Ugelstad-kuler ble banebrytende for medisin og teknologi

John Ugelstad (1921-1997) var professor i kjemi ved NTNU, og hans vitenskapelige innsats gjorde ham berømt i vitenskapelige kretser verden over.

Kulene produseres i forskjellige størrelser, men vanligvis er de fra ca. 0,001–0,1 mm i diameter. De kan modifiseres på forskjellige måter, blant annet kan de gjøres superparamagnetiske ved tilsetning av magnetisk materiale.

Stor betydning for medisinsk behandling

Kulene benyttes i ulike former for kreftbehandling og er viktige i arbeidet med AIDS, bakteriologi og DNA-teknologi.

Allerede i 1983 kunne kulene tas i bruk på benmargskreft. Metoden går ut på at man tar ut noe av den syke pasientenes benmarg og tilsetter de magnetiske kulene som trekker til seg kreftcellene. Deretter blir den friske benmargen ført tilbake til pasienten.

Til overflaten på de magnetiske kulene kan det kobles stoffer som gjenkjenner for eksempel bestemte celler og bakterier. Kulene med de påkoblede stoffene brukes blant annet når det er behov for å trekke ut bestemte celletyper, for eksempel fra en blodprøve. Ved transplantasjon er de et viktig verktøy i vevsklassifisering.

Gir skarpe LCD-skjermer

I dag brukes kulene i to varianter, magnetiske og ikke-magnetiske. De ikke-magnetiske kulene benyttes i laboratorieutstyr og prosesser og brukes blant annet til å sikre at medisiner blir 100 prosent rene. De brukes også i flatskjermer. At kulene er like store, gjør at bildene blir skarpe.

Ugelstad-kulene har blitt gullstandarden innenfor biomagnetisk separasjon, under navnet Dynabeads, og de produseres på Lillestrøm. Et forskningslaboratorium som bærer Ugelstads navn, ble opprettet ved NTNU i Trondheim 2002. Thermo Fisher Scientific utvikler og selger produkter basert Ugelstad-kuler og kundene er biotekselskaper over hele verden.

Kilder:

Norsk biografisk leksikon
Store medisinske leksikon
Forskning.no
Aftenposten