Porteføljeanalysen for Livsvitenskap

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

Se eget vedlegg som viser statistikk over fagporteføljen til livsvitenskap nasjonalt (2013–2017), i Forskningsrådet (2015–2018/2019), i EU (2019) og ERC (2014–2019) og statistikk over FRIMEDBIO porteføljen 2015–2018.

Nasjonal innsats (NIFU 2019)

De nasjonale tallene utarbeides av NIFU annet hvert år, og siste oppdatering er for 2017. I 2017 gikk 26 prosent av de samlede nasjonale driftsutgiftene til forskning innen medisin og helse og 7 prosent til landbruk og fiskeri. Samfunnsvitenskap er det fagområdet som har hatt sterkest vekst nasjonalt i perioden 2013–2017 (36 prosent) etterfulgt av medisin og helsefag (33 prosent) og landbruk (27 prosent).

Samlede driftsutgifter til bioteknologisk FoU i Norge i 2017 var på 5,2 milliarder kroner, som tilsvarer 7,8 prosent av landets totale FoU innsats. Medisinsk bioteknologi var det største forskningsområdet og utgjorde nær halvparten av totalomfanget (se porteføljeanalyse for Bioteknologi).

Forskningsrådets portefølje

Denne besto i 2019 av 1946 prosjekter med samlet forbruk på 2,5 mrd kroner. Til sammenlikning er det totalt innvilget 1,1 mrd kroner fra ERC innenfor fagområdet Life Sciences til Norge i perioden 2014-2019. EU-prosjektene har ikke vært merket med fagkoder før 2019. Foreløpige tall viser at det ble signert kontrakter med norske partnere for 818 mill kroner fra Horisont2020 i 2019, fordelt på 130 livsvitenskap prosjekter (Figur 1). I H2020 er største mottaker av midler offentlig sektor (38 prosent av midlene), etterfulgt av UoH-sektoren (23 prosent), næringslivet (15 prosent), instituttsektor (13 prosent). Laveste mottaker er helseforetakene (2 prosent).

Figur 1 Horisont 2020 kontrakter signert i 2019 fordelt i pilarene i H2020. ERC og MSCA (Marie Skłodowska-Curie actions) tilhører pilar 1.

UoH -sektor er største mottaker av Forskningsrådets innsats på livsvitenskap og mottar om lag halvparten av bevilgningene i 2019. Instituttsektor mottar 23 prosent, næringslivet 12 prosent, mens helseforetak mottar 9 prosent av midlene.

Fagporteføljen spenner vidt og mange av Forskningsrådets budsjettformål bidrar til porteføljen (se Figur 2). Livsvitenskap har godt gjennomslag i åpne arenaer for forskere og bedrifter (FRIMEDBIO, INFRA, SFF/SFI, BIA, FORNY) og tematiske og teknologiske satsninger (BIOTEK2021, HAVBRUK, HELSEVEL, BIONÆR, BEHANDLING, MARINFORSK, BEDRE HELSE, MILJØFORSK). Den målrettede innsatsen gjennom FRIMEDBIO har størst innsats med i underkant av 20 prosent av Forskningsrådets investeringer til livsvitenskap i 2019.

Figur 2 Livsvitenskapsporteføljen spenner over et bredt ansvarsområde og inngår i mange av Forskningsrådets budsjettformål.

Bioteknologi som kunnskapsområde er tett integrert med livsvitenskapene. Bioteknologisk forskning og metode er viktig for utvikling av sektorene landbruk, marin, industri og helse. Forskningsrådets bioteknologiportefølje viser at nær halvparten av bevilgningene er knyttet til medisinsk bioteknologi, mens marin bioteknologi, landbruksbioteknologi og industriell bioteknologi utgjør 10–20 prosent hver. Marin bioteknologi er lavere i Forskningsrådet enn nasjonal fordeling, mens industriell bioteknologi er høyere (nærmere beskrevet i porteføljeanalyse for Bioteknologi). I porteføljen av EU-finansierte prosjekter, har alle sektorene betydelig andel, med marin bioteknologi som det største.

Samlet sett tegnes et bilde av et sterkt forskningsfundament med god rekruttering, spesielt innen medisin og helsefag (NIFU). Det er lav rekruttering til landbruksvitenskap og veterinærmedisin.

Den frie forskningen innen livsvitenskap har et stort nedslagsfelt i hele bredden av verdikjeden og vil i årene som kommer spille en viktig rolle i å løse de mange og krevende globale utfordringene som global oppvarming, ulik tilgang på energi, vann og mat, aldrende befolkning, dårlig helse og pandemier.