Porteføljeanalysen for Livsvitenskap

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

Nasjonal FoU-innsats

NIFU har frem til 2022 [3] hatt ansvar for produksjon, analyse og formidling av statistikk og indikatorer for det samlede norske systemet for forskning og utviklingsarbeid (FoU). De nasjonale tallene utarbeides annethvert år, og siste oppdatering er fra 2019. Statistikken viser at samlet FoU-innsats i 2019 var på omtrent 77 mrd. kroner, en økning på 11 prosent siden 2017. Av dette sto næringslivet for ca. 35 mrd. Kroner. Medisin og helse var klart største fagområde med ca. 10 mrd. kroner. I 2019 gikk 13 prosent av de samlede nasjonale driftsutgiftene til forskning innen medisin og helse og i underkant av tre prosent til landbruk og fiskeri. Av nasjonale FoU-utgifter var ca. 18-20 prosent grunnleggende forskning, ca. 37-39 prosent anvendt forskning, ca. 40 prosent til utviklingsarbeid. Andelen anvendt forskning har økt i UoH-sektor innenfor medisin og helsefag i perioden 2015-2019; i 2019 var grunnforskningsandelen på 27 prosent i UoH-sektor og 5,2 prosent i instituttsektor.

1 634 personer avla doktorgrad ved norske læresteder i 2020, 51 flere enn i 2019. Hele veksten gjelder grader innenfor medisin og helsefag. Gjennomsnittsalderen blant de nye doktorene var 38 år. Det avlegges flest doktorgrader innenfor medisin og helsefag.

SkatteFUNN [4] er en rettighetsbasert skattefradragsordning som skal motivere norsk næringsliv til å øke sin FoU-innsats. Samlet skattefritak innen sentrale næringer relevant for LV-porteføljen (helse, fiskeri og havbruk, marin/sjømat, miljø, næringsmiddelindustri, jordbruk/mat, skog/trebruk) utgjorde 1,5 mrd. kroner i 2021.

Forskningsrådets LV-portefølje

Forskningsrådets LV-portefølje besto i 2021 av 2514 prosjekter med en innsats på 3,2 mrd kroner. Dette utgjør i overkant av 26 prosent av Forskningsrådets totalportefølje på 11,9 mrd. kroner. Dersom vi holder basis- og grunnbevilgninger utenfor, var LV-innsatsen på ca. 2,8 mrd. kroner. I denne analysen vil vi holde grunnbevilgninger til instituttene inkludert STIM-EU (nå RES-EU) og basisbevilgninger til NCMM (molekylærmedisin), Sars (marin molekylærbiologi), NORBIS (forskerskole innen bioinformatikk og biostatistikk) utenfor og fokusere på den konkurranseutsatte innsatsen.

Målrettet og øvrig innsats: Forskningsrådets LV-portefølje består av både målrettede og øvrige aktiviteter. Den målrettede LV-innsatsen er finansiert gjennom den åpne (ikke-tematiske) arenaen for Banebrytende forskning (FRIMEDBIO). I 2021 utgjorde denne innsatsen 500 mill. kroner, som tilsvarer 18 prosent av Forskningsrådets LV-portefølje på 2,8 mrd. kroner.

Øvrig LV-innsats i Forskningsrådet finansieres gjennom tematiske og teknologiske satsninger og gjennom åpne (ikke-tematiske) arenaer blant annet for bedrifter og gjennom infrastrukturordningen og sentersatsinger. Norsk innsats innenfor livsvitenskap i EU (H2020) var i underkant av 1,2 mrd kroner i 2021 hvorav seksti prosent innenfor Helse.

Fagområder. I 2021 gikk elleve prosent av Forskningsrådets konkurranseutsatte midler til medisin og helsefag og åtte prosent til landbruks- og fiskerifag. Tildelingene til medisin og helsefag har økt fra 961 mill. kroner i 2016 til 1229 kr i 2021 (en vekst på 22 prosent). Innenfor LV-porteføljen er fagområdet medisin og helsefag klart størst med en andel på 43 prosent i 2021 (1,2 mrd. kroner) etterfulgt av matematikk og naturvitenskap med en andel på 22 prosent (i hovedsak basale biofag; 286 mill. kroner og zoologiske og botaniske fag; 236 mill. kroner). Teknologi utgjør 15 prosent av porteføljen (430 mill. kroner i hovedsak bioteknologi; 260 mill. kroner). Landbruks- og fiskerifag utgjør 12 prosent av porteføljen (i underkant av 30 prosent inkludert grunnbevilgninger [5]). Samfunnsvitenskap i LV-porteføljen er i hovedsak psykologi (ca. 21 mill. kroner) etterfulgt av økonomi (13 mill. kroner) og tverrfaglig samfunnsvitenskap (10 mill. kroner). Også den målrettede LV-innsatsen i Banebrytende forskning er størst innenfor fagområdet medisin og helsefag (236 mill. kroner i 2021, i hovedsak basale medisinske fag; 151 mill. kroner), tett etterfulgt av matematikk og naturvitenskap (229 mill. kroner, i hovedsak basale biofag; 156 mill. kroner og zoologiske og botaniske fag; 55 mill. kroner). Samfunnsvitenskap (psykologi) utgjør fire prosent av innsatsen i Banebrytende forskning (20 mill. kroner). Teknologi (bioteknologi) er lite representert og landbruks- og fiskerifag er tilnærmet ikke representert i satsningen Banebrytende forskning.

Tall for 2021

Fagområder

Samlet innsats

2800 mill. kr

%-andel

Målrettet innsats 500 mill. kr

%-andel

Medisin og helse

43

47

Landbruk og fiskeri

12

1

Matematikk og naturvitenskap

22

46

Teknologi

15

2

Samfunnsvitenskap

2,5

4

Tema. En stor del av fagporteføljen for livsvitenskap er innenfor tematiske og teknologiske porteføljer og bidrar til innsatsen der. Overlappet er størst med helseporteføljen (65 prosent), etterfulgt av porteføljen for muliggjørende teknologier (56 prosent, i hovedsak bioteknologi; 39 prosent og IKT; 19 prosent), industri og tjenestenæringer (40 prosent), landbasert mat og bioressurser (30 prosent, i hovedsak innenfor bioøkonomi; 28 prosent og matforskning; 24 prosent), MatNat-fagporteføljen (25 prosent) og hav (24 prosent, i hovedsak innenfor marin- og havbruksforskning; hhv. 16 og 11 prosent).

Livsvitenskap fagporteføljen fordelt på andre porteføljer, 2019-21. Rev. budsjett mill. kroner*

*Basert på merking, kan ikke summeres

Fordeling på FoU-sektor. LV-porteføljen er klart størst i UH-sektor, etterfulgt av instituttsektor, næringsliv og helseforetak. Instituttsektor er i hovedsak primærnæringsinstitutter og en lavere andel teknologi- og miljøinstitutter. Offentlig sektor er i hovedsak kommuner og fylkeskommuner.

Tall for 2021

Samlet innsats (2800 mill. kr)

%

 Målrettet innsats

(500 mill. kr)

%

UH-sektor

49

79

Instituttsektor

24

9

Næringsliv

14

-

Helseforetak

9

12

Offentlig sektor

2

-

Utlandet

3

-

Søknadstyper. Forskerprosjekt for fornyelse er den dominerende søknadstypen i LV-porteføljen med forbruk på 1327 mill. kroner i 2021. Dette utgjør ca. 39 prosent av Forskningsrådets totale portefølje på denne søknadstypen. Søknadstypen benyttes i størst grad i Banebrytende forskning (FRIMEDBIO), etterfulgt av helse- og marinforskning. Innovasjonsprosjekt er den nest mest brukte søknadstypen i porteføljen med et forbruk på 360 mill. kroner som utgjør i overkant av 17 prosent av Forskningsrådets totale portefølje på denne søknadstypen. Søknadstypen omfatter innovasjonsprosjekt i næringslivet og en liten andel innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. Kompetanse og samarbeidsprosjekter (KSP) har et forbruk på 185 mill. kroner i LV-porteføljen i 2021 og dette utgjør i underkant av 20 prosent av Forskningsrådets totale portefølje på søknadstypen (i hovedsak samarbeidsprosjekter innen jordbruk og matindustri og helse). Formålet med utlysningene er å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse som samfunnet eller næringslivet trenger for å møte viktige samfunnsutfordringer. De siste par årene har det vært en satsning på utlysninger rettet mot samarbeidsprosjekter i Forskningsrådet. Det forventes derfor økt andel av denne søknadstypen i LV-porteføljen i årene som kommer.
Innenfor søknadstypene forskningssentre og infrastruktur utgjør LV-porteføljen hhv. 19 og 22 prosent av Forskningsrådets totale portefølje på disse søknadstypene i 2021 (hhv. 173 og 157 mill. kroner). LV-porteføljen omfatter også søknadstypene kommersialisering og koordinerings- og støtteaktiviteter (nasjonale forskerskoler, nettverks-, og prosjektetableringsstøtte m.m.) (hhv. 52 mill. kroner og 148 mill. kroner som utgjør 27 prosent av Forskningsrådets portefølje på disse søknadstypene).

Innenfor den målrettede innsatsen i Banebrytende forskning/FRIMEDBIO, er Forskerprosjekt den eneste søknadstypen med et forbruk på 500 mill kroner i 2021. Forskerprosjekt for fornyelse er den dominerende varianten (374,5 mill, 243 pågående prosjekter), etterfulgt av Forskerprosjekt for unge forskertalenter (112,4 mill kroner, 106 prosjekter) og Treårig forskerprosjekt med internasjonal mobilitet) (13.2 mill kroner, 22 prosjekter).

Internasjonal innsats. EU-bevilgningene til livsvitenskap i perioden 2019-2021 var på 289 mill. euro (signerte kontrakter). Det betyr at en tredjedel av det norske miljøer mottok fra EUs Horisont 2020 (H2020) i perioden var relatert til livsvitenskap. Grunnen til at andelen for livsvitenskap er så høy, er at Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) mottok hele 136 mill. euro i Health-programmet. Av bevilgningene fra EU til norske livsvitenskapelige forskningsmiljøer i perioden, kommer 60 prosent fra helseprogrammet, 12 prosent fra matprogrammet, syv prosent fra ERC, seks prosent fra Innosupsme-programmet (innovasjon i SMEs) og fem prosent fra MSCA. I H2020 er største mottaker av midlene UH-sektor (20 prosent av midlene) etterfulgt av instituttsektor og næringsliv (hhv. 15 og 11 prosent av midlene). Helseforetakenes andel var på 4 prosent.

Det er i tillegg mye internasjonalt forskningssamarbeid som finner sted uten internasjonal finansiering. Vi har nylig gjennomført en analyse av publikasjoner fra prosjekter i LV-porteføljen med startår 2011-2020 som viser at over 60 prosent av artiklene som publiseres har medforfattere fra internasjonale institusjoner. Land det samarbeides mest med er USA, Storbritannia, Tyskland, Sverige og Danmark.

Norden er en viktig samarbeidsarena innenfor livsvitenskap hvor Nordforsk-samarbeidet står sentralt. NordForsk lyser ut midler gjennom felles-nordiske forskningsprogram på alle temaområder. Forskningsrådet deltar med midler til flere Nordforsk-programmer innen livsvitenskap inkludert bioøkonomi, grønn vekst, helse og velferd, interdisiplinær forskning, ansvarlig utvikling av arktis og bærekraftig akvakultur [6] . Av 68 bevilgninger med finansiering fra Forskningsrådet til livsvitenskap f.o.m. 2015, er 18 prosjekter med norske prosjektledere. Av disse, er åtte prosjekter innen velferd og helse, fem innen bærekraftig akvakultur (forsknings og innovasjonsprosjekter), to innen bioøkonomi (Nordic Center of Excellence-"Advancing the bioeconomy transition in the Nordic region") og to innen ansvarlig utvikling av arktis (Nordic Centres of Excellence in Arctic Research).

Det er også samarbeidsnemder innenfor naturvitenskapelig forskning (NOS-N) og medisin (NOS-M). Dette er forskningspolitiske samarbeid og lyser ikke ut midler.

Bransjer og næringer. Livsvitenskap bidrar til anvendelser innenfor en rekke store vekstnæringer som helsenæringen (473 mill kroner i 2021), fiskeri og havbruksnæringen (375 mill kroner) og landbruksnæringen (313 mill kroner). Næringsmiddelindustrien utgjør 123 mill kroner i 2021. Bioteknologi blir også i økende grad tatt i bruk innenfor prosess- og foredlingsindustrien (90 mill kroner). Naturbruksnæringen (skog og trebruk) er representert i porteføljen med 64 mill. kroner i 2021.

[3] Produksjonen av FoU-statistikk er flyttet til SSB fra 1.januar 2022.

[4] SkatteFUNN er en ordning hvor bedrifter kan få støtte for 19 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter. Støtten gis som skattefradrag eller som direkte utbetaling til selskaper som ikke er i skatteposisjon.

[5] En stor andel av grunnbevilgningene gikk til matforskning (NIBIO, NOFIMA) og marin- og havbruksforskning (NOFIMA) i 2021

[6] https://www.nordforsk.org/what-we-fund

Meldinger ved utskriftstidspunkt 8. februar 2023, 14.54 CET

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.