig grad har beskrevet og tatt hensyn til eventuelle etiske problemstillinger, sikkerhetsproblemer eller kjønnsdimensjoner som forskningen de foreslår reiser. Søker må "gjøre rede for eventuelle etiske problemstillinger i prosjektet og beskrive hvordan disse vil bli håndtert", som det står på våre nettsider. "Safety issues" kan som du påpeker være ganske mye forskjellig, og hva som er spesielt relevant vil være helt avhengig av prosjektet. Eksempler som kan være relevante er potensielle miljøkonsekvenser av forskningen, helsemessig sikkerhet for personell, datasikkerhet, samfunnssikkerhet etc. Når det gjelder "kjønnsdimensjoner i forskningen" går det på innholdet i forskningen, ikke på forskningsgruppen (det har sitt eget punkt). Det finnes kunnskapsområder der kjønn er en relevant dimensjon å diskutere. Det er opplagt innen en del medisinske felt (så som sykdommer med forskjellige symptomer hos menn/kvinner, utvalg av studieobjekter etc), men kan ofte være det i andre fagfelt også. Der det er relevant bør slike kjønnsperspektiver beskrives - kap 4 i Forskningsrådets policy-for-kjonnsbalanse-og-kjonns-perspektiver-i-forskning-og--innovasjon.pdf.

Det er opp til panelet og komiteen (som bruker de engelske kriteriene som er de juridisk bindende) å vurdere om prosjektet reiser slike spørsmål og om de er godt nok ivaretatt i prosjektbeskrivelsen.

Som oftest er det snakk om ganske opplagte ting, men av og til ser vi at det kan være divergerende meninger, gjerne fra fagfeller med litt forskjellig faglig utgangspunkt, men det vil være opp til den vitenskapelige komiteen å vurdere om dette punktet er svart ut tilfredsstillende.

Fra utlysningsteksten: «Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende. I søknadsbehandlingen benyttes derimot kun de engelske vurderingskriteriene, og det er de engelske vurderingskriteriene som er juridisk bindende.»

Senterleder/centre director

Kan man bytte ut senterleder(e) mellom trinn 1 og trinn 2 søknadene?

Nei, det vil medføre avvisning i trinn 2.

Hvis det er to senterledere, kan man endre fra trinn 1 hvilke perioder hver senterleder er leder?

Nei. Fra utlysningsteksten: «Hvis søknaden til trinn 1 hadde to senterledere, skal de samme to være senterledere i de samme tidsperiodene som beskrevet i søknaden til trinn 1.»

Ved skifte av senterleder underveis, skal begge være med i intervjuet?

Ja

For senterleder som ikke er ansatt i Norge ved søknadstidspunktet, må vi oppdatere “Confirmation from Principal Investigator” mellom trinn 1 og trinn 2?

Nei, dere kan sende den samme bekreftelsen i trinn 2, forutsatt at malen ble fulgt i trinn 1. Hvis ikke, må dere oppdatere.

«Confirmation centre director» dokumentet må ikke oppdateres dersom den eksisterende bekreftelsen fortsatt er korrekt og følger SFF-VI-malen, men den må lastes opp på nytt i trinn 2.

I brevet som senterleder skal signere står det «I will dedicate [x] % (minimum 80 %) of my working time to the scientific leadership and daily management of the centre”. Vil dette si at personer som allerede har bundet mer enn 20% av tiden sin i for eksemeple ERC prosjekt ikke kan være senterleder, eller kan tid på prosjekt inngå i denne 80% dersom prosjektene er innenfor senterets forskningsmål?

Tid bundet opp i prosjekter som inngår i senterets totale aktivitet (altså summen av det som er inkludert i senterets grunnfinansiering og tilleggsfinansiering) skal til sammen tilfredsstille kravet om minimum 80 % arbeidstid i senteret.

Forskningsledere/principal investigators (PIs)

For forskningsledere/PIs som ikke er ansatt i Norge ved søknadstidspunktet, må vi oppdatere “Confirmation from Principal Investigator” mellom trinn 1 og trinn 2?

Nei, dere kan sende den samme bekreftelsen i trinn 2, forutsatt at malen ble fulgt i trinn 1. Hvis ikke, må dere oppdatere. Alle påkrevde vedlegg skal sendes inn på nytt.

Kan en PI/forskningsleder flyttes mellom oppgaver/arbeidspakker fra trinn 1 til trinn 2?

Ja

Kan en PI/forskningsleder ha hovedstilling hos en samarbeidspartner?

Ja

Forstår jeg det riktig at for alle forskningsledere i søknaden som det sendes inn CVer for, og som er ansatt ved en annen institusjon enn vertsinstitusjonen, så må tilsvarende institusjon oppføres som en formell samarbeidspartner i søknaden?

Ja, det er riktig at vi har et krav om at forskningsledere må være ansatt ved vertsinstitusjon eller ved en samarbeidspartner når prosjektet starter. Institusjonen vedkommende er ansatt ved kan oppføres som formell samarbeidspartner, eller man kan velge å ansette forskningslederen ved vertsinstitusjonen (eller en annen samarbeidspartner) før kontrakten signeres og vedlegge bekreftelse fra forskningslederen – les informasjon under punktet om vedlegg til søknaden.

Kan en forskningsleder (PI) være fra utlandet uten at vedkommende’s institusjon er samarbeidspartner?

Ja, men da skal forskningslederen ansettes ved vertsinstitusjonen (eller en av de offisielle samarbeidspartnerne) i en minst 20 % stilling før SFF-kontrakten signeres. Det skal sendes inn egen bekreftelse fra forskningslederen – les informasjon under punktet om vedlegg til søknaden.

Hvis en forskningsleder er ansatt ved en utenlandsk samarbeidspartner, kreves da BÅDE et signert brev fra forskningslederen OG en signert intensjonsavtale fra rektorene for vedkommendes institusjon i utlandet?

Ja

Er det mulig å bytte forskningsledere underveis i senterperioden, eller kreves det at de vi sender inn CV for innehar forskningslederfunksjon i hele perioden?

De kan byttes ut underveis i senterperioden. Forskningsrådet anbefaler at yngre forskningsledere kommer til underveis i senterperioden. Sentrene bør sende inn endringsmelding som begrunner eventuelle skifter av PIs og beskrive hvordan det endret senterets forskning/forskningsplaner.

En utenlandsk PI har lagt til noe i malen for bekreftelse fra PIs (angående “commitment”) og dette skaper litt utfordringer for oss som skal skrive søknaden. PI skal jobbe relativt mye på SFF'en, men en del er egen forskningstid og gjennom prosjekter hvor vi også vil søke tilleggsfinansiering. Bare deler av dette er direkte finansiert i SFF'en. For at PI skal kunne gjøre dette formelt jfr. egen institusjon (dvs. søke om ytterligere midler, veilede, undervise - alt relatert til vår eventuelle SFF) uten at dette stoppes av egen institusjon, har hun skrevet en erklæring som vi ber dere vurdere innholdet i, altså om dette er ok jfr. regelverket gitt i utlysningen, slik at vi ikke risikerer at søknaden avvises på formelt grunnlag.

Vi ber alle søkere bruke malene i utlysningen. Der det finnes mal, er denne obligatorisk å bruke.

Den prosentvise innsatsen vi ber om bekreftelse på, inkluderer senterets totale virksomhet slik den er beskrevet i prosjektbeskrivelsen og er altså ikke begrenset til den delen som inngår i søknadsskjemaet.

Vi har ikke anledning til å vurdere konkret innhold i søknadene før etter søknadsfristens utløp. Etter fristen vurderes det om søknadene kan behandles eller må avvises. Vi forventer ikke at en søknad vil bli avvist på grunn av mindre avvik i bruk av mal.

Samarbeidspartnere/partners

Kan samarbeidspartnerne endres mellom trinn 1 og trinn 2?

Ja

Skal vi legge ved utkast til samarbeidsavtaler nå i trinn 2?
Nei

Hva er en samarbeidspartner?

En samarbeidspartner er en institusjon. Vi definerer samarbeidspartnerne som de institusjonene som er listet opp i søknadsskjemaet under "Partners". Det kreves samarbeidsavtaler med alle samarbeidspartnere i søknadsskjemaet på institusjonsnivå, før første utbetaling til senteret. Vi anbefaler at dere bare setter opp som formelle samarbeidspartnere i søknadsskjemaet de som det er hensiktsmessig å inngå en juridisk bindende avtale, for at samarbeidet skal fungere godt. Se også generell info på vår nettside om å Prosjekter med samarbeidspartnere

Kan en SFF ha utenlandske samarbeidspartnere?

Ja. Vår erfaring viser at mange utenlandske universiteter ikke skriver samarbeidsavtaler på institusjonsnivå, slik vi krever. Man kan vurdere å inkludere en god utenlandsk forsker i senteret enten som PI eller som en forsker i senteret, ved å tilby vedkommende en deltidsstilling ved vertsinstitusjonen. Det siste må i så fall bekreftes i eget vedlegg fra forskningslederen – les informasjon under punktet om vedlegg til søknaden.

Skal vi kun oppgi partnere fra andre institusjoner som samarbeidspartnere i søknadsskjemaet?

Det stemmer, samarbeidspartnere er forskningsinstitusjoner/virksomheter utenfor vertsinstitusjonen. Hvis flere institutter eller fakulteter fra vertsinstitusjonen deltar i søknaden, er disse ikke samarbeidspartnere i søknadsskjemaet.

Det er krav om at senterleder må være ansatt ved vertsinstitusjonen i senterperioden, og at PIs må være ansatt ved vertsinstitusjonen eller ved en av samarbeidspartnerne i senterperioden.

Samarbeid (med enkeltforskere, laboratorier osv) som er viktig for søknaden, bør beskrives i prosjektbeskrivelsen, enten man velger å ha institusjonen som formell samarbeidspartner eller ikke.

Kan vi legge ved brev som bekrefter interesse fra samarbeidspartnere som er viktige for senteret, men som vi har valgt å ikke føre opp som formelle samarbeidspartnere i søknadsskjemaet?

Brev vi ikke har bedt om (som samarbeidsbrev fra institusjoner som ikke er partnere), vil bli fjernet fra søknaden før den sendes til fagfeller/paneler og komité. Bidraget fra viktige samarbeidspartnere, enten de er oppført som partnere eller ikke, bør beskrives i prosjektbeskrivelsen.

Man har gjerne samarbeid med utenlandske universiteter, osv. der man ønsker å ha utveksling av forskere, osv., og hvor det er aktuelt å invitere professorer til å være medlem i en scientific committee (den type samarbeid). Altså er det noe kostnader med dette. Spørsmålet er om disse samarbeidspartnerne skal defineres i skjemaet som "collaborating partners"?

For vår del er det mulig å ha kostnader til gjesteforskere ved senteret som ikke er ansatt ved en samarbeidspartner. Følg vertsinstitusjonens regler.

Riktig at det ikke er behov for bekreftelse fra norske samarbeidspartner om PI ikke er fra vertsinstitusjon, men annen institusjon i Norge?

Ja, det er riktig.

Hvilke krav stiller Forskningsrådet til at internasjonale samarbeidspartnere er delaktig i styringen av senteret?

I avsnittet Om utlysningen finnes lenke videre til Krav og retningslinjer for vitenskapelig rettede sentre. I punkt 3.5 om "Senterstyre" står blant annet dette: "Prosjektansvarlig har ansvar for at det oppnevnes et styre for senteret. Dersom det er samarbeidspartnere i senteret, bør styret ha minst én representant fra hver samarbeidspartner.»

Letter of intent som skal være med i søknaden fra utenlandske samarbeidspartnere. Kan dette være det samme brevet som ble sendt inn i runde 1, eller må det oppdateres med datoer?

Det er helt fint å laste opp bekreftelse dere hentet inn i trinn 1 – det er ikke krav til når den skal være signert, eller at den er fornyet mellom de to trinnene. Selvfølgelig dersom bekreftelsen i trinn 1 var signert av riktig person og også ellers oppfylte kravet om innhold.

CV og 10-year track record

Kan vi gjøre endringer i CV og track record mellom trinn 1 og trinn 2?

Ja, disse kan oppdateres.

For ten-year track record, må vi ta ut publikasjonene fra det første året i søknaden til trinn 2?

Ten-year record skal dekke 10 år, man kan velge å ta med det første året (som i trinn 1 søknaden) eller velge å legge inn publikasjoner for 2026.

Vi har en ung forskningsleder som skal inn i SFF. Vi ser at han kan velge mellom to CV-maler: Early Achievement Track Record eller 10 Year Track Record. For førstnevnte kan han ta med maks. 5 artikler, “highlighting those as main author or without the presence as co-author of their PhD supervisor”. Han har mye mer enn 5 artikler, men samtidig blir nok hans «10 Year Track Record»-CV ganske kort. Hvilken CV bør han bruke?"

Vi råder til å velge den som får den unge forskningslederen til å framstå på best mulig måte.

Kan dere bekrefte om karriereavbrudd, for eksempel foreldrepermisjon, skal tas hensyn til ved utarbeidelsen av dokumentet for 10-års merittliste, det vil si om 10-årsperioden for meritter kan forlenges for å ta hensyn til slike avbrudd?

Foreldrepermisjon og lignende kan beskrives i CV-en, og 10-årsperioden for meritter kan forlenges på grunn av slike permisjoner.

Budsjettering

Kan vi endre budsjettet mellom trinn 1 og trinn 2?

Ja

Kan vi legge til mer tilleggsfinansiering i trinn 2?

Ja

Hvis vi får innvilget et stort annet prosjekt mellom trinn 1 og trinn 2 som delvis dekker prosjektet som ble beskrevet i trinn 1, hva gjør vi?

Det kan legges inn som en del av tilleggsfinansieringen. Dersom det vedtas å støtte to prosjekter som overlapper og delvis beskriver de samme forskningsoppgavene, vil man måtte komme tilbake til mulig løsning - for eksempel å redusere det ene prosjektet - fordi vi ikke finansierer den samme forskning to ganger. Ved stor overlapp må prosjektet ikke innvilges.

Skal vi inkludere hele prosjekter i tilleggsfinansieringen, eller bare den andelen av prosjektet som er relevante for SFFen?

Ta med kun den andelen som "støtter opp om senterets forskningsmål".

Hvilke krav er det til egenfinansieringen?

Dette står i utlysningen: «Vi stiller ikke krav om egenfinansiering. En SFF har likevel vitenskapelige mål og kompleksitet som normalt krever et vesentlig høyere nivå på finansieringen enn Forskningsrådets bidrag. Vi anbefaler derfor at vertsinstitusjonen og eventuelle samarbeidspartnere selv bidrar til grunnfinansieringen"

Vi har en bred forskningssektor i Norge med ulike rammebetingelser, og ulik evne til å bidra med egenfinansiering, derfor er dette ikke et krav. Men vi oppfordrer til å synliggjøre det som faktisk er der (f.eks. stillinger der noen vil bruke deler av sin tid i SFF'en).

Vi signaliserer også at vi forventer en grad av egenfinansiering, fordi vi ser at sentre kan ha behov for mer midler enn Forskningsrådets rammer. Universiteter og høyskoler har vanligvis bidratt med like mye egenfinansiering som Forskningsrådets finansiering. Det er likevel ikke slik at 50% er et krav, da riktige ambisjoner for tilleggsfinansiering kan kompensere for egenfinansiering. Klar finansiell støtte fra vertsinstitusjonen er likevel viktig for å tydeliggjøre at institusjonen står bak søknaden. Samarbeidspartnerne kan også bidra med egenfinansiering.

Komiteen forholder seg til vurderingskriteriene. Da tenker vi det er om senteret fremstår som solid og realistisk som er viktig.

Kan utenlandske PIs ha med seg penger inn i prosjektet som vi fører opp, for eksempel fra ERC grants? Eller er det kun midler fra den institusjonen som søker som teller?

Tilleggsfinansiering kan tilhøre enten vertsinstitusjonen eller en av samarbeidspartnerne.

Jeg ser at det ikke er noe maks og min. støttebeløp fra Forskningsrådet per år så lenge de 6 første årene utgjør 60% av total finansiering. Stemmer det?

Det er riktig at det ikke er gis regler i utlysningen for maks og min. støttebeløp pr. år. Årlig finansiering fra SFF-ordningen kan være ujevnt fordelt over år. Men det er en regel for fordeling av budsjettet på de to periodene før og etter underveisvurderingen som skjer etter 6 år. Det er et krav at maksimalt 60 prosent av Forskningsrådets SFF-bidrag for tiårsperioden skal budsjetteres i perioden før underveisvurderingen, de første 72 månedene."

Budsjett for hele 10-årsperioden legges inn både i søknadsskjemaet og i vedlegget (se mal for 10-årsbudsjett i utlysningen).

Trenger man å budsjettere per arbeidspakke?

Det er ikke krav om budsjettering pr. arbeidspakke. Forskningsrådet avviklet bruken av rundsumsats fra 1.1.2026, se mer om dette på vår nettside For prosjektstøtte skal budsjettet inneholde

Vil senteret dekke kostnader til utenlandske samarbeidspartnere?

Senteret skal videreutvikle et ledende forskningsmiljø i Norge, dette ligger i vurderingskriteriet "Impact". Derfor skal finansiell støtte til utenlandske forskningsorganisasjoner være begrenset. Dersom dere planlegger støtte til utlandet, bør prosjektbeskrivelsen begrunne hvordan det norske forskningsmiljøet videreutvikles som en følge av støtten som går til utlandet.

En igangværende SFF kan ikke søke om ekstra finansiering av utenlandsopphold via Forskningsrådets løpende utlysning for utenlandsstipend for stipendiater som inngår i kontrakten med senteret. Kan vi i SFF'en budsjettere med utenlandsstipend for både Forskningsrådsfinansierte og egenfinansierte stipendiater så lenge de er del av grunnfinansieringen?

Ja

Kan stipendiater som inngår i tilleggsfinansieringen søke Forskningsrådet om utenlandsstipend, eller skal de også dekkes av SFF-bevilgningen?

De må dekkes av SFF-bevilgning, da de ikke kan søke stipendet. Se den løpende utlysningen her: https://www.forskningsradet.no/utlysninger/2019/utenlandsstipend-for-doktorgrads--og-postdoktorstipendiater/.

Hvordan skal vi budsjettere med personalkostnader over en så lang periode som 10 år?

På nettsidene har vi informasjon om Hva budsjettet skal inneholde. Legg merke til at Forskningsrådet har avviklet bruk av rundsumsats til beregning av personalkostnader i UH-sektoren i nye søknader etter 1.1.26, og at dette har skjedd mellom innsending av søknaden til trinn 1 og trinn 2.

På hvilken budsjettpost skal vi legge inn gjesteforskere?

Reiseutgifter o.l. legges under "Andre driftskostnader". Se https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/budsjett/budsjettet-skal-innehold/

På hvilken budsjettpost skal vi legge inn utenlandsopphold?

Forskningsopphold i utlandet og besøk fra gjesteforskere regnes som andre driftskostnader i et søknadsbudsjett. Se mer her på vår nettside Dette skal budsjettet inneholde

Skal/kan sikker prosjektfinansiering (allerede oppnådd) regnes som tilleggsfinansiering?

Ja, for perioden som overlapper med SFF'ens prosjektperiode («already secured», se malen "SFF -VI -10-year budget")

Kan SFF'en lønne personer som passerer 70 i løpet av SFF-perioden?

Dette er opp til vertsinstitusjonen. Vi har ikke regler som begrenser dette.

Vi (UH-sektor) har et spørsmål om SFF og Open Access. Vi er klar over at Forskningsrådet ikke åpner for å dekke Open Access-kostnader som en del av enkeltprosjekter, men vet du om det samme vil gjelde for SFF? OA-kostnader kan jo potensielt være en ganske stor budsjettpost.

Det samme gjelder for SFF som for andre prosjekter - det skal ikke legges inn Open Access-kostnader for artikkelpublisering i prosjektenes budsjetter.

Unntaket fra denne regelen er OA bøker (monografier/antologier), dette kan legges inn i driftskostnadene, ettersom vi ikke har egne ordninger for slike kostnader. Dette framgår av Forskningsrådets generelle regler (se under andre Andre driftskostnader her: https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/budsjett/budsjettet-skal-innehold/

Skal vi budsjettere for open source publisering?

Normalt skal publiseringskostnader dekkes av overhead/indirekte kostnader. Vi følger samme regler som ellers i Forskningsrådet. De finnes her https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/budsjett/budsjettet-skal-innehold/. Det er inntil videre et unntak for kostnader til publisering av vitenskapelige bøker (antologier/monografier) med åpen tilgang.

Finnes det en øvre grense på hvor mye utstyr kan kjøpes på SFF-prosjekt? Jeg har bare funnet generelle regler som sier at det kan kjøpes utstyr «nødvendig for å gjennomføre prosjektet» (https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/budsjett/budsjettet-skal-innehold/). Betyr "nødvendig" for eksempel at utstyret ikke kan finnes på andre universiteter i Norge?

Det finnes ikke en øvre grense for utstyr som finansieres av et SFF-prosjekt. Vær imidlertid oppmerksom på at det er vertsinstitusjonen – og ikke SFF-senteret - som kjøper inn og eier utstyret. SFF'en betaler leie for tiden den bruker utstyret. For SFF er det i noen tilfeller slik at kapasiteten på utstyret (leiested) utnyttes 100% over mange år, og dermed vil senteret også belastes for hele kostnaden, gitt at avskrivningstiden er slutt innen sluttdato for prosjektet.

Du kan lese mer om reglene våre for dette, og hvordan du setter opp budsjett i avsnittet Utstyr på denne nettsiden For prosjektstøtte skal budsjettet inneholde,

Skal vi inkludere kostnad for bruk av Forskningsinfrastruktur for tungregning?

Ja, det kan dere.

Er det noen budsjettmessige begrensninger knyttet til kjøp av utstyr i Norge?

Vi følger Forskningsrådets ordinære regelverk for betaling for utstyr. Det er særskilte krav til hva dere kan og ikke kan kjøpe, og hvordan dette skal gjøres, se også svaret over.

Tilleggsfinansiering: Skal egeninnsatsen til vertsinstitusjon og samarbeidspartnere legges inn, eller er det kun den eksterne finansieringen som skal med? Kan vi legge inn beløp for hele oppstartsåret?

Tilleggsfinansiering som brukes før planlagt oppstartdato for senteret, tas ikke med.

Det er greit å ta med egenfinansieringen fra vertsinstitusjon og samarbeidspartnere i tilleggsfinansieringen, så lenge samme beløp ikke legges både som grunnfinansiering og som tilleggsfinansiering.

Kan vi legge inn samme tilleggsfinansiering - dvs. de samme pågående prosjekter og/eller innsendte søknader - i ulike SFF-søknader?

Ja

Hva kan vi i UH-sektoren søke om tilskudd til for å dekke lønn for senterleder og administrativ leder?

UH-sektor skal budsjettere etter TDI-modellen. Det finnes lenke til informasjon om TDI fra våre nettsider Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren. Institusjonen har antakelig også interne retningslinjer for hvordan dere skal bruke TDI-modellen.

SFF følger Forskningsrådets vanlige regler for finansiering av forskere For prosjektstøtte skal budsjettet inneholde. Les mer for eksempel om Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren og i helseforetakene her Føring av personalkostnader og indirekte kostnader for næringsliv, offentlig sektor inkludert helseforetak og andre søkere.

Dere skriver i utlysningen at «Grunnfinansieringen for hele 10-årsperioden skal legges inn i vedlegget SFF-VI 10-year budget.xlsx», sammen med tilleggsfinansieringen. «Vi krever at maksimalt 60 prosent av Forskningsrådets SFF-bidrag for tiårsperioden skal budsjetteres i perioden før underveisevalueringen, det vil si de første 72 månedene.»

Er det maksimalt 60 prosent av totalbudsjettet de første 72 månedene, eller av Forskningsrådets SFF-tilskudd?

Dersom prosjektet får tilbud om finansiering fra Forskningsrådet, vil vi sikre at maksimalt 60 prosent av Forskningsrådets SFF-tilskudd er planlagt brukt i de første seks årene / 72 månedene av prosjektperioden.

Opererer Forskningsrådet med noe maks grense for hvor mange gjesteforskerstipender NFR er villig til å finansiere per institusjon / per prosjekt? I vårt tilfelle, SFF?

Nei, vi har ingen spesifikk grense.

I Krav og retningslinjer for SFF står det i punkt. 3.1 "Vertsinstitusjonen skal bidra med administrative tjenester til drift av senteret". Stemmer det at denne paragrafen (og bruken av ordet "skal") ikke er til hinder for at vertsinstitusjonen kan be om å få dekket administrative tjenester (dvs. stillinger) fra Forskningsrådet til drift av senteret?

Det at vertsinstitusjonen skal bidra med administrative tjenester er ikke til hinder for at dere kan søke Forskningsrådet om å få dekket kostnader til administrative stillinger. Se her Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren

Er det mulig å budsjettere med kostnader til enkelte stillinger noen måneder før og etter start- og sluttdato, for eksempel til å planlegge oppstart og til å sluttrapportere?

Nei, budsjettet må ligge innenfor 10-årsperioden, prosjektperioden.

Dette med definisjonen av hvilken finansiering som kan kategoriseres som "sikker” finansiering i Excel-arket. På hvilket tidspunkt kan annen Forskningsråds-finansiering regnes som "sikker/already secured"? Er det fra vi har fått beskjed om at et prosjekt finansieres, eller etter at kontrakt er inngått av begge parter?

Det er tilstrekkelig sikkert når dere har mottatt beskjed om bevilgning – kontrakten trenger ikke være offisielt inngått.

Søknadsskjemaet på "Mitt nettsted"

I søknadsskjemaet skal en for samarbeidspartnere i en SFF alltid velge “Partner’s role” som “Both research activity and financing”. Partner’s role “Only research activity” skal ikke velges som rolle for noen av samarbeidspartnerne i en SFF-søknad.

Må vi sende inn alle vedleggene (CV/ERC track records, budsjett etc) på nytt i trinn 2 selv om det ikke er noen forandringer fra trinn 1?

Ja. Dette er svært viktig for saksbehandlingen vår.

Kan jeg endre prosjekttittelen?

Ja, men det skal være tydelig samme prosjekt som i trinn 1.

Hvor store endringer kan gjøres i stipendiater og post docs i den endelige søknaden versus den fra trinn 1?

Dette kan dere endre fra trinn 1 til trinn 2. Etter prosjektstart vil antallet Ph.D./postdocs blir fulgt opp av Forskningsrådet. Antallene legges inn i kommentarboksen under “funding plan” i søknadsskjemaet.

Stipendstillinger: skal vi i nettskjemaet kun nevne de ph.d.-stipendiatene og postdok’ene som er tenkt finansiert over grunnfinansieringen, eller også de som er tenkt finansiert ved tilleggsfinansiering?

Kun grunnfinansieringen.

Kan aktiviteter og milepæler justeres i trinn 2?

Ja, dere kan gjøre endringer i milepæler og aktiviteter. Det er imidlertid viktig at søknaden til trinn 2 gjelder det samme prosjektet som i trinn 1.

Må vi starte på scratch med søknadsskjemaet i trinn 2?

Dere kan ta utgangspunkt i trinn 1 skjemaet på Mitt nettsted ved å kopiere fra trinn 1-skjemaet. Du kan lese mer under "opprette og kopiere søknad" her: Bli kjent med søknadsskjemaet

Er det kun én person som kan sende inn søknaden? Det kan potensielt være sårbart dersom denne personen blir syk eller på andre måter blir forhindret i å sende søknaden.

Ja, det er bare den som har opprettet søknaden som kan sende inn. Dere kan sende inn mange ganger, bare siste versjon vurderes. Dere kan også dele søknader (share applications) slik at flere kan ha tilgang til å jobbe i søknaden og gjøre den klar. Men det er likevel bare den som har opprettet søknaden som kan sende den inn.

Er det PIs som skal nevnes under "Project participants", eller alle involverte forskere?

Alle navn nevnt i søknaden og prosjektbeskrivelsen skal inn i søknadsskjemaet! Dette brukes til habilitetssjekk.

Under funding scheme skriver vi informasjon om 'other grant applicatons and ongoing projects' - er det bare andre Forskningsrådsfinansierte søknader/prosjekter som gjelder her eller er det alle andre søknader/prosjekter som er aktuelle for senteret?

Det er prosjekter finansiert av Forskningsrådet og andre offentlige kilder.

Det er ikke fullstendig samsvar mellom guidelines i søknadsskjema og vurderingskriteriene i utlysningen for hva punktet "dissemination" i søknadsskjemaet skal inneholde. Kan dere oppklare?

Guidelines i søknadsskjemaet er generelle regler for alle Forskningsrådets utlysninger i gammelt system. SFF-VI søknadene blir vurdert etter vurderingskriteriene i utlysningen og det er viktig å svare på dem i prosjektbeskrivelsen. Man kan velge å kopiere teksten i prosjektbeskrivelsen til søknadsskjemaet. Fageksperter og vitenskapelig komité vil ikke se veiledningsteksten som søkerne ser i skjemaet, de ser kun overskriften "Dissemination of project results" og teksten dere sender inn.

Vi er usikre på hvordan vi skal fylle ut Progress plan i søknadsskjemaet?

Det er opp til søker å velge hvordan tabellen fylles ut. Vårt råd er at det ikke er behov for at denne er detaljert, men at du legger inn få, men målbare, aktiviteter/milepæler

Kan vi sende inn alle vedlegg utenom prosjektbeskrivelsen som ett stort samlevedlegg?

Nei

Hvorfor er det krav at intensjonsavtale med internasjonale partnere må signeres på rektornivå?

Det er viktig å vite allerede i søknaden om det vil bli mulig å signere en samarbeidsavtale, slik at det ikke blir problemer for senteret å starte opp. Hvis det viser seg å bli vanskelig må man allerede på søknadstidspunktet velge andre samarbeidsformer enn å ha partneren som formell samarbeidspartner i søknaden.

Hvis det finnes et Scientific Advisory Committee for senteret, må disse personene ha bekreftelsesbrev og føres opp som formelle samarbeidspartnere? I slike tilfeller er institusjonen de arbeider ved egentlig ikke en partner – det er bare den enkelte forskeren.

Nei, vi ber ikke om og ønsker ikke bekreftelsesbrev fra potensielle medlemmer av rådgivende komiteer som SAC. De eller organisasjonene deres skal heller ikke føres opp som samarbeidspartnere. Les mer i Krav og retningslinjer for SFF VI, som er lastet opp i utlysningen.

Hvordan bør vi adressere evalueringspunktet om kommunikasjon/formidling (The quality and scope of communication and engagement activities with different target audiences (Phase 2 only)). Jeg vet vi står fritt ift. template på prosjektbeskrivelsen, samtidig så bruker dette punktet å være inkludert i webskjema - noe som jeg regner med også blir tilfellet for SFF V trinn 2 versjonen. For å spare plass i prosjektbeskrivelsen så har jeg mest lyst å kun adressere dette punktet i web-skjema, men da må jeg vite at reviewere ser dit også når de skal evaluere søknader?

Guidelines i søknadsskjemaet er generelle regler for alle Forskningsrådets utlysninger. SFF-VI søknadene blir vurdert etter vurderingskriteriene og det er viktig å svare på dem i prosjektbeskrivelsen. Man kan velge å kopiere teksten i prosjektbeskrivelsen til søknadsskjemaet. Fageksperter og vitenskapelig komite vil ikke se veiledningsteksten som søkerne ser i skjemaet, de ser kun overskriften "Dissemination of project results" og teksten dere sender inn.

Hva anbefaler dere ift punktet "communication and engagement activities"- er det ok å bruke plassen i web-skjema til dette - og heller peke dit fra prosjektbeskrivelsen, noe jeg gjør i feks FRIPRO-søknader?

Punktet "Dissemination of project results" er del av søknadsskjemaet også nå i trinn 2. Erfaringen fra tidligere søknadsbehandling i SFF er at panelene/komiteene har mest fokus på prosjektbeskrivelsen. Malen for prosjektbeskrivelse er utformet slik at den er mest mulig komplett i forhold til det som skal vurderes, den inneholder kopi av Project summary og Primary and secondary objectives of the project fra søknadsskjemaet. Oppfordringen i malen til dere som søker er "Clearly address the sub-points of the assessment criteria".

Et annet råd vi har gitt er at hva det brukes plass på i prosjektbeskrivelsen må veies opp mot hvordan det styrker søknaden vurdert etter vurderingskriteriene.

Vurderingspanelene vil få tilgang til en pdf-fil av søknaden, og søknadsskjemaet er inkludert i denne.

Classification of scientific disciplines; Brukes dette bare til statistikk, eller blir dette også brukt til å velge panelmedlemmer?

Først og fremst til statistikk. Men, det kan hende vi ser på dette når vi leter etter eksperter.

Hva vil komiteen se? Vi har noen referees som vi må be om at ikke blir brukt. Kan du bekrefte at dette ikke blir videresendt til reviewere.

Vedlegget med forslag til eksperter og navn på eksperter som er uønsket går ikke videre til komiteen og panelet.

Det er altså slik at evaluatorene vil hovedsakelig legge vekt på prosjektbeskrivelsen. Dissemination plan – vil dere anbefale at dette står i prosjektbeskrivelsen?

Vi anbefaler ikke kun å vise til informasjon i søknadsskjemaet fra prosjektbeskrivelsen. Alt bør ligge i prosjektbeskrivelsen.

Hvem kan nevnes i søknaden: Vi har flere roller å fylle i beskrivelsen av organisering av senteret, vi har (jmf. reglene) 7 CV med, kan vi ta inn navn på flere (altså utover de 7 CV?). Er det mulig å navngi flere personer i søknaden enn disse 7 forskningslederne?

Det enkle svaret på dette er ja, det er mulig å nevne flere sentrale personer i senteret i prosjektbeskrivelsen enn de dere sender inn CV for. Alle personer som nevnes i prosjektbeskrivelsen skal også nevnes som "Project participants" (i søknadsskjema), som vi bruker til habilitetssjekk.

Vi har sendt inn forslag til fageksperter i trinn 1 – kan vi sende inn flere/andre nå i trinn 2?

Ja.

Referee-listen vi sendte inn til trinn 1 – hva hvis personene vi har foreslått ikke lenger er habile? Korrigeres det i listen som sendes inn som vedlegg til trinn 2?

Dette skjønner vi som regel, men legg gjerne inn info om dette i vedlegget "forslag til fageksperter".

Er det krav om innsending av brev fra vertsinstitusjonen med støtte til alle søkere til runde 2?

Nei, dette ble innhentet i trinn 1.

Søknadsbehandlingen

Er det politiske føringer for tildeling til nye sentre?

Nei

Hvordan defineres habilitet for foreslåtte fageksperter?

Du finner Forskningsrådets regler her https://www.forskningsradet.no/behandling-av-soknad/slik-behandler-vi-soknader/habilitet-i-saksbehandlingen/

Lønner det seg å opprette hjemmesider for alle sentrene som søker? Vil dette vurderes positivt?

Panelene og komiteen skal vurdere søknaden og ikke lenker. Vår erfaring er at jobben er krevende og ekspertene er travle, så de må få den informasjonen som trengs i søknaden. Informasjon gitt via lenker eller nettsider er ikke å anse som del av søknaden (jfr mal for prosjektbeskrivelsen som sier "Links to webpages etc. will not be used by the assessors/scientific committees.").

Blir ekspertene bedt om å lese utlysningen?

Ja, vi oppfordrer ekspertene til å lese utlysningen.

Hvilken instruksjon blir gitt til evaluatorene om hva de skal lese eller legge mest vekt på? Sier dere at det viktigste er prosjektbeskrivelsen?

Fagekspertene og komitemedlemmene får tilgang til hele søknaden (søknadsskjema, prosjektbeskrivelse, CVer, Excel-arket og eventuelle bekreftelser) via "Mitt Nettsted". Informasjonen framstår som en samlet pdf som er svært lik den dere ser i søknadsportalen deres (men vi fjerner forslag til fageksperter, bekreftelse fra utenlandske partnere, samt ikke etterspurte vedlegg). De får ikke instruks om å legge vekt på det ene eller det andre, men vår erfaring er at den vitenskapelige komiteen legger vekt på forskningskvalitet (Excellence), liker å lese gode prosjektbeskrivelser og at de selv legger stor vekt på denne.

Det er altså ikke panelene som intervjuer, men den generelle komiteen?

Ja, det er den vitenskapelige komiteen som intervjuer alle senterlederne.

Stemmer det at fagpanelene ikke rangerer søknader?

Ja, dette stemmer. Panelene leser kun en søknad. Det er derfor ikke mulig for dem å rangere. Rangeringen gjøres av den vitenskapelige komiteen.

Stemmer det at fagpanelene gir karakterer?

Ja, de setter karakterer og de skriver tekst, for hvert av de fire kriteriene: Excellence: state of the art. Excellence- R&D, Impact, og Implementation. Det viktige er at de har lest kun en søknad. Det er altså alltid ett panel pr. søknad, slik at det er likt for alle. Panelet har dermed ikke grunnlag for sammenligning. Sammenligningen gjøres av komiteen, ved bruk av skjønn. Det kan derfor hende komiteen mener en søknad med karakter 6 er bedre enn en som har fått 7 fra fagpanelene.

Gir dere spesielle instrukser til fagpanelmedlemmene, eller vurderer de som for vanlige søknader?

Fagpanelene får de samme instruksene som for vanlige søknader. Men vi beskriver også SFF-ordningen, at dette er Norges beste forskning, og at søkere har vært igjennom ett trinn fra før etc. Dvs at lista skal legges høyt.

Hva vil den vitenskapelige komiteen som gjør rangeringen ha tilgjengelig? Alt inkludert søkers kommentar (rebuttal)?

Ja, komiteen får hele søknaden samt søkers kommentar (rebuttal) og fagpanelets endelige vurdering. Men vi sender ikke den første vurderingen panelet har gjort – før rebuttal – til komiteen.

De 10 i den vitenskapelige komiteen – snakker de sammen, diskuterer og ser ulike ting? Der sitter det vel en ekspert som forstår og kan forklare for de andre?

Den vitenskapelige komiteen møtes og diskuterer søknadene. Noen av medlemmene vil nok forstå søknaden din bedre enn andre, men det er ikke sannsynlig at det vil være noen der med spisskompetanse på ditt område. Komiteen skal gjøre seg opp en mening selv, men denne er støttet av de faglige vurderingene fra fagpanelet. Det er i fagpanelet ekspertisen på ditt fagområde vil være.

Hva får reviewerne tilsendt? Får de prosjektbeskrivelsen som et EKSTRA dokument eller får de den som en del av Forskningsrådet sitt søknadsskjema der prosjektbeskrivelsen også er inkludert (i alle fall i den versjonen som vi ser når vi skriver ut pdf-en)?

Reviewerne (både de tre i fagpanelet og komiteen) får tilgang til søknaden gjennom Forskningsrådets system (“Mitt Nettsted”). De vil ha tilgang til søknadsskjema, prosjektbeskrivelse og andre vedlegg i en samlet fil (pdf). Dette er NESTEN samme pdf-fil som blir generert automatisk på "Mitt nettsted".

Vi vil, før reviewerne ser søknaden, ha fjernet:

• forslag til habile fageksperter (inkludert navn på fageksperter dere ikke vil ha).
• Letter of Intent fra utenlandsk samarbeidspartner (øverste nivå på universitet/forskningsinstitutt). Dette er kun en bekreftelse om at utenlandsk samarbeidspartner har intensjon om å skrive en samarbeidsavtale hvis senteret blir finansiert.
• Eventuelt andre vedlegg vi ikke har etterspurt

Spørsmål fra webinar 6. oktober 2026

Hvordan rangeres søknader med lik evaluerings-skår?

Den vitenskapelige komiteen rangerer ikke søknadene kun basert på karakterene gitt av ekspertpanelene, men ut ifra en helhetlig, faglig vurdering.

Fra utlysningen: «Fagpanelenes vurdering og karakterer er gitt av fagfeller som har lest én søknad og de har derfor ikke kunnet sammenligne nivået i søknaden med nivået i de andre søknadene. Søknadene til trinn 2 vurderes opp mot hverandre av den vitenskapelige komitéen for trinn 2. Den vitenskapelige komitéen har ansvar for å vurdere og rangere alle søknadene i trinn 2 og denne rangeringen kan avvike fra en rangering kun basert på karakterene fra fagfellepanelene, som bare ser en søknad.»

Hva mente dere om Sigma2. Skal søkerne varsle om behov i senterperioden i forkant?

Det var et tips fra oss til søkere det gjelder om å huske å ta inn evt behov i budsjettet og kontakte Sigma/andre tilbydere av infrastruktur i forkant.

Vil det bli krav om dokumentasjon for håndtering av forskningssikkerhet?

Det finnes ingen krav om noe slikt spesifikt for SFF. Dersom det kommer krav som gjelder for hele Forskningsrådet kommer vi tilbake med informasjon, se ellers her Forskningssikkerhet.

Tre eksperter vurderer hver søknad, så de er eksperter innen fagfeltet søknaden omhandler, eller er de generelle eksperter?

De tre ekspertene som vurderer søknaden i panelet, skal samlet ha tilstrekkelig erfaring og spesialistkompetanse til å dekke søknadens fagområder og forstå prosjektbeskrivelsen i detalj.

Hvor spesifikk skal vi være på oppbygningen av styret i selve søknaden nå? Skal vi navngi folk eller bare liste institusjoner (eller bare si at vi skal ha et styre…)?

Forskningsrådet krever kun at styret er på plass når senteret starter opp. Hva det brukes plass på i prosjektbeskrivelsen må veies opp mot hvordan det styrker søknaden vurdert etter vurderingskriteriene.

Styret må altså ikke nødvendigvis nevnes i søknaden. I SFF-VI trinn 2 er det ledelsesstrukturer og organisering som skal vurderes, men utlysningsteksten stiller ikke et eksplisitt krav om at selve styret eller styremedlemmene skal beskrives.

Fra Krav og retningslinjer for SFF VI : «Prosjektansvarlig har ansvar for at det oppnevnes et styre for senteret. Dersom det er samarbeidspartnere i senteret, bør styret ha minst én representant fra hver samarbeidspartner.»

skal vi ta hensyn til inflasjon i budsjetteringen?

 Vi justerer ikke tildelingen underveis i 10-årsperioden. Detaljerte regler for budsjettering av kostnader i søknader (tilpasset sektor) finnes på hjemmesiden vår, og disse skal følges.

Kan noen av ekspertene eller medlemmene av de vitenskapelige komiteene i trinn 2 ha vært med å vurdere søknadene i trinn 1, eller vil det kun være nye personer?

Panelet består kun av nye eksperter; komiteen kun av nye medlemmer, ergo ingen av dem deltok i vurderingen i trinn 1.

Kan en bytte akronym mellom trinn 1 og 2?

Ja.

Må man oppgi navn på SAB/SAC medlemmer i søknaden?

Nei, dere må ikke det. Dere kan oppgi navn på SAB/SAC-medlemmer, men må samtidig være oppmerksomme på at ekspertene i panelet og medlemmene av den vitenskapelige komiteen må vurdere sin habilitet overfor alle navngitte personer i prosjektbeskrivelse/søknad. Fra Krav og retningslinjer for SFF VI: «Navn og kontaktinformasjon på medlemmene av den vitenskapelige komiteen fremgår av kontrakten mellom vertsinstitusjonen og Forskningsrådet.»  Se retningslinjer her om Habilitet

Er det mulig å legge til en av gruppelederne fra Trinn 1 som co-leder av senteret?

Nei. Rollen til andre enn senterledere og forskningsgruppeledere kan beskrives i prosjektbeskrivelsen dersom det er relevant.

Dersom man har angitt bare èn senterleder i trinn 1, kan man i tillegg angi en av gruppelederne/PIs som den andre senterlederen i trinn 2?

Nei.

Vi har et senter som kan forstås som å ligge mellom samfunnsfag og naturvitenskap. Har dere en prosedyre for hvordan slike sentersøknader vil behandles og vurderes?

Ja. Behandlingen av søknadene, inkludert tverrfaglige søknader, er beskrevet i utlysningsteksten for trinn 2.

Jeg oppfatter at senterleder skal dedikere 80 % av sin tid til senteret, hvor stor del av lønn er det naturlig at institusjonen dekker, og hvor mye er rimelig å belaste nfr-budsjettet? hva med andre forskningsledere ved institusjonen?

Denne beslutningen er opp til dere. Vi anbefaler at dere avklarer dette internt med deres administrative støtteapparat, eller søker råd hos noen som allerede har et SFF-senter.

I would like some more clarity about the answer given to the question on administrative support. Is it allowable to have an administrator and communications specialist charged to the SFF as part of the NFR financing, or do those have to be part of the self-financing from university?

Yes, it can be part of the NFR financing.

Hvordan vektlegges lovnader og beskrivelser av potensiale for å få inn tilleggsfinansiering? Vil dette vurderes av panelene eller mer administrativt av NFR?

Søknaden og alle vedlegg vurderes av både ekspertpanelet, den vitenskapelige komiteen og om innvilgelse; ved underveisvurderingen.

Dere var ikke tydelige på svaret om hvem som forventes betale for administrativ koordinator. I presentasjonen sto det at institusjonen forventes bidra med dette basert på overhead, men i svaret fra Kaja sa hun at det var vanlig å legge dette i SFF-finansieringen. Kan dere være litt tydeligere?

Det at vertsinstitusjonen skal bidra med administrative tjenester er ikke til hinder for at dere kan søke Forskningsrådet om å få dekket kostnader til administrative stillinger. Se her Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren

Er det spesifisert hvor mange som skal sitte i styret, eller andre regler for det? Er styret juridiskt ansvarlig, eller mener dere bare en styringsgruppe? Må medlemmene i 'styringsgruppen' være angitt og bestemt i søknaden?

Nei, det er ikke spesifisert og de må ikke nevnes i søknaden. I Om utlysningen finnes lenke videre til Krav og retningslinjer for vitenskapelig rettede sentre. I punkt 3.5 om "Senterstyre" står blant annet dette: "Prosjektansvarlig har ansvar for at det oppnevnes et styre for senteret. Dersom det er samarbeidspartnere i senteret, bør styret ha minst én representant fra hver samarbeidspartner.»

I fase 1 ble det budsjettert med rundsum.  Regner med at det etter at rundsum ble tatt bort nå skal budsjetteres med faktiske kostnader?

Det stemmer. Forskningsrådet avviklet bruken av rundsumsats fra 1.1.2026, se mer om dette på vår nettside For prosjektstøtte skal budsjettet inneholde

Vil alle de 36 prosjektene bli intervjuet? Ca. når vil dette foregå? Og kan andre PI enn senterleder delta i intervjuet?

Ja, alle foreslåtte senterledere (evt begge to). Ca slutten av april 2027.

Vil sammensetningen av panelet bli offentliggjort før søknadsfristen?

Nei, Det blir ikke offentliggjort før søknadsbehandlingen er ferdig. Den vitenskapelige komiteen legges ut så fort de er på plass.

How high does the LOI from collaborators need to come from? Is there a different LOI needed for a collaborator who receives funding ?

Should be the same; particularly signing the contract should be at top level, thus this should be ensured when attaching the LOI.

Dere sier at personene som er oppført som gruppeledere/PI-er i fase 1, også må være med i fase 2 og ikke kan byttes ut. Betyr det at det heller ikke er mulig å legge til personer dersom det ikke var oppført totalt 6–7 personer i fase 1?

Det stemmer. Andre deltakere/roller kan beskrives i prosjektbeskrivelsen (og legges inn i søknadsskjema under ‘project participant’).

"Hva legger dere konkret i «formidling til og involvering av målgrupper», og hva ønsker dere å se dokumentert i trinn 2? Hva skiller god interessentinvolvering fra tradisjonell forskningsformidling i vurderingen av SFF-søknaden?"

Dette er noe som er opp til dere å beskrive på best mulig måte ut fra deres senter, og opp til panelmedlemmer og komité å vurdere hvor godt det er beskrevet. 

 CV – er det mulig å gjøre mindre endringer hvis vi beholder generelt oppsett og fontstørrelse? F.eks. fjerne overskrifter i bokser – «Faculty/department - University/institution – Country”. Jeg antar at funksjonen til slike overskrifter er å hjelpe oss til å ta med rett og tilstrekkelig informasjon.

Dere skal følge malene, og det står i beskrivelsen der at det som er ‘not applicable’ av bokser, kan fjernes. Eller; gjør det mest mulig lesbart for de i komiteen.

NFR sier at vi ikke kan ha pågående samarbeid med SAC-medlemmer. Hva innebærer dette? Kan vi ha prosjektsamarbeid ved søknadstidspunktet hvis dette tar slutt før SFFet starter? Hva med sampublikasjoner – er dette ok hvis disse er antatt eller publisert før søknadstidspunkt eller senteroppstart?

Det skal ikke være pågående forskningssamarbeid med SAC i løpet av senterperioden, 

men det er jo ok at det har vært et sånt samarbeid tidligere. Aller viktigst er det at SAC- komiteen har en armlengdes avstand til senterledelsen, slik at de kan rådgi på en uavhengig og best mulig måte.

Trenger man å sende støttebrev fra formelle samarbeidspartnere på nytt i trinn 2 dersom de allerede var vedlagt trinn-1-søknaden, og brevene viser til trinn 1, men det ellers ikke er noen endringer?

Nei, så lenge de ikke er avgrenset til trinn 1 er det ok å bruke de samme. Husk å laste det opp på nytt!

Hva er tidslinjen til evalueringen: når kan man forvente rebuttal og intervju?

Rebuttal trolig rundt månedsskiftet mars/april. Intervju i slutten av april.

I Krav og retningslinjer, punkt 3.1 står det «Vertsinstitusjonen skal bidra med administrative tjenester til drift av senteret». Hva er forventet ift «bidra», kan dere utdype?

Vanlige støttetjenester (økonomioppfølging, HR, IT, kontorplass osv). Og altså det at vertsinstitusjonen skal bidra med administrative tjenester er ikke til hinder for at dere kan søke Forskningsrådet om å få dekket kostnader til administrative stillinger. Se her Føring av personalkostnader og indirekte kostnader i UH-sektoren

Kan trinn 2 eksperter/panelmedlemmer be om innsyn i stage 1 søknaden og evalueringsrapporten?

Nei. Det eneste unntaket er om det oppstår i tvil om den nye søknaden beskriver det samme prosjektet som i trinn 1.

Da kan fagfellpanelet og komiteen gis tilgang til søknaden for å vurdere om dette kravet er oppfylt, men altså ikke den første evalueringsrapporten.

Vi har fått to spørsmål fra UiO sentralt: 1) Vi ser i presentasjonen at det understrekes at det er et nytt krav sammenliknet med tidligere generasjoner SFF om at SFF’et skal ha «eget styre». Ved UiO har vi retningslinjer som legger opp til at man kan velge å legge SFF inn under «ordinære styringsstrukturer» dersom man ikke har eksterne samarbeidspartnere. F.eks. ved et mindre institutt. Vi ved UiO håper dette lar seg gjøre fortsatt.

Kravet henviser til Krav og retningslinjer og gjelder alle. I Om utlysningen finnes lenke videre til Krav og retningslinjer for vitenskapelig rettede sentre.

Er panelmedlemmene for steg 2 publisert/vil det blir publisert snart?

Hvis du mener komitemedlemmene, vil de publiseres så fort alle er på plass. Ekspertpanelene blir kun navngitt etter fullført søknadsbehandling.

I vurderingskriteriene på Impact er det ikke eksplisitt nevnt at senteret skal ha scientific impact. Er det bakt inn som en del av punktet om et internasjonalt ledende forskningsmiljø i Norge? Betyr det at det er mindre fokus på å definere hva slags resultater har potensiale for spesifikk impact, men at man skal tilnærme seg impact på et mindre detaljert nivå, med et spesifikt fokus på internasjonal posisjonering?

Nei, egentlig ikke. Det er jo fokus på vitenskapelig påvirkning. Det vil jo avhenge av senter og forskningsområde, og er opp til søkeren hvordan det skal beskrives. Vitenskapelig påvirkning ligger implisitt i hele SFFs formål. Dere ser også at det kommer frem i punktet om forskningskvalitet. I prosjektbeskrivelsen er det jo ikke noen strenge krav til struktur, så dere kan presentere scientific impact realistisk og til å fremstå på best mulig måte. Panelene og komiteen vil vurdere kriteriene som de står, og vitenskapelig påvirkning er med totalt sett.

I portalen skal man definere tidsperiodene for rekrutteringsstillingene i senteret. Er det kun de som er dekket av NFR midler som skal legges inn der, eller også de dekket av egenfinansiering?

Begge deler. Alt som ikke gjelder tilleggsfinansieringen. I søknadsskjema er det kun plass til 20 stk, så dette kan fylles inn i kommentarfeltet over, som er 'funding plan- specification'.

Gitt at det skal budsjetteres både med grunnfinansiering (NFR + egen) og tilleggsfinansiering (sikret + fremtidig), hvordan anbefaler dere at man balanserer behovet for en ambisiøs (men realistisk) estimering av fremtidige midler med behovet for å ikke øke senterets størrelse så mye at man ender opp med en høy prosent av aktivitetene som kun er dekket av "fremtidige"/usikre midler?

Det er en forventning at SFF-søknaden er ambisiøse på dette, samtidig som det skal være nokså realistisk. Vi har sett historisk at sentrene i etterkant har hatt ca. 50% av totalfinansieringen fra andre konkurranseutsatte prosjekter. Ta evt kontakt med en eksisterende SFF ifht hvordan de gjorde det. Ved innvilget senter vil det vurderes i underveisvurderingen (ca halvveis i perioden) og eventuelt justeres da.