Spørsmål og svar om utlysningen av SFF-V, trinn 1

Spørsmål og svar til utlysningens trinn 2, har vi samlet i dette dokumentet: Spørsmål og svar om utlysningen av SFF-V, trinn 2. Trinn 2 er en lukket utlysning og kun inviterte søkere som ble utvalgt i trinn 1, kan søke.

Alle krav og føringer til SFF-søknaden er beskrevet i utlysningen. Nedenfor har vi ordnet spørsmålene vi har mottatt om utlysningens trinn 1 etter tema. Har du ytterligere spørsmål om utlysningen, send en e-post til sff@forskningsradet.no

Prosjektbeskrivelsen i trinn 1

Er det lov å bruke fotnoter i prosjektbeskrivelsen?

Man kan bruke noen få fotnoter for forklaringer av forkortelser, men vi anbefaler ikke utstrakt bruk av fotnoter fordi det går ut over lesbarheten. Minimum fontstørrelse for fotnoter er 9 pkt. Fotnotene må stå innenfor margene.

I referanselisten er vi bedt om å oppgi fullstendige referanser. Kan vi likevel liste de første X forfatterne og så skrive et al.?

Se malen for prosjektbeskrivelsen.

Kan vi skrive noe i margene?

Dere kan ha en header som inneholder senters navn og vertsinstitusjon samt sidenumre i margene. Ellers er margene absolutte, dvs at dere ikke kan skrive noe annet der. Dette er viktig fordi tekst kan bli borte under binding/utskrift.

I malen for prosjektbeskrivelsen ber dere om at "the references for key publications/references must be complete, including the publication titles." Hva mener dere med "publication title" - "article title" eller "journal title"?

Vi mener "article title". Poenget er at det skal være lett for ekspertene å få en ide om hva artikkelen det er referert til handler om.

Kan vi legge in aktive lenker i prosjektbeskrivelsen eller andre vedlegg?

Nei, de vil ikke bli tatt hensyn til i vurderingen av søknaden.

Kan vi legge inn animasjon i figurene i prosjektbeskrivelsen eller i andre dokumenter?

Nei.

The extra assessment criteria for phase II, shall they be answered in the proposal submitted for phase I, or wait until phase II?

The committee will be asked to assess the proposal based on the assessment criteria for phase 1, only. So, the project description in phase 1 should answer only those questions to be assessed in phase 1.

Anbefaler dere tverrfaglighet? Eller er dette avhengig av temaet som stilles?

Vurderingskriteriet “excellence” legger bla. vekt på at forskningen skal flytte forskningsfronten og ha potensiale for banebrytende resultater. Både tverrfaglig og ikke-tverrfaglig forskning kan score godt på dette kriteriet.

Kan man skrive inn personer (spesialister) i søknaden men som ikke er forskere?

Det kan man godt, det kan støtte opp om at den planlagte forskningen er gjennomførbar. Det er vanlig å velge å sende CV for prosjektdeltagere som har tidligere forskningsresultater.

Første side skal ha project summary på 2000 characters og primary objectives etc på 1000 characters. Med skriftstørrelse 11, kan det være vanskelig å få plass. Kan vi benytte skriftstørrelse 10?

De formelle kravene i malen til denne siden MÅ være oppfylt. Formålet med krav til skriftstørrelse er god lesbarhet i systemene vi bruker videre. Malen er endret på dette punktet.

Jeg forstår det slik at SFF-kriteriene avviker noe fra ERC, spesielt high risk-high gain kriteriet. Kan dere utdype noe hvordan tenkningen er rundt dette?

Et SFF er en stor investering over mange år, og det skal ikke være en stor risiko for at senteret ikke oppnår solide og viktige forskningsresultater. Samtidig er det et vurderingskriterium at målene er ambisiøse og har potensiale for banebrytende resultater. Det vil si at forskningsprosjekter innen senteret kan ha høy risiko og gi store muligheter for banebrytende resultater.

Er det noe vekt mellom kriteriene, slik EU gjør i sine prosjekter? At Impact teller mer enn implementation, for eksempel?

Vi sier ikke noe om vekting mellom vurderingskriteriene til komiteen. Det er opp til komiteen å vurdere søknadene etter vurderingskriteriene. De skal også gi en "samlet vurdering" basert på de tre vurderingskriteriene.

Vi har tidligere observert at komiteer der medlemmene har tung forskningsbakgrunn legger størst vekt på forskningen, men det vil i så fall være opp til komiteen.

Implementation delen dreier seg mest om PI'ene/lederen- holder det med info fra CV og track record, eller forventes det at man omtaler sine erfaringer også i søknadsteksten?

Dette må søker vurdere ut fra vurderingskriteriene. Panelene vil ha tilgang til både CV og prosjektbeskrivelse. Det er absolutt mulig å understreke den delen av prosjektleder/gruppelederes/ PI'enes ekspertise som er viktig for senterets forskning i prosjektbeskrivelsen.

Hva blir lest i fase 2? Er det kun den «lange» prosjektbeskrivelsen som blir lest i fase 2, eller vil panelmedlemmene også ha tilgang til den korte versjonen som sendes inn i fase 1? Skal vi tenke på de to versjonen som to selvstendige dokumenter?

I trinn 2 blir I utgangspunktet trinn 2 søknaden lest. Dere må tenke på de to søknadene som to selvstendige dokumenter. Men, for å være sikre på at det er det samme prosjektet fra trinn 1 som det er sendt inn søknad for til trinn 2, kan Forskningsrådet også gi ekspertene/komiteen i trinn 2 tilgang til trinn 1 søknaden.

Vil dere vurdere om det blir mulig å bruke mindre font for referanser - f.eks. font 10?

Nei, følg malen.

Må referanser i prosjektbeskrivelsen (=side 7) også være i 11-punkt font som resten, eller kan vi bruke 10 punkt eller 9 punkt?

Følg malen som er font 11 punkt.

Under the section of “up to ten representative publications…” it says “Describe your contribution to each publication” (very last sentence). What exactly is expected to be written here, taking in to account the page limits? 

The description of the 10-year track record is identical to that used by ERC. 

Examples could be: Initiated the project and the research idea, built the experiment, performed the measurements, analyzed data, developed the theory or any other role in the work that resulted in the publication.

Given the 2-page limit there will not be space for long elaborations. 

Prosjektbeskrivelse: Malen som ligger ute har marger som er større enn 2 cm, de er 2,5 cm. Stemmer det at vi da kan endre margene slik at de blir 2 cm for høyre, venstre, opp og ned?

Følg malen, 2 cm marger er OK.

Senterleder/centre director

Kan man bytte ut senterleder(e) mellom trinn 1 og trinn 2 søknadene?

Nei, det vil medføre avvisning I trinn 2.

The best researchers are not necessarily the best managers, and the other way around. Why the requirements towards the center director to be both?

The centre director must be an excellent research leader with strong scientific merits. She or he may build a strong support team around themselves or hire a strong administrative director.

Vi ønsker å bytte senterleder i løpet av prosjektperioden. Kan de to senterlederne være ansatt ved forskjellige organisasjoner?

Det er et krav at senterleder skal være ansatt ved vertsinstitusjonen, så de må begge ha et ansattforhold der når de er senterleder. Kravet må være oppfylt for senterleder når vedkommende er senterleder. Senest ved kontraktsinngåelse for den som er prosjektleder i søknaden/først senterleder. Eller ved lederskifte hvis senteret har to senterledere i søknaden.

Hvis man har to senterledere og en den ene er en kvinne og den annen en mann, hvordan fordeles dette på kravet om 40 prosent kvinnelige senterledere?

Her er Forskningsrådets definisjon på hva som teller som kvinnelig senterleder: "Dersom det er en kvinnelig senterleder ved senterets start, eller det er planlagt å bytte til en navngitt kvinnelig senterleder når minst halvparten av perioden gjenstår, regnes dette som en kvinnelig senterleder."

Er en person med et ERC consolidator grant sannsynligvis for uerfaren til å vinne fram som senterleder?

Det er fagekspertene i panel/komite som vurderer dette. Fordi senterleder sender inn 10-års "Track record" blir det lagt mer vekt på de siste 10 årenes produksjon enn hele forskerkarrieren.

Hvilke krav til stillingsprosent og tid i Norge er det for en utenlandsk senterleder?

En senterleder må ha minst 80 prosent stillingsprosent ved vertsinstitusjonen og dedikere minst 80 prosent av arbeidstiden til å lede senteret. Vi anser det som ønskelig at en senterleder er forskningsleder i senteret i den perioden hun/han ikke er senterleder. Det er lagt til en ny mal for dette i utlysningen – Bekreftelse fra senterleder som ikke er ansatt ved vertsinstitusjon.

Er det et minus hvis senterlederen må gå av med pensjon underveis, for eksempel halvveis i ti-årsperioden?

Det er opp til den vitenskapelige komiteen å vurdere dette.

Phd/post doc fordeling - har Forskningsrådet anbefalinger her? Vi ser av evalueringen (Evalueringen av virkemiddelet SFF i 2019/20) at det er ønskelig framover i større grad enn tidligere å styrke forskermangfoldet ved sentrene, spesielt ved å utvikle yngre forskere til å bli potensielle senterledere. Er dette fagmiljøspesifikt, eller har Forskningsrådet noen tanker om sunn fordeling?

Vi tolker SFF-evalueringskomiteens råd "Diversity, including gender aspects, should be strengthened. It will be particularly important to identify and prepare a younger generation of future centre leaders" slik: De ønsker større mangfold blant senterledere. De mener likevel ikke at unge folk i en SFF skal overta som senterleder i senterperioden, men at noen av dem skal utvikle seg så godt i SFF-miljøet at de i framtiden selv kan søke som senterledere.  

Å skape et godt miljø for unge forskere kommer jo inn som vurderingskriterium i trinn 2, og dette blir fulgt opp ved site-visits og midtveisevaluering.

Ett av våre søkermiljøer spør om muligheten for å kunne ansette forskere i 3-årige stillinger suksessivt gjennom hele SFF-ens levetid. Dvs. at det til enhver tid er en eller to midlertidig ansatte i forskerstillinger i senteret (dette i tillegg til postdok'er og ph.d.-kandidater). Vi snakker da 100 prosent prosjektansatte, helfinansiert av Forskningsrådet. Er dette vanlig? Noen perspektiver på hvordan det vil ta seg ut i en søknad?

Søkere kan velge den organiseringen/sammensetningen av ansatte som vil være best for senterets forskning. I vurderingskriteriene er det først og fremst under "implementation" og underpunktet Centre organisation dette er relevant.

I brevet som senterleder skal signere står det «I will dedicate [x] prosent (minimum 80 prosent) of my working time to the scientific leadership and daily management of the centre”. Vil dette si at personer som allerede har bundet mer enn 20 prosent av tiden sin i for eksemeple ERC prosjekt ikke kan være senter leder, eller kan tid på prosjekt inngå i denne 80 prosent dersom prosjektene er innenfor senterets forskningsmål?

Tid bundet opp i prosjekter som inngår i senterets totale aktivitet (altså summen av det som er inkludert i senterets grunnfinansiering og tilleggsfinansiering) skal til sammen være nok til å tilfredsstille kravet om minimum 80 prosent arbeidstid i senteret.

Mal for CV for sentereleder(e) og forskningsledere; Kan beskrivelsen sløyfes for publikasjonene hvor man er eneforfatter? Dere - Forskningsrådet - forventer ikke at det står en setning etter hver publikasjon? 

Den vitenskapelig komiteen vurderer og vi kan ikke forutsi deres vurdering, men det er naturlig at dersom man er eneforfatter trenger man ikke utdype. 

Mal for CV for sentereleder(e) og forskningsledere; Er det ok å oppgi artiklene hvor man IKKE er hovedforfatter. 

Ja, man kan ta med artikler man er forfatter på selv om man ikke er hovedforfatter. Men her blir det viktig å presisere hva man har bidratt med. Man må forvente at disse kan tillegges mindre vekt av komiteen. 

Could you please confirm if career breaks (e.g. maternity leave) should be considered when compiling the 10 year track record document, i.e. can the 10 year period for achievements be extended to take into account these breaks. And if so, should we consider the actual period of leave or 18 months per child as is the ERC norm?

Parental leaves etc. can be described in the CV and the 10-year period for achievements can be extended due to such leaves.

Hva betyr det når det i mal for track record står slik: Publications must be complete, including the article title and full author list. In the case of >5 authors, you may use the et al. notation.

Hvis det er 5 forfattere eller færre skal alle navnene skrives inn i samme rekkefølge som i artikkelen, men hvis det er flere enn fem forfattere kan du skrive første forfatter og et al. Det vil si at malen avviker fra det som er vanlig når det er fem forfattere eller færre.

Forskningsledere/principal investigators (PIs)

Hvordan bør vi omtale forskningsledere i senteret som kommer i tillegg til de personene det sendes inn CV for? Er uttrykket forskningsleder/principal investigator/group leader forbeholdt de det sendes CV for?

PI= principal investigator/forskningsleder er en av de opp til 6 personene som det er levert CV for i trinn 1 (i tillegg til senterleder). Totalt kan det sendes inn maksimalt 7 CVer. Det er disse personene som blir vurdert gjennom søknadsbehandlingen, og vårt råd er at det sendes CV for de personene som er mest sentrale.

Det er selvfølgelig mulig å nevne ytterligere personer i prosjektbeskrivelsen som er tiltenkt en rolle i senterets forskning, men som man ikke har sendt inn CV for pga begrensning i antall CV'er. (Vårt råd er å bruke de mulighetene som finnes til å formidle tydelig den planlagte organiseringen av senteret til den vitenskapelige komiteen.

Kan man bytte eller legge til forskningsledere i søknaden mellom trinn 1 og trinn 2?

Nei, man kan ikke bytte hvilke personer man sender inn CV for mellom trinn 1 og trinn 2. Man kan heller ikke legge til nye CVer i trinn 2.

Kan en PI/forskningsleder ha hovedstilling hos en samarbeidspartner?

Ja.

Er det krav om at forskningsledere som har hovedstilling ved en samarbeidspartnerorganisasjon i Norge også oppholder seg fysisk ved senteret i minst 1 mnd/år (i likhet med de som er ansatt ved en utenlandsk samarbeidsorganisasjon)?

Kravet er at forskningsledere skal være ansatt enten ved vertsinstitusjonen eller hos en samarbeidspartner. Dersom senteret blir finansiert, skal senteret forholde seg til kontrakten med Forskningsrådet. SFF-IV har denne formuleringen i kontrakten:

Lokalisering
Som hovedregel skal et senter bestå av samlokaliserte forskergrupper. Et senter kan ha samarbeidspartnere, men hovedtyngden av de ansatte skal arbeide ved vertsinstitusjonen. Dersom en gruppeleder/PI har sitt hovedarbeidssted utenfor senterets vertsinstitusjon forventes det at vedkommende oppholder seg fysisk ved senteret i en betydelig del av tiden.

Er det mulig å bytte forskningsledere underveis i senterperioden, eller kreves det at de vi sender inn CV for innehar forskningslederfunksjon i hele perioden?

De kan byttes ut. Før forrige midtveisevaluering ble sentrene bedt om å begrunne eventuelle skifter og beskrive hvordan det endret senterets planer. Dette ble vurdert av midtveisevaluerings-komiteen. Forskningsrådet anbefaler at yngre forskningsledere kommer til underveis i senterperioden.

Kan man ha flere (>6) forskningsledere enn man sender CVer inn for? Eller – kan man velge å sende inn CVer for kun en del av forskningslederne?

Man kan kun sende inn 7 CVer totalt. En (eller to) av CVene må være for senterleder(ne). En søknad kan likevel i prosjektbeskrivelsen omtale innsats fra flere personer enn dem det sendes inn CV for. Det er de personene som det er sendt inn CV for som vurderes som søknadens forskningsledere.

Kan en forskningsleder (PI) være fra utlandet uten at vedkommendes institusjon er samarbeidspartner?

Ja, men da skal forskningslederen ansettes ved vertsinstitusjonen i en minst 20 prosent stilling før SFF-kontrakten signeres. Det skal sendes inn egen bekreftelse fra forskningslederen – les informasjon under punktet om vedlegg til søknaden.

Forstår jeg det riktig at for alle forskningsledere i søknaden som det sendes inn CVer for, og som er ansatt ved en annen institusjon enn vertsinstitusjonen, så må tilsvarende institusjon oppføres som en formell samarbeidspartner i søknaden?

Ja, det er riktig at vi har et krav om at forskningsledere må være ansatt ved vertsinstitusjon eller ved en samarbeidspartner. Institusjonen vedkommende er ansatt ved kan oppføres som formell samarbeidspartner, eller man kan velge å ansette forskningslederen ved vertsinstitusjonen (eller en annen samarbeidspartner) før kontrakten signeres.

Dersom en forskningsleder ikke har ansettelse i Norge ved søknadstidspunktet, skal det legges ved en bekreftelse.

Gjelder kravene beskrevet for forskningsledere i utlysning for alle forskningsledere eller kun for dem man sender inn CV for (som det står på nettsiden)?

Kravet gjelder kun dem det sendes inn CV for.

Hva skjer hvis en forskningsleders institusjon i utlandet ikke er oppført som samarbeidspartner (fordi man ikke har sendt inn CV for vedkommende)? Gjelder da også kravet om 20 prosent, 4 uker per år, og brev/avtaler som må vedlegges?

Nei, det er ikke krav til eventuelle forskningslederne som det ikke sendes inn CV for.

Minst én PI/forskningsleder i tillegg til prosjektleder bør ha ekstra god CV. Hva menes i denne sammenheng med god CV?

Et godt SFF har mer enn en forsker med tidligere banebrytende forskningsresultater. Det er opp til den vitenskapelige komiteen å vurdere om kriteriet er oppfylt.

Hvor mange forskningsledere anbefaler dere?

Vi anbefaler 2-6 forskningsledere. Vi ønsker også SFF-søknader fra forskere som trenger tidsperspektivet og samarbeidet et senter vil gi, men som ikke trenger mange forskningsledere eller store sentre.

Hvis en forskningsleder i utgangspunktet er ansatt ved en utenlandsk samarbeidspartner, kan han/hun da velge å enten være ansatt i 20 prosent ved den norske vertsinstitusjonen i løpet av senterperioden, eller bruke 20 prosent av hans/hennes stilling ved den utenlandske institusjonen for SFFen i løpet av senterperioden? I tillegg må vedkommende oppholde seg ved den norske vertsinstitusjonen i minimum 4 uker totalt per år*.

Forskningslederen skal jobbe minimum 20 prosent av tiden for senteret, noe av denne tiden kan jobben utføres andre steder enn hos vertsinstitusjonen. Et aller minste minimum er at forskningslederen oppholder seg fysisk ved vertsinstitusjonen 4 uker årlig. Vi anser det som ønskelig med mer.

Hvis en forskningsleder er ansatt ved en utenlandsk samarbeidspartner, kreves da BÅDE et signert brev fra forskningslederen OG en signert intensjonsavtale fra rektorene av vedkommendes institusjon i utlandet?

Ja.

Hvis en forskningsleder som er ansatt i utlandet bestemmer seg for a takke ja til en 20 prosent-stilling ved den norske vertsinstitusjonen (i tilfelle senteret får tildelt midler), er det da fremdeles nødvendig å oppføre den utenlandske institusjonen som samarbeidspartner og sende en signert intensjonsavtale fra rektorene av vedkommendes institusjon i utlandet?

Nei.

Er kravet om å oppholde seg ved vertsinstitusjonen i minimum fire uker totalt per år per kalenderår eller beregnet på 12 måneder?

Vi ser ikke for oss at det vil være noen vesentlig forskjell på dette i en ti-årsperiode, så det er valgfritt.

Må personer som er planlagt inn i SFF-en som PI være ansatt ved vertsinstitusjonen ved søknadstidspunktet?

PI-ene/forskningslederne må være ansatt ved vertsinstitusjonen (eller hos samarbeidspartner) når kontrakten signeres.

Kan man endre en eller flere PI for fase 2?

Nei

Vi har en ung forskningsleder som skal inn i SFF. Vi ser at han kan velge mellom to CV-maler: Early Achievement Track Record eller 10 Year Track Record. For førstnevnte kan han ta med maks. 5 artikler, “highlighting those as main author or without the presence as co-author of their PhD supervisor”. Han har mye mer enn 5 artikler, men samtidig blir nok hans «10 Year Track Record»-CV ganske kort. Hvilken CV bør han bruke?"

Vi råder til å velge den som får den unge forskningslederen til å framstå på best mulig måte.

Can emeritus professors be PI ?

Bare dersom dere kan oppfylle kravene i utlysningen. Det kan være at det lar seg gjøre, men ansettelsesforhold kan være problematiske. Men dette er det opp til institusjonen selv å sikre.

Kan man ha med PI som går av med pensjon innen 10 års perioden?

Dere må oppfylle kravene i utlysningen ved søknadsfrist trinn 1. Dere kan anta at de samme kravene vil gjelde til søknadsfrist trinn 2, så ta dette med i beregningen. Dere kan ikke endre PIer dere sender CV for mellom trinn 1 og trinn 2. Så lenge personen oppfyller kravene i utlysningen ved søknadsfrist er det ok om de går av med pensjon i senterperioden.

If a PI retires at the mid way stage, can we replace him/her with a new PI? In other words, are the PIs fixed for the whole 10 year period?

The PIs you submit CVs for in the phase 2 application must be the same as in phase 1. But when the centre is in operation it is possible to make changes should it be necessary

Kan PI være ansatte hos en partner institusjon? Eller må de være hos vertinstitusjon?

Forskningsledere/PIer (som dere sender inn CV for) kan være ansatt hos vertsinstitusjonen eller en offisiell samarbeidspartner ("collaborating partner" i skjemaet).

Kan vi forkorte veiledningstekst i CV-malen for å spare plass?

Ja, men la det stå igjen en forklarende overskrift, for eksempel “Representative publications”. 

Etter presiseringen i utlysningen (resultater/prestasjoner fra kun de siste ti årene) spør noen om man kan inkludere publikasjoner mm fra 2010. Evt. må man i tilfelle oppgi at det var i nov/des 2010?

Det er i orden å ta med publikasjoner fra hele 2010.

Hvis noen vil bruke CV for yngre, skal de da bruke i år eller 2022 for å regnet ut 2-7 år etter PhD?

Vi har henvist til reglene for Researcher project for your talents når det gjelder hvem som har anledning til å sende inn Early achievements track record i stedet for 10-year track record som del av CV-vedlegget. For de som passer inn i reglene for unge talenter hva gjelder maksimalt antall år fra avlagt doktorgrad ved søknadsfrist til trinn 1 er det valgfritt hvilken Track Record dere vil velge å sende. Velg den som får personen til å skinne mest, er vårt råd. De som har avlagt doktorgrad for så lenge siden at de ikke er omfattet av reglene for unge talenter, må velge 10-year track record. Unge talenter-ordningen har i tillegg en grense på minimum to år fra avlagt PhD. Denne bryr vi oss ikke om i SFF.

Ung forsker som har potensial og ambisjoner om å bli PI senere i senterets levetid, hvordan kan man synliggjøre han eller hun i søknaden? Kan man legge inn potensielle fremtidige prosjektmidler, der vedkomnes prosjekt blir lagt inn under SFFen (i budsjettet som fremtidig eksternfinansierte midler)?
Er det en annen måte eller løsning man har for å synliggjøre unge forskertalenter som vil være en del av senteret?

Unge forskere kan synliggjøres som en av de 2-6 forskningsledere det sendes inn CV for, gitt at vedkommende tilfredsstiller kravene. Se eget avsnitt om Krav til forskningsledere i utlysningen. Man kan velge å benytte malen "SFF-V cv + early achievements template" for forskningsledere som tilfredsstiller dette kravet: "Principal investigators that qualify to apply for the RCN "Researcher Project for Young Talents" (see "Requirements related to the project manager" in those RCN calls), may choose to submit the "Early achievements track record" instead of the "10-year track-record".

Uavhengig av om vedkommende tilfredsstiller kravene for forskningsleder kan man omtale vedkommende i prosjektbeskrivelsen. Potensielle framtidige prosjektmidler kan synliggjøres som usikre midler i excel-malen "SFF-V-10-year budget". Les mer om dette i avsnittet om Tilleggsfinansiering i utlysningen.

Mal for CV for forskningsledere; «Education»: Trenger dere kun to oppføringer: PhD og MA?

Ja, i utgangspunket mener vi det er de to siste som er mest relevante. Det er mulig at vedkommende har en annen grad enn PhD, og da bør man bytte ut det med riktig grad, selvfølgelig. Om du ønsker å vise hva du har tatt Bachelorgrad innen - fordi det f.eks. er relevant for prosjektet - kan du det.

Er det lov å fjerne de feltene /tabellene i CV-malen som ikke er relevante for noen av våre forskningsledere? Helt konkret: Kan man fjerne tabellen om veiledning i sin helhet hvis vedkommende ikke har hatt noe betydelig veiledning?

Det er mulig å fjerne bokser i malen som er ikke relevante. Men vi ville likevel anbefale å la dem stå, slik at alle CV'ene har et likt utseende. Tidligere komiteer har vært opptatt av at de skal se like ut.

Ang «breaks»: jeg ser på cvene jeg har fått fra noen internasjonale forskere at de skriver opp årstallene for sin ansettelse slik at de ikke overlapper. For eksempel: Stanford: 2010-2011. Cambridge 2012-2014. Er dette noe de som leser søknaden, er klare over, og ser stort på det, eller vil det bli oppfattet som en break?

Å skrive ikke-overlappende ansettelses-år vil nok være greit siden det er mulig å ha byttet ansattforhold ved årsskiftet. Komiteen vil altså ikke kunne se om dette er en "break", så at komiteen skal lese dette som en pause, er ikke sannsynlig.

Undertitlene i malen (særlig positions og projects) opererer med strek mellom ordene, slik som «Faculty/department - University/institution – Country” eller «Project owner - Project - Role – Funder”. Betyr det at vi må fylle ut informasjonen nøyaktig på samme vis, for eksempel «Associate Professor– Stanford School of Education – USA».

Bruk samme rekkefølge, strekene kan fjernes eller byttes med komma om man vil.

Bør vi – eller bør vi ikke – legge til noe som helst ytterligere informasjon om stillinger (professor tilknyttet hvilket program), prosjekter (grant size) osv. Eller ønsker dere en strømlinjeformet utforming med kun kortfattet informasjon?

Det er greit å utnytte plassen med noe relevant ekstra informasjon. Men det er viktig at malen brukes nettopp for at komitemedlemmene skal gjenfinne informasjon der de forventer.

Hvordan synliggjør man CV-erfaringer til forskere som har lang track record utover de 10 siste årene i CV-malen?

I mal for CV er det mulig å legge inn publication statistics på slutten av side 2 dersom dere har plass – der kan man for eksempel ta med antall x fagfellevurderte publikasjoner over y antall år, H-faktor/siteringer etc. Beskrivelsen av 10-year track record er identisk som den ERC benytter. Søker kan imidlertid selv velge å legge inn ekstra opplysninger om forskere som tekst i prosjektbeskrivelsen. Oppfordringen i mal for prosjektbeskrivelse er å " Clearly address the assessment criteria." Vurderingskriteriene finnes i utlysningen.

Er CV templatet nødt til å være i tabellform eller kan vi beholde inndelingen (overskrifter) men skrive med 11 pt calibri og enkel linjeavstand? 

Malen skal beholdes som den er, i tabellform. Det er mulig å fjerne bokser i malen som er ikke relevante. Men vi ville likevel anbefale å la dem stå, slik at alle CV'ene har et likt utseende. Tidligere komiteer har vært opptatt av at de skal se like ut på tvers av søknadene. Man kan forkorte veiledningstekst i CV-malen for å spare plass, men la det stå igjen en forklarende overskrift, for eksempel “Representative publications”.  

Er templatet for 10-yr track record fritt - med Calibri 11 pt, 10 pt space? Må vi ha 1.15 i linjeavstand eller er enkel avstand ok?

11 pt Calibri med enkel linjeavstand er OK.

Kan jeg legge til post doc mentoring i CV under veiledning (av master, PhD)?

Ja

Skal en indikere tall for master, PhD (og post doc) uten å presisere om det er fullførte eller pågående, hovedveileder eller medveileder?

Inkluder gjerne tall og informasjon om fullført/ikke, hovedveileder/medveileder.

Kan vi skrive navn på PI i header i CV sammen med senternavnet - eller kan dette bare være senternavnet?

Dere kan legge til navn på forskningsleder/PI om dere vil.

Mal for CV: Utdanning som spesialist i et klinisk fag 5-6 år (ikke forskning), hvor skal det stå? Skal det regnes som avbrekk i forskning? Skal klinisk arbeid regnes som "positions" eller som " carrier breaks"

Vi mener at klinisk arbeid bør stå under Positions. Dere kan f.eks. legge til en kommentar for å vise at stillingen ikke innebar tid til forskning? Under karriereavbrekk er det tenkt at man legger foreldrepermisjoner o.l. Spesialistutdanning i klinisk fag kan gjerne stå under Positions også, men dere kan vurdere om det er riktigere å sette det under utdanning.

I mal for CV, early achievements track record står det at "Principal investigators that qualify to apply for the RCN "Researcher Project for Young Talents" (see "Requirements related to the project manager" in those RCN calls), may choose to submit the "Early achievements track record" instead of the "10-year track-record". Utlysningen det pekes til er kun åpen for dem under 40 år. Gjelder samme grense for hvem som kan bruke denne malen i SFF-V, trinn 1, eller kan også mer voksne forskere, men som nylig har disputert, levere «early achievements»?

Følg samme regler som i utlysningen "Research Project for Young Talents", altså "You must be younger than 40 years old on the date of the application submission deadline."

“References must be complete, including the article title and full author list.” Men er det mulig å bruke godkjente forkortelser på tidsskriften som f.eks. ISI Journal Title Abbreviations eller tilsvarende?

Ja, det kan dere.

10-year track record; kan f.eks fjerne for eksempel "ekspedisjoner" for de som ikke har vært på det?

Ja, det kan dere gjøre. Det er ingen overskrifter/felter for de to siste sidene av denne malen - 10-year track record. Der er det kun forslag til hva de kan velge å ha med i 10-year track record.

Vi har en gjeng unge og flotte forskere, er det greit å inkludere bilder på alle CVer for en søknad?

Vi oppfordrer dere til å følge malene. Et bilde vil imidlertid ikke medføre at søknaden ikke tas med i den videre søknadsbehandlingen.

Could you please confirm if career breaks (e.g. maternity leave) should be considered when compiling the 10 year track record document, i.e. can the 10 year period for achievements be extended to take into account these breaks. And if so, should we consider the actual period of leave or 18 months per child as is the ERC norm?

Parental leaves etc. can be described in the CV and the 10-year period for achievements can be extended due to such leaves.

Hva betyr det når det i mal for track record står slik: Publications must be complete, including the article title and full author list. In the case of >5 authors, you may use the et al. notation.

Hvis det er 5 forfattere eller færre skal alle navnene skrives inn i samme rekkefølge som i artikkelen, men hvis det er flere enn fem forfattere kan du skrive første forfatter og et al. Det vil si at malen avviker fra det som er vanlig når det er fem forfattere eller færre.

Samarbeidspartnere/partners

Hva er en samarbeidspartner?

En samarbeidspartner er en institusjon. Vi definerer samarbeidspartnerne som de institusjonene som er listet opp i søknadsskjemaet under "Partners". Det kreves samarbeidsavtaler med alle samarbeidspartnere i søknadsskjemaet på institusjonsnivå, før første utbetaling til senteret. Samarbeidsavtalene vil være en del av kontrakten mellom vertsinstitusjonen og Forskningsrådet.

Er det viktig å ha samarbeidspartnere i en SFF

Nei, mange sentre har ikke formelle samarbeidspartnere, men har likevel tett samarbeid med andre forskningsinstitusjoner i inn- og utland.

Vårt inntrykk er at samlokaliserte sentre ofte fungerer bedre enn distribuerte sentre. Man kan velge å ansette viktige forskere i hel/deltidsstillinger ved vertsinstitusjonen og inkludere dem i senteret på den måten.

Kan en SFF ha utenlandske samarbeidspartnere?

Ja. Vår erfaring viser at mange utenlandske universiteter ikke skriver samarbeidsavtaler på institusjonsnivå, slik vi krever. Man kan vurdere å inkludere en god utenlandsk forsker i senteret enten som PI eller som en forsker i senteret, ved å tilby vedkommende en deltidsstilling ved vertsinstitusjonen.

Skal vi kun oppgi partnere fra andre institusjoner som samarbeidspartnere i søknadsskjemaet?

Det stemmer, samarbeidspartnere er forskningsinstitusjoner/virksomheter utenfor vertsinstitusjonen. Hvis flere institutter eller fakulteter fra vertsinstitusjonen deltar i søknaden, er disse ikke samarbeidspartnere i søknadsskjemaet.

Hvem skal vi velge å sette opp som samarbeidspartnere i søknadsskjemaet og hvem skal vi kun beskrive at vi samarbeider med i prosjektbeskrivelsen?

Vi krever samarbeidsavtale med de samarbeidspartnerne som blir oppført i søknadsskjemaet (under "partners") før en eventuell kontraktsinngåelse. Dette er erfaringsmessig arbeidskrevende. Vi anbefaler derfor at dere bare setter opp som formelle samarbeidspartnere i søknadsskjemaet de som det er hensiktsmessig å inngå en juridisk bindende avtale, for at samarbeidet skal fungere godt.

Det er krav om at senterleder må være ansatt ved vertsinstitusjonen i senterperioden, og at PIs må være ansatt ved vertsinstitusjonen eller ved en av samarbeidspartnerne i senterperioden.

Samarbeid (med enkeltforskere, laboratorier osv.) som er viktig for søknaden, bør beskrives i prosjektbeskrivelsen, enten man velger å ha institusjonen som formell samarbeidspartner eller ikke.

Can we add letters confirming interest from collaborators that are important for the centre but that we have elected not to list as official partners in the application form?

Letters that we have not asked for (such as letters of collaboration from non-partner institutions) will be removed from the application before it is sent to the reviewers and committee. The contribution of important collaborators, whether or not they are listed as partners, should be described in the project description. This is the best place to describe the collaborations in any case.

How many partners are there in a typical SFF?

There is no requirement to have formal collaborators in SFF-V. Among the centres that got funding as SFF-IV (the previous generation of centres) approximately half had formal partner organisations. Most of the centres with partner organisations had a small number of partners (1-3). More information on Collaboration agreements is found here: https://www.forskningsradet.no/en/when-you-have-received-funding/collaboration-agreements/ 

Er definisjonen av "Collaborating Partner" i SFF-sammenheng ulik definisjonen som brukes i andre utlysninger? Fint om dere kan si litt mer om hvordan en avgjør om en samarbeidspartner faller inn under den formelle definisjonen av "Collaborating Partner".

Se de generelle reglene her https://www.forskningsradet.no/nar-du-har-fatt-finansiering/Kontrakt/slik-inngas-kontrakten/. Det er også et eget avsnitt om samarbeidspartnere i utlysningen og hvilke krav vi har til dem. Forskjellige utlysninger vil ha forskjellige spesialkrav. Generelt tenker vi at en samarbeidspartner er en organisasjon der relativt mange personer er involvert i senteret.

Skal alle som ikke er ansatt hos vertsinstitusjonen, men som skal lønnes fra SFF-ordningen, føres opp som partnere i eSøknaden (og kontrakten)?

Samarbeidspartnere er organisasjoner, ikke enkeltpersoner. Vi har spesifikke krav om at senterledere og forskningsledere (de personene dere sender inn CV til i søknaden) har ansettelsesforhold hos verts- eller samarbeidspartner (se utlysningen for beskrivelse av disse kravene). Les reglene som står i avsnittet om samarbeidspartnere i utlysningen.

Can one change ""samarbeidspartner"" between step 1 and 2, for instance because one manges to employ a person instead of having her/him as partner? Or vice-versa?

Reglene for trinn 2 er ikke klare enda, men mest sannsynlig vil dette være greit.

"Samarbeidspartner" - er det absolutt alle som nevnes i søknad, eller kun Partnere i senteret (PIs)? (Må vi ha bekreftelse fra utenlandsk institusjon om samarbeid i trinn 1, dersom partnerene ikke er PIs eller skal bidra inn med finansiering?)"

"Collaborating partner" er en organisasjon, ikke en enkeltperson. Alle organisasjoner som legges inn som collaborating partner i søknadsskjema må levere bekreftelse til trinn 1 - se utlysningen. Det er også regler for hvor PIer/forskningsledere dere sender inn CV for kan være ansatt (vertsinstitusjon eller samarbeidspartnere).

Man har gjerne samarbeid med utenlandske universiteter, osv. der man ønsker å ha utveksling av forskere, osv., og hvor det er aktuelt å invitere professorer til å være medlem i en scientific committee (den type samarbeid). Altså er det noe kostnader med dette . Spørsmålet er om disse samarbeidspartnerne skal defineres i skjemaet som "collaborating partners"?

Det trenger dere ikke. For vår del er det mulig å ha kostnader til gjesteforskere som ikke er ansatt ved en samarbeidspartner. Følg vertsinstitusjonens regler.

Lurer på om institusjoner/fakulteter/avdelinger fra de samme vertinstitusjon regnes som samarbeidspartnere i søknadskjemaet?

Nei, det gjør de ikke.

Riktig at det ikke er behov for bekreftelse fra norske samarbeidspartner om PI ikke er fra vertsinstitusjon, men annen institusjon i Norge?

Ja, det er riktig.

If we have a 'partner' within the same university, should we fill in the info for them as 'partner'?

No, institutes/departments within the host institution should not be listed as collaborating partners.

Budsjettering

Hva er et normalt nivå på egenfinansieringen av en SFF for et universitet/høyskole?

Dette varierer en del, men det har vært mest vanlig at en SFF har omtrent like mye i egenfinansiering som den får i støtte fra Forskningsrådet.

Hvilke krav er det til egenfinansieringen?

Vi har en bred forskningssektor i Norge med ulike rammebetingelser, og ulik evne til å bidra med egenfinansiering, derfor er dette ikke et krav. Men vi oppfordrer til å synliggjøre det som faktisk er der (f.eks. stillinger der noen vil bruke deler av sin tid i SFFen).

Vi signaliserer også at vi forventer en grad av egenfinansiering, fordi vi ser at sentre kan ha behov for mer midler en Forskningsrådets rammer (8-18 mill. kroner). Universiteter og høyskoler har vanligvis bidratt med like mye egenfinansiering som Forskningsrådets bevilgning. Det er likevel ikke slik at 50 prosent er et krav, da riktige ambisjoner for tilleggsfinansiering kan kompensere for egenfinansiering. Klar finansiell støtte fra vertsinstitusjonen er likevel viktig for å tydeliggjøre at institusjonen står bak søknaden.

Er det en fordel å ha egenfinansiering og spiller størrelsen på egenfinansieringen noen rolle?

Vi stiller ikke krav om egenfinansiering. En SFF har likevel vitenskapelige mål og kompleksitet som normalt krever et vesentlig høyere nivå på finansieringen enn Forskningsrådets bidrag. Vi anbefaler derfor at prosjektansvarlig forskningsorganisasjon/vertsinstitusjon og eventuelle samarbeidspartnere selv bidrar til grunnfinansieringen.

Komiteen forholder seg til vurderingskriteriene. Da tenker vi det er om senteret fremstår som solid og realistisk som er viktig.

Kan utenlandske PIs ha med seg penger inn i prosjektet som vi fører opp, for eksempel fra ERC grants? Eller er det kun midler fra den institusjonen som søker som teller?

Tilleggsfinansiering kan tilhøre enten vertsinstitusjonen eller en av samarbeidspartnerne.

Vil det være mulig å søke «Stort tverrfaglig…» mens man har en SFF søknad til vurdering? Eller må man velge hvilken søknad man skal sende inn?

Det er ingen kjente planer for å ha begrensninger av den typen du beskriver, verken i SFF-utlysningen eller utlysningen av Stort tverrfaglig forskerprosjekt i 2021. Vi kan selvsagt ikke garantere dette før utlysningene er åpnet for innsending av søknad.

Dersom det vedtas å støtte to prosjekter som overlapper og delvis beskriver de samme forskningsoppgavene, vil man måtte komme tilbake til mulig løsning - for eksempel å redusere det ene prosjektet - fordi vi ikke finansierer den samme forskning to ganger.

Skal vi inkludere hele prosjekter i tilleggsfinansieringen, eller bare den andelen av prosjektet som er relevante for SFFen?

Ta med den andelen som "støtter opp om senterets forskningsmål".

Jeg ser at det ikke er noe maks og min. støttebeløp fra Forskningsrådet per år så lenge de 6 første årene utgjør 60 prosent av total finansiering. Stemmer det?

Det er riktig at det ikke er gis regler i utlysningen for maks og min. støttebeløp pr. år. Årlig finansiering fra SFF-ordningen kan være ujevnt fordelt over år. Men det er en regel for fordeling av budsjettet på de to periodene før og etter midtveisevaluering som skjer etter 6 år. Det er et krav at maksimalt 60 prosent av Forskningsrådets SFF-bidrag for tiårsperioden skal budsjetteres i perioden før midtveisevalueringen, de første 72 månedene."

Det er imidlertid kun tabeller for årene 2022-2027 i søknadsskjemaet, så det begrenser hva vi kan be om at dere legger inn der. Budsjett for hele 10-årsperioden legges inn i vedlegg (se mal for 10-årsbudsjett i utlysningen).

Trenger man å budsjettere per arbeidspakke? Om det ikke er nødvendig i Trinn 1, kan det likevel bli et krav om det i Trinn 2?

Det er ikke krav om budsjettering pr. arbeidspakke. Skjema til utlysningen for trinn 1 blir tilgjengelig 6 uker før søknadsfrist.

10 års budsjett skal sendes inn i trinn 1, og så er budsjett også med i trinn 2: hva er forskjell? Hvor mange detaljer skal være på plass i trinn 1? Kan vi skaffe mer finansiering i trinn 2? Hvor bindende er budsjettet som sendes inn i trinn 1 for trinn 2 og er det mulig å endre budsjett mellom de to trinnene?

Hva reglene vil være i trinn 2 er ikke endelig avgjort ennå. Vi oppfordrer til å levere et så riktig budsjett som mulig.

Vil senteret dekke kostnader til utenlandske samarbeidspartnere?

Senteret skal videreutvikle et ledende forskningsmiljø i Norge, dette ligger i vurderingskriteriet "Impact". Derfor skal finansiell støtte til utenlandske forskningsorganisasjoner være begrenset. Dersom dere planlegger støtte til utlandet, må prosjektbeskrivelsen begrunne hvordan det norske forskningsmiljøet videreutvikles som en følge av støtten som går til utlandet.

Vi (UH-sektor) har et spørsmål om SFF og Open Access. Vi er klar over at Forskningsrådet ikke åpner for å dekke Open Access-kostnader som en del av enkeltprosjekter, men vet du om det samme vil gjelde for SFF? OA-kostnader kan jo potensielt være en ganske stor budsjettpost.

Det samme gjelder for SFF som for andre prosjekter - det skal ikke legges inn Open Access-kostnader for artikkelpublisering i prosjektenes budsjetter. Dette dekkes indirekte som del av overhead. I en overgangsperiode kan institusjonene også søke STIM-OA-ordningen og får dekket deler av sine OA publiseringskostnader sentralt.

Unntaket fra denne regelen er OA bøker (monografier/antologier), dette kan legges inn i driftskostnadene, ettersom vi ikke har egne ordninger for slike kostnader. Dette framgår av Forskningsrådets generelle regler (se under andre driftskostnader her https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/budsjett/budsjettet-skal-innehold/). Det vil komme nye Generelle vilkår i løpet av vinteren og det er mulig at dette unntaket forsvinner. Vi kan derfor ikke garantere at det samme unntaket består i trinn 2. Men det vil i så fall være mulig å justere for i trinn 2 om dere skulle trenge det.

Can you explain that issue with the 2.9 per cent per year again?

Mange søkere skal bruke gitte satser for stillinger til å budsjettere personalkostnader (organisasjoner i UoH-sektoren som skal bruke TDI-modellen for budsjettering). Forskningsrådet har satser liggende ute for de neste 4-5 årene, men ikke for 10 år. Siden dere skal budsjettere for 10 år kan dere estimere nye satser for de årene dere ikke har informasjon om fra oss ved å anta at de øker med 2,9 prosent per år.

Can you explain the issue with ""utenlandstipend"" again? How is it different from normal?

Forskningsrådet har en løpende utlysning om utenlandsstipend som omfatter stipend for PhD og stipend og utvidet kontrakt for postdoktorer finansiert av Forskningsrådsprosjekter. SFF er ikke omfattet av denne ordningen. For SFF må dere derfor planlegge nivået av slike utenlandsopphold for PhD og postdoktorene dere planlegger å sende utenlands og legge inn kostnader i søknaden nå.

På hvilken budsjettpost skal vi legge inn gjesteforskere?

Reiseutgifter o.l. legges under "Drift". Se https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/budsjett/budsjettet-skal-innehold/

På hvilken budsjettpost skal vi legge inn utenlandsopphold? 

Reiseutgifter o.l. legges under "Drift". Se https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/budsjett/budsjettet-skal-innehold/. Lønnskostnader under utenlandsopphold legges som "Personell og indirekte kostnader".

Hvis det er slik at vi ikke bruker reisestipendiene, skal de overføres tilbake til Forskningsrådet som i andre Forskningsrådet prosjekter, eller kan de brukes til andre aktiviteter i senteret?

Per nå er det slik at midler budsjettert til utenlandsopphold som ikke blir brukt ikke blir trukket inn fra SFF.

How can we show that we have budgeted 60 per cent of costs in the first 72 months, if we can only fill in values for the first five years in the online budget table?

Vi ser at det er omtrent riktig ved å se på Excel-arket dere sender inn, selv om dere der inkluderer hele kalenderår. I trinn 2 vil vi se tallene i søknadsskjemaet. Dersom dere gjør dette riktig i trinn 1 slipper dere å gjøre alt om igjen i trinn 2. 

5 første årene skal inn i nettskjemaet og 60 prosent av kostnader skal være de fem første årene. Hvordan beregner dere 5 år når prosjektet starter for eksempel 01.09.2022. Kan vi da ha 60 prosent av kostnadene de første 5 år og 4 månedene? Vanskelig å si kostnader 01.09.22 - 31.08.27

Det er et krav at maksimalt 60 prosent av Forskningsrådets SFF-bidrag for tiårsperioden skal budsjetteres i perioden før midtveisevalueringen, de første 72 månedene." I søknadsskjemaet skal dere budsjettere for 5 år= 60 måneder. Dere skal ha kostnader i 2022.

Finnes det en grense for mye en kan budsjettere med Forskningsrådet finansiering for hvert år - eller er det kun 60 prosent over 72 mo som gjelder?

Det er ikke en grense per år, men det er et krav at maksimalt 60 prosent av Forskningsrådets SFF-bidrag for tiårsperioden skal budsjetteres i perioden før midtveisevalueringen, de første 72 månedene.". Og dere må ha kostnad i 2022.

Ang. utenlandske samarbeidspartnere; må de være en del av budsjettet og føres eksplisitt? Må summen også inn i samarbeidserklæringen fra ekstern partner som vedlegges?

Bare dersom dere kan oppfylle kravene i utlysningen. Det kan være at det lar seg gjøre, men ansettelsesforhold kan være problematiske. Men dette er det opp til institusjonen selv å sikre.

Skal sikker prosjektfinansiering (allerede oppnådd) regnes som tilleggsfinansiering?

Ja, for perioden som overlapper med SFFens prosjektperiode ("already secured…"). 

Kan SFFen lønne personer som passerer 70 i løpet av SFF-perioden?

Dette er opp til vertsinstitusjonen. Vi har ikke regler som begrenser dette.

Skal vi inkludere kostnad for tungregning?

Ja, det kan dere.

Are there any limitations in the budget with respect to (1) purchase of equipment Norway?

We adhere to the RCN's normal regulations regarding payment for equipment (https://www.forskningsradet.no/en/apply-for-funding/Budget/what-to-enter-in-the-project-budget/). There are specific requirements for what you can and cannot buy and how to do it.

Are there any limitations in the budget with respect to our possibility to spend money on FoU services inside and outside Norway?

There are no specific budgetary spending limits. Purchase of R&D services must follow regulations at the institution. You may also want to take into account the criterion assessing "The extent to which the centre will contribute to the development of an internationally leading research environment in Norway."

Skal vi budsjettere for open source publisering?

Normalt skal publiseringskostnader dekkes av overhead/indirekte kostnader. Vi følger samme regler som ellers i Forskningsrådet. De finnes her https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/budsjett/budsjettet-skal-innehold/. Det er inntil videre et unntak for kostnader til publisering av vitenskapelige bøker (antologier/monografier) med åpen tilgang. Vi gjør oppmerksom på at det kommer nye generelle vilkår til trinn 2. 

Bør absolutt all innsats (også in-kind) som beskrives i prosjektbeskrivelsen også tallfestes i budsjettabellene?

Nei.

Jeg forstår det sånn at dette med å skaffe tilleggsfinansiering tilsvarende beløpet det søkes om, er et nytt krav. Hvordan er det tenkt reint praktisk å foregå innen humaniora-fagene?

Det er ikke krav om tilleggsfinansiering tilvarende det beløpet det søkes Forskningsrådet om. I et eget avsnitt i utlysningen om tilleggsfinansiering, står blant annet dette:

Optimalt omfang av tilleggsfinansiering vil variere fra senter til senter, og søker skal legge inn et realistisk økonomisk nivå for tilleggsfinansieringen i vedlegget til søknadsskjemaet. Senteret vil bli fulgt opp på hvor godt det oppnår det planlagte nivået for tilleggsfinansiering i årlige framdriftsrapporter, i midtveisevalueringen og i senterets sluttrapport. 

Som du vil kunne se av utlysningens formål, er det åpent for å søke fra alle fagfelt. Søknadsbehandlingen inkluderer fageksperter fra alle disipliner som vil ha forståelse for fagenes særegenheter. I tidligere utlysninger har gjennomslaget for humaniora-søknader korrelert sånn cirka med antall søknader, så vi mener ikke at ordningen er uegnet for humaniora. Men, som det står i utlysningen, arbeider sentrene med ambisiøse og komplekse problemstillinger, så søkerne har gjerne noe tilleggsfinansering og egenfinansiering for at prosjektet de beskriver skal kunne utføres innen det de tror er et realistisk totalbudsjett.

Tilleggsfinansiering: Skal egeninnsatsen til vertsinstitusjon og samarbeidspartnere legges inn, eller er det kun den eksterne finansieringen som skal med? Kan vi legge inn beløp for hele oppstartsåret? 

Tilleggsfinansiering som brukes før planlagt oppstartdato for senteret, tas ikke med.

Det er greit å ta med egenfinansieringen fra vertsinstitusjon og samarbeidspartnere i tilleggsfinansieringen, så lenge samme beløp ikke legges både som grunnfinansiering og som tilleggsfinansiering. 

Kan vi legge inn samme tilleggsfinansiering - dvs. de samme pågående prosjekter og/eller innsendte søknader - i ulike SFF-søknader? 

Ja. 

Hvorfor er begrepet "Antologi" er utelatt fra malene for CV i utlysningen SFF-V, trinn 1?  

De to siste sidene av "CV og track record" er en ren kopi av "Track record" fra ERC, og ERC dekker alle fagområder. Dere kan selvfølgelig legge inn bokkapitler / artikler som er i antologier når de er peer-reviewede eller kvalitetssjekket av andre forskere på den måten som er vanlig i fagfeltet.

Hva kan vi i UH-sektoren søke om tilskudd til for å dekke lønn for senterleder og administrativ leder?

UH-sektor skal budsjettere etter TDI-modellen. Det finnes lenke til informasjon om TDI fra våre nettsider (https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/budsjett/budsjettet-skal-innehold/foring-av-personalkostnader-og-indirekte-kostnader-i-uh-sektoren/). Institusjonen har antakelig også interne retningslinjer for hvordan dere skal bruke TDI-modellen.

Dere skal bruke rundsumssats også for prosjektleder, SFF følger forskningsrådets vanlige regler for finansiering av forskere (https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/budsjett/budsjettet-skal-innehold/). For organisasjoner i universitets- og høgskolesektoren vil Forskningsrådet kun finansiere en andel av kostnadsførte personal- og indirekte kostnader i en situasjon der faktisk lønn er høyere enn våre satser. Les mer om satser for finansiering av forskertid i UH-sektoren og i helseforetakene her. En eventuell differanse mellom budsjetterte kostnader og Forskningsrådets satser, må dekkes gjennom egen eller annen finansiering.

Når det gjelder rundsumssats for SFFens administrative leder, så regnes de ikke som vitenskapelig ansatte og dermed er de ikke omfattet av våre rundsumssatser. Vanligvis er administrativt personell inkludert i overhead, men dersom slikt personell skulle være direkte tilordnet til prosjektet, kan dere synliggjøre personalkostnadene som prosjektkostnader (slik det står i Universitets- og høgskolerådets veileder om TDI-modellen i FR-søknader her: https://www.uhr.no/_f/p1/ic8e0973b-f410-43bb-8734-2a9dd63bed27/totalkost_hjelptekster_uh_sekt_170114.pdf).

Kan vi legge inn kostnader til tungregning i budsjettet i søknaden?

Kostnader til bruk av tungregningsinfrastruktur anses som likeverdig med kostnader til bruk av øvrig forskningsinfrastruktur, og kan budsjetteres på samme måte. Se for øvrig informasjon om "Utstyr definert som leiested eller ikke" på Forskningsrådets hjemmeside: https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/budsjett/budsjettet-skal-innehold/

Søknadsskjemaet på "Mitt nettsted"

Can 'Activities' and milestones be adjusted in phase 2? Same for the budget, what we put in now can be modified in phase 2 (if we get there)?

Yes, you will be able to make amendments to milestones/activites and budgets. However, it is important that the application to phase 2 is clearly the same project as in phase 1.

Vil samme søknadskjema følge oss inn i fase 2, eller kan det justeres, lages nytt?

Trinn 2 vil ha nytt søknadsskjema. Dere kan ta utgangspunkt i trinn 1 skjemaet dersom dere vil ved å kopiere fra trinn 1-skjemaet.

Må innsender av søknad være senterleder? (eller første senterleder av to?)

Det er den som oppretter søknaden som må sende den inn. Første senterleder skal være prosjektleder i søknadsskjemaet og det er ofte prosjektleder som opprinnelig har opprettet søknaden.

Kan en endre prosjekttittelen? Eventuelt hvor gjøres det?

Prosjekttittelen ligger som "project title" under punktet "project info" i søknadsskjema og kan endres der. Dere kan endre prosjekttittelen i forhold til listen som er sendt inn fra universitetet til fristen 1. oktober. Men søknaden må ha samme tittel og senterleder som listen som sendes inn fra vertsinstitusjonen til søknadsfristen.

Det er obligatorisk å søke Forskningsrådet midler for 2022. Vi har planlagt oppstart 1.jan. 2023. Kan vi legge inn et symbolsk beløp på 2022 uten at det påvirker behandlingen av søknaden?

Dere må ha prosjektstart senest 1.12.2022 og dere må bruke Forskningsrådets midler i 2022. Det er lov å ha mindre utgifter i desember 2022 enn i andre måneder, men noe må det være.

Er det PIs som skal nevnes under Project participants, eller alle involverte forskere?

Alle involverte forskere.

Fellowships: skal vi i nettskjemaet kun nevne de ph.d.-stipendiatene og postdokene som er tenkt finansiert over grunnfinansieringen, eller også de som er tenkt finansiert ved tilleggsfinansiering?

Kun grunnfinansieringen.

There are some parts which we need to fill out only in stage 2: will we have access to the same e-skjema or will we have to open and fill out a new one? ---or: "will we be allowed to correct what we write now, for example in terms of numbers of Phds"?

Reglene for trinn 2 er ikke klare enda. Søknadsskjemaet for trinn 2 er nytt, men dere kan kopiere fra trinn 1 søknaden. Prosjektbeskrivelsesmalen vil være ny og lengre. 

Kan vi gi mulige fageksperter også i trinn 2?

Det har vi ikke bestemt, men det er mye bedre dersom dere sender inn navn nå. Vi forbereder trinn 2 så snart vi vet hvem som går videre og trenger denne informasjonen før dere sender inn trinn 2 søknaden.

Er det kun en person som kan sende inn søknaden? Det kan potensielt være sårbart dersom denne personen blir syk eller på andre måter blir forhindret i å sende søknaden.

Ja, det er bare den som har opprette søknaden som kan sende inn. Dere kan sende inn mange ganger, bare siste versjon vurderes. Dere kan også dele søknader (share applications) slik at flere kan ha tilgang til å jobbe i søknaden og gjøre den klar. 

Under funding scheme skriver vi informasjon om 'other grant applications and ongoing projects' - er det bare andre Forskningsrådet finansierte søknader/prosjekter som gjelder her eller er det alle andre søknader/prosjekter som er aktuelle for senteret?

Det er prosjekter finansiert av Forskningsrådet og andre offentlige kilder.

Spørsmål til punktet "Location"". Det virker som om vertsinstitusjon og fysisk lokalisasjon sidestilles: For f.eks. UiO, så kan forskningsledere være lokalisert på ulike sykehus (RH og Ullevål, for eksempel) - regnes dette som samme lokalisasjon?

Nei, med samlokalisert menes at de som jobber i sentret sitter i samme lokaler.

Er det slik at det bør være et universitet som er vertsinstitusjon?

Alle institusjoner som finnes i listen over godkjente forskningsinstitusjoner, som det er lenket til i utlysningen, kan være vertsinstitusjon.

Er det begrensinger når det gjelder antall tegn i prosjekttittelen og kortnavn/akronym? Vi er kjent med at det til vanlig (altså i vanlige prosjektsøknader til Forskningsrådet) er maks 140 tegn til prosjekttittel og maks 45 på kortnavn. Gjelder det samme for SFF?

Det er vanlige regler for prosjekttittel – men alle SFFer fram til nå har hatt et kortnavn, så det er smart å finne et fengende og beskrivende kortnavn med én gang. I så fall må både prosjekttittel og kortnavn inn i de 140 karakterene, det kan være lurt å ha kortnavnet først i tittelen.

I fase 1 skal vi sende inn elektronisk søknadsskjema med vedlegg, herunder 5 sider prosjektbeskrivelse. Vil det være det samme i fase 2, altså at vi sender inn det elektroniske skjemaet på nytt og legger ved den lange versjonen (15 sider)?

Dere skal sende inn søknad to ganger og elektronisk søknadsskjema to ganger (hvis dere kommer videre til trinn 2). Det kan ha dukket opp små endringer i vårt søknadsskjema i trinn 2, så det er ikke sikkert dere kan fylle inn identisk det samme.

Kan vi budsjettere utenlandsstipend for både Forskningsrådet-finansierte og egenfinansierte stipendiater så lenge de er del av grunnfinansieringen?

Ja

Kan stipendiater som inngår i tilleggsfinansieringen søke Forskningsrådet om utenlandsstipend, eller skal de også dekkes av SFF-bevilgningen?

For stipendiater som inngår i separate Forskningsrådsfinansierte prosjekter som legges til helt eller delvis som egenfinansiering i SFF ville, slik det er nå, prosjektansvarlig hatt anledning til å søke om Utenlandsstipend etter reglene gitt i den løpende utlysningen: https://www.forskningsradet.no/utlysninger/2019/utenlandsstipend-for-doktorgrads--og-postdoktorstipendiater/.

Vi er forvirret over at det ikke er samsvar mellom guidlines i søknadsskjema og beskrivelse i utlysningen for hva punktet "dissemination" skal inneholde. Kan dere oppklare?

Kravene i utlysningen gjelder. Guidelines i søknadsskjemaet er generelle regler for alle Forskningsrådets utlysninger. Råd om utfylling er gitt Webinaret fra 14. oktober om utfylling av søknadsskjemaet. Lenke til opptak finnes via tidslinjen i utlysningen.

Vi er usikre på hvordan vi skal fylle ut Progress plan i søknadsskjemaet? Det er kun mulig å legge inn milepæler til og med år 2029 i søknadsskjemaet, hva gjør vi med aktiviteter og milepæler etter dette?

Vårt råd er å legge inn noen få, men målbare milepæler i perioden fram til midtveisevaluering.

Søknadsbehandlingen

Vil porteføljestyrene være med å bestemme hvilke prosjekter som går videre fra trinn 1?

Nei

Er det politiske føringer for tildeling til nye sentre?

Nei

I vår sentersøknad har vi valgt å fokusere på karriereutvikling og satse på yngre forskere, er dette positivt, eller er det kun excellence hos forskerne som vurderes?

Se nøye på vurderingskriteriene. Det er det som vil bli vurdert. Karriereutvikling etc er inkludert i trinn 2, men ikke i trinn 1 der prosjektbeskrivelsen er veldig kort.

Vi søker fra realfag, men det er veldig mye samfunnsfag i søknaden, velger vi da allikevel en komite fra realfag, eller kan vi velge en komite fra samfunnsfag, dette er digitalt

Dere bør vurdere hvor de vitenskapelige gjennombruddene vil komme. Og det er mulig å sende tverrfaglige søknader til to komiteer.

Hvordan defineres habilitet for foreslåtte fageksperter?

Du finner Forskningsrådets regler her https://www.forskningsradet.no/behandling-av-soknad/slik-behandler-vi-soknader/habilitet-i-saksbehandlingen/ 

Andre spørsmål

Kan vi sende inn alle vedlegg utenom prosjektbeskrivelsen som ett stort samlevedlegg?

Nei.

Kan vi legge inn animasjon i figurene i prosjektbeskrivelsen eller i andre dokumenter?

Nei.

Vil det bli en ekstra side for referanser i prosjektbeskrivelsen i trinn 2 også?

Dette er foreløpig ikke klart.

Hvorfor er det krav at intensjonsavtale med internasjonale partnere må signeres på rektornivå?

Det er viktig å vite allerede i søknaden til trinn 1 om det vil bli mulig å signere en samarbeidsavtale, slik at det ikke blir problemer for senteret å starte opp. Hvis det viser seg å bli vanskelig kan man på søknadstidspunktet velge andre samarbeidsformer enn å ha partneren som formell samarbeidspartner i søknaden.

Finnes det en øvre grense på hvor mye utstyr kan kjøpes på SFF-prosjekt? Jeg har bare funnet generelle regler som sier at det kan kjøpes utstyr «nødvendig for å gjennomføre prosjektet» (https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/budsjett/budsjettet-skal-innehold/). Betyr "nødvendig" for eksempel at utstyret ikke kan finnes på andre universiteter i Norge?

Det finnes ikke en øvre grense for utstyr som finansieres av et SFF-prosjekt. Vær imidlertid oppmerksom på at det er vertsinstitusjonen – og ikke SFF-senteret - som kjøper inn og eier utstyret. SFF'en betaler leie for tiden den bruker utstyret. For SFF er det i noen tilfeller slik at kapasiteten på utstyret (leiested) utnyttes 100 prosent over mange år, og dermed vil senteret også belastes for hele kostnaden, gitt at avskrivningstiden er slutt innen sluttdato for prosjektet).

Du kan lese mer om reglene våre for dette, og hvordan du setter opp budsjett, når du åpner feltet "Utstyr definert som leiested eller ikke". Dette finner du på samme nettside som du selv har henvist til.

I SFF-IV var det mulig å søke om ekstra midler til ekstraordinære kostnader til drift. Er dette mulig i SFF-V?

Legg gjerne inn slike kostnader, støtterammen denne gang er som den var sist (8-18 MNOK per år), men de såkalt "særskilt høye kostnader" har ikke en egen kategori i SFF-V.

Budsjettet for SFF V- får dere hele beløpet for 10 år overført eller kommer det en årlig bevilgning for dette fra departementet? Eller må Forskningsrådet selv vedta hvor mye budsjett man bruker til SFF?

Forskningsrådet mottar en årlig bevilgning gjennom tildelingsbrev fra departementene (www.forskningsradet.no/tildelingsbrev) og ikke for hele 10-årsperioden. I følgebrev til kontrakt med prosjektene ligger det et forbehold om videre finansiering.

Are we allowed to adjust the line spacing in the CV-template according to the guidelines and reduce the spacing in the tables to single line spacing?

Minor changes in the format of the template is OK. The main purpose of the CV template is to make the job easier for the assessment panels.

Are we allowed to choose where to fill in the publication statistics, either in the CV or in the track record?

We would recommend that you follow the template when it comes to which information is included in the track record vs the CV.

If you have an International Advisory Board set up for the Center, do those people need to have confirmation letters and be listed as official Partners? In these cases, the institution they work for is not actually a partner, just the individual researcher.

No, we do not ask for confirmation letters from potential members of advisory committees such as IAB. Also, they or their organisations should not be listed as collaborating partners. 

Hvordan blir det med "særskilt høye kostnader". Hvilke beløp kan man sette opp under dette per år? Og skal det forklares noe mer utover å skrive det inn i budsjettet?

Vi har ikke en spesifikk ramme for "særskilt høye kostnader" i SFF-V.

Har jeg forstått rett at det ikke skal legges ved bekreftelser, støttebrev, fra for eksempel IAB medlemmer?

Ja, det skal det ikke.

CV: Is it ok to add a column with number of supervised postdocs under "Supervision"?

OK

CV: In grants, "owner" doesn't always make sense in other countries/funding schemes, since the grant follows the scientist. What to write then?

In the section "project manager experience" listed in the CV you may fill out the host institution where the project was performed where we ask for "project owner".

Når publiseres listen av panel medlemer i trinn 1

Listen ligger ute nå.

Må vi legge inn navn på medlemmer av "scientific advisory committee" o.l. (SAC/SAB/IAB) nå i trinn 1?

Nei, det er ikke nødvendig.

Lyses det ut midler til forprosjekter eller liknende i forkant av utlysning av midler til SFF?

Nei.

Hvordan blir søknadsvurderingen i trinn 2? Ser panelene begge prosjektbeskrivelsene? 

Vi forutsetter at det er det samme prosjektet som blir valgt ut i trinn 1 som det sendes inn søknad for til trinn 2. 

Normalt vil evaluatorene i Trinn 2 lese kun Trinn 2 søknaden, men hvis vi for et prosjekt skulle være i tvil om at det faktisk er det samme prosjektet, vil vi gi trinn 2 evaluatorene tilgang også til trinn 1 søknaden. 

Vil SFF V-utlysningen falle inn under det nye Plan S-kravet om at forskeren må beholde opphavsretten til fagfellevurderte forskningsartikler? Jeg forstår det slik at kravet skal gjelde for utlysninger etter 1. januar 2021, men vil dette også gjelde SFF V, som jo har utlysning av trinn 1 i 2020 og av trinn 2 i 2021?

Det er de nye generelle vilkårene/kontraktsvilkår med Plan S-kravene som vil gjelde for SFF-V når de nye sentrene kommer i gang. Den konkrete ordlyden i nye generelle vilkår mht. Plan S kravene, herunder at forfatter/institusjon beholder retten til å arkivere åpent en versjon av artikler, er ikke helt på plass ennå.

Kan en utenlandsk FoU-organisasjon være FoU-leverandør (velge rolle "Research activity only" i søknadsskjemaet) i SFF-V? 

Nei, en utenlandsk FoU-organisasjon må alltid legges inn som collaborating partner med rolle "Both research activity and financing". Dette gjelder også dersom de ikke bidrar med egenfinansiering. 

You mention in the call that “The basic funding amounts for the entire 10-year period are to be entered in the attachment SFF-V 10-year budget.xlsx” along with the amounts of additional (supplementary) funding.” A maximum of 60 per cent of the budget for the ten-year period can be planned for the period prior to the mid-term evaluation, the first 72 months.”

Is it max 60 per cent of the total budget in the first 72 months or of the RCN SFF grant (portion)?

If the project should be offered funding from the RCN, we will in the contract secure that maximum 60 per cent of the SFF grant from RCN is planned for the first 6 years/72 months of the project period.

Opererer Forskningsrådet med noe maks grense for hvor mange gjesteforskerstipender Forskningsrådet er villig til å finansiere per institusjon / per prosjekt? I vårt tilfelle, SFF?

Nei, vi har ingen spesifikk grense. 

Vi planlegger 4-5 gjesteforskerstipender hvert år i 10 år for SFFen, noe som tilsvarer 40 stipender a 1 måned. Jeg spør fordi vår interne mal (som skal være tilpasset Forskningsrådet krav) har en begrensning på 35 måneder totalt. Stipender utover det går som egenfinansiering. Jeg vil derfor dobbeltsjekke om begrensningen kommer fra Forskningsrådet eller om jeg må undersøke internt.

Begrensningen på antall gjesteforskere er nok intern hos dere som søker.