Evaluering av biovitenskap

Forskningsrådet evaluerer norsk forskning og høyere utdanning for å fremme kvalitet, relevans og effektivitet i forskningen. Evaluering av biovitenskap pågår i 2022 og 2023.

Hovedmålet med fagevalueringen er å vurdere kvaliteten på norsk biovitenskapelig forskning, rammebetingelsene for forskningen og forskningens relevans for sentrale samfunnsområder. Evalueringen skal resultere i anbefalinger til institusjonene, Forskningsrådet og departementene.

Forskningsrådet evaluerer norske fagmiljøer for å skape et solid og oppdatert kunnskapsgrunnlag om norsk forskning og høyere utdanning i et internasjonalt perspektiv. Slik kunnskap er nyttig for institusjonene som deltar i evalueringen, for oss som gir råd til myndighetene om hvordan forskningen bør utvikles videre, og for myndighetene som setter mål og rammer for forskning og høyere utdanning.

Forskningsrådet evaluerer norsk biovitenskapelig forskning som første evaluering av to innenfor livsvitenskap. I 2023-2024 vil vi evaluere medisin og helsefag.

Dette skjer nå

Fagevaluering av biovitenskap er nå i 3. og siste fase av evalueringen. De tre evalueringskomiteene som skal evaluere innmeldte administrative enheter startet sitt arbeid i midten av februar 2023. Medlemmene i evalueringskomiteene er internasjonale eksperter som innehar bred vitenskapelig kompetanse, både faglig kompetanse og andre kvalifikasjoner som erfaring med ledelse, strategi- og evalueringsarbeid og kunnskapsutveksling. Totalt er det rekruttert ti menn (56%) og åtte kvinner (44%) fra ni land til evalueringskomiteene. Administrasjonen inviterte i juni 2022 institusjonene til å foreslå eksperter til evalueringskomiteene. Av de 18 oppnevnte ekspertene er 56% (ti medlemmer) foreslått av institusjonene, mens 44% (åtte medlemmer) har tidligere vært benyttet i andre aktiviteter i Forskningsrådet. Alle komitémedlemmene er oppnevnt av porteføljestyret for livsvitenskap (PSLIVSVIT).

De 22 administrative enhetene (se vedlegg) er fordelt på tre sektorspesifikke komiteer, to komiteer for UH-sektor og en komité for instituttsektor.

Under følger en oversikt over medlemmene i de tre evalueringskomiteene:

Komité 1 – evaluering av administrative enheter tilhørende UH-sektor

Professor/section chief Marianne Holmer (chair)  

University of Southern Denmark, SDU  

Denmark 

Professor Alan Dobson 

University College Cork  

Irland  

Research group leader Felicity Jones   

The Friedrich Mieschler Laboratory (FML)  

Germany 

Professor Jan Tind Sørensen  

Aarhus University 

Denmark 

Professor/dean Kjell Arne Johanson  

The Swedish Museum of Natural History 

Sweden 

Professor Martin Polz   

Universität Wien 

Austria 

Ass. Professor/Head Natasha Louise de Vere  

University of Copenhagen 

Denmark 

Komité 2 – evaluering av administrative enheter tilhørende UH-sektor

Name 

Institution 

Country 

Professor/dean Ivo Sbalzarini (chair)  

Max Planck Institute of Molecular Cell Biology and Genetics  

Germany 

Professor Caroline Austin  

Newcastle University 

United Kingdom 

Professor/ Pro-Dean Ade Whitehouse  

University of Leeds 

United Kingdom 

Professor/Deputy dean Lena Mäler  

Stockholm university 

Sweden 

EM. Professor/Director Nico Vermeulen  

VU University Amsterdam,  

Netherlands 

EM. Professor/Director Lene Lange  

Technical University Denmark  

Denmark 

Adj. Professor, dr. Pikka Jokelainen  

Statens Serum Institute 

Denmark 

Komité 3 – evaluering av administrative enheter tilhørende instituttsektoren

Name 

Institution 

Country 

Professor Colin Moffat (chair) 

Scottish Association for Marine Science   

Scotland   

Professor Barbara König   

University of Zurich   

Switzerland 

Professor Bengt Persson   

Uppsala University & Karolinska Institute   

Sweden 

 Professor Douglas MacMillan 

 University of Kent  

 UK 

Det planlegges digitale intervjumøter mellom innmeldte administrative enheter og evalueringskomiteene høsten 2023.

Lederne av de tre evalueringskomiteene skal utarbeide en nasjonal rapport for biovitenskapelig forskning. Rapporten skal være ferdig 1. mars 2024. Ingen evalueringsrapporter vil bli offentliggjort før i 2024.

Fra 16. februar 2023 til 1. mars 2024 er evalueringssekretariatet i Technopolis ansvarlig for gjennomføringen av EVALBIOVIT.

De 22 administrative enhetene har samlet meldt inn 99 forskergrupper til EVALBIOVIT. Forskergruppene evalueres av 25 internasjonale eksperter fordelt på fem ekspertpaneler. Ekspertpanelene skal levere sine rapporter 1. mai 2023. Evalueringsrapportene for forskergruppene vil inngå som datamateriale til sin tilhørende administrative enhet. Av de 25 rekrutterte ekspertene er femten menn og ti kvinner (40%) fra tolv land. Ekspertene er fremskaffet etter 1) forslag/innspill fra forskergruppene selv, 2) gode erfaringer med eksperter som tidligere har deltatt i et søknadsbehandlingspanel/er i Forskningsrådet samt 3) søk i relevante databaser eller lignende. Administrasjonen i Forskningsrådet er ansvarlig for arbeidet med ekspertpanelene. Navnene på ekspertpanelene vil ikke bli offentliggjort før evalueringsrapportene for de administrative enhetene offentliggjøres (vår 2024).

Slik foregår evalueringen

Forskningsrådet innleder arbeidet med å lage en evalueringsprotokoll som beskriver roller, prosesser og ansvarsfordeling i evalueringsarbeidet. Protokollen legger rammer for utformingen av evalueringsmandater for hver enkelt institusjon ved å angi overordnede evalueringsdimensjoner og felles evalueringskriterier. Høst 2021/vår 2022.

Målet for fase 1 er å utforme evalueringsmandater for den enkelte institusjon. Institusjonene tar utgangspunkt i evalueringsprotokollen og tilpasser mandatet til institusjonens egne strategier og egenart. Tidsrom: Vår 2022.

I fase 2 arbeider institusjonene og Forskningsrådet med å samle inn data til evalueringen. Dataene hentes delvis fra nasjonale databaser og delvis lokalt. Forskningsrådet vil sørge for analyser av datagrunnlaget som skal brukes til å vurdere felles obligatoriske evalueringskriterier, mens institusjonene samler inn andre data som skal brukes som grunnlag for å vurdere egne strategier. Tidsrom: Vår-høst 2022.

I fase 3 vil evalueringskomiteene vurdere dataene som er samlet inn. Komiteene vil lage en rapport til hver av institusjonene som blir evaluert basert på evalueringsmandatet for hver enkelt institusjon. I tillegg vil komiteen skrive en sammenfattende vurdering av forskningen. Tidsrom: Vår 2024.

Tidsplanen kan bli endret.  

Oppfølging av evalueringen

Hver enkelt institusjon vil ha ansvar for å følge opp anbefalingene som gjelder egen institusjon. Forskningsrådet vil benytte evalueringens vurderinger og anbefalinger i utviklingen av finansieringsvirkemidlene og i rådgiving overfor departementene.

Erfaring med oppfølging av forrige evaluering (pdf)

Meldinger ved utskriftstidspunkt 31. mars 2023, 11.30 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.