Evaluering av biovitenskap

Hovedmålet med fagevalueringen er å vurdere kvaliteten på norsk biovitenskapelig forskning, rammebetingelsene for forskningen og forskningens relevans for sentrale samfunnsområder. Evalueringen skal resultere i anbefalinger til institusjonene, Forskningsrådet og departementene.

Forskningsrådet evaluerer norske fagmiljøer for å skape et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag om norsk forskning og høyere utdanning i et internasjonalt perspektiv. Slik kunnskap er nyttig for institusjonene som deltar i evalueringen, for oss som gir råd til myndighetene om hvordan forskningen bør utvikles videre, og for myndighetene som setter mål og rammer for forskning og høyere utdanning.

Forskningsrådet evaluerer norsk biovitenskapelig forskning som første evaluering av to innenfor livsvitenskap. I 2023-2024 vil vi evaluere medisin og helsefag.

Dette skjer nå

Fagevaluering av biovitenskap er nå i 3. og siste fase av evalueringen. De tre evalueringskomiteene som skal evaluere innmeldte administrative enheter startet sitt arbeid i midten av februar 2023. Medlemmene i evalueringskomiteene er internasjonale eksperter som innehar bred vitenskapelig kompetanse, både faglig kompetanse og andre kvalifikasjoner som erfaring med ledelse, strategi- og evalueringsarbeid og kunnskapsutveksling. Totalt er det rekruttert ti menn (56%) og åtte kvinner (44%) fra ni land til evalueringskomiteene. Administrasjonen inviterte i juni 2022 institusjonene til å foreslå eksperter til evalueringskomiteene. Av de 18 oppnevnte ekspertene er 56% (ti medlemmer) foreslått av institusjonene, mens 44% (åtte medlemmer) har tidligere vært benyttet i andre aktiviteter i Forskningsrådet. Alle komitémedlemmene er oppnevnt av porteføljestyret for livsvitenskap (PSLIVSVIT).

De 22 administrative enhetene (se vedlegg) er fordelt på tre sektorspesifikke komiteer, to komiteer for UH-sektor og en komité for instituttsektor.

Under følger en oversikt over medlemmene i de tre evalueringskomiteene:

Komité 1 – evaluering av administrative enheter tilhørende UH-sektor

Professor/section chief Marianne Holmer (chair), University of Southern Denmark, Denmark 
Professor Alan Dobson, University College Cork, Irland  
Research group leader Felicity Jones, The Friedrich Mieschler Laboratory (FML), Germany 
Professor Jan Tind Sørensen, Aarhus University, Denmark
Professor/dean Kjell Arne Johanson, The Swedish Museum of Natural History, Sweden 
Professor Martin Polz, Universität Wien, Austria 
Ass. Professor/Head Natasha Louise de Vere, University of Copenhagen, Denmark

Komité 2 – evaluering av administrative enheter tilhørende UH-sektor

Professor/dean Ivo Sbalzarini (chair) , Max Planck Institute of Molecular Cell Biology and Genetics , Germany  
Professor Caroline Austin , Newcastle University , United Kingdom 
Professor/ Pro-Dean Ade Whitehouse , University of Leeds , United Kingdom 
Professor/Deputy dean Lena Mäler , Stockholm university , Sweden
EM. Professor/Director Nico Vermeulen, VU University Amsterdam, Netherlands 
EM. Professor/Director Lene Lange , Technical University Denmark , Denmark 
Adj. Professor, dr. Pikka Jokelainen , Statens Serum Institute , Denmark 

Komité 3 – evaluering av administrative enheter tilhørende instituttsektoren

Professor Colin Moffat (chair), Scottish Association for Marine Science, United Kingdom
Professor Barbara König, University of Zurich , Switzerland 
Professor Bengt Persson, Uppsala University & Karolinska Institute , Sweden 
 Professor Douglas MacMillan,  University of Kent, United Kingdom 

Det planlegges digitale intervjumøter mellom innmeldte administrative enheter og evalueringskomiteene høsten 2023.

Lederne av de tre evalueringskomiteene skal utarbeide en nasjonal rapport for biovitenskapelig forskning. Rapporten skal være ferdig 1. mars 2024. Ingen evalueringsrapporter vil bli offentliggjort før i 2024.

Fra 16. februar 2023 til 1. mars 2024 er evalueringssekretariatet i Technopolis ansvarlig for gjennomføringen av EVALBIOVIT.

De 22 administrative enhetene har samlet meldt inn 99 forskergrupper til EVALBIOVIT. Forskergruppene evalueres av 25 internasjonale eksperter fordelt på fem ekspertpaneler. Ekspertpanelene skal levere sine rapporter 1. mai 2023. Evalueringsrapportene for forskergruppene vil inngå som datamateriale til sin tilhørende administrative enhet. Av de 25 rekrutterte ekspertene er femten menn og ti kvinner (40%) fra tolv land. Ekspertene er fremskaffet etter 1) forslag/innspill fra forskergruppene selv, 2) gode erfaringer med eksperter som tidligere har deltatt i et søknadsbehandlingspanel/er i Forskningsrådet samt 3) søk i relevante databaser eller lignende. Administrasjonen i Forskningsrådet er ansvarlig for arbeidet med ekspertpanelene. Navnene på ekspertpanelene vil ikke bli offentliggjort før evalueringsrapportene for de administrative enhetene offentliggjøres (vår 2024).

Slik foregår evalueringen

Forskningsrådet innleder arbeidet med å lage en evalueringsprotokoll som beskriver roller, prosesser og ansvarsfordeling i evalueringsarbeidet. Protokollen legger rammer for utformingen av evalueringsmandater for hver enkelt institusjon ved å angi overordnede evalueringsdimensjoner og felles evalueringskriterier. Høst 2021/vår 2022.

• Varsel om oppstart av nye fagevalueringer
• Invitasjonsbrev
• Innmeldingsskjema

Målet for fase 1 er å utforme evalueringsmandater for den enkelte institusjon. Institusjonene tar utgangspunkt i evalueringsprotokollen og tilpasser mandatet til institusjonens egne strategier og egenart. Tidsrom: Vår 2022.

• Brev til innmeldte enheter med vedlegg: 1 Evalueringsprotokoll med Terms of Reference, 2a Innplassering av forskergrupper i tentativ fagpanelinndeling, 2b Innmelding av forskergrupper, 3a Invitasjon til å foreslå eksperter og 3b Forslag til eksperter
• Informasjonsmøte 9. mai: Videoopptak og presentasjon.

I fase 2 arbeider institusjonene og Forskningsrådet med å samle inn data til evalueringen. Dataene hentes delvis fra nasjonale databaser og delvis lokalt. Forskningsrådet vil sørge for analyser av datagrunnlaget som skal brukes til å vurdere felles obligatoriske evalueringskriterier, mens institusjonene samler inn andre data som skal brukes som grunnlag for å vurdere egne strategier. Tidsrom: Vår-høst 2022.

• Ansattelister (excel - ta kontakt om du trenger et annet format) 
• Terms of Reference
• Egenvurderingsskjema for administrative enheter
• Egenvurderingsskjema for forskergrupper
• Informasjonsmøte august 2022
• Presentasjon fra informasjonsmøte august 2022 (pdf)

I fase 3 vil evalueringskomiteene vurdere dataene som er samlet inn. Komiteene vil lage en rapport til hver av institusjonene som blir evaluert basert på evalueringsmandatet for hver enkelt institusjon. I tillegg vil komiteen skrive en sammenfattende vurdering av forskningen. Tidsrom: Vår 2024.

Tidsplanen kan bli endret.  

Oppfølging av evalueringen

Hver enkelt institusjon vil ha ansvar for å følge opp anbefalingene som gjelder egen institusjon. Forskningsrådet vil benytte evalueringens vurderinger og anbefalinger i utviklingen av finansieringsvirkemidlene og i rådgiving overfor departementene.

Erfaring med oppfølging av forrige evaluering (pdf)