Porteføljeanalysen for Livsvitenskap

Statistikk over relevante prosjekter i porteføljen

Nasjonal FoU-innsats 2020

NIFU har ansvar for å samle inn FoU-statistikk i Norge. Statistikken viser at samlet FoU-innsats i 2019 var på omtrent 77 mrd. kroner, en økning på 11 prosent siden 2017. Av dette sto næringslivet for ca. 35 mrd. Kroner. Medisin og helse var klart største fagområde med ca. 10 mrd. kroner. I 2019 gikk 13 prosent av de samlede nasjonale driftsutgiftene til forskning innen medisin og helse og i underkant av 3 prosent til landbruk og fiskeri. Av nasjonale FoU-utgifter er ca. 18-20 prosent grunnleggende forskning, ca. 37-39 prosent anvendt forskning, ca 40 prosent til utviklingsarbeid. Andelen anvendt forskning har økt i UoH-sektor innenfor medisin og helsefag i perioden 2015-2019; i 2019 var grunnforskningsandelen på 27 prosent i UoH-sektor og 5,2 prosent i instituttsektor.

1 634 personer avla doktorgrad ved norske læresteder i 2020, 51 flere enn i 2019. Hele veksten gjelder grader innenfor medisin og helsefag. Gjennomsnittsalderen blant de nye doktorene var 38 år, samme aldersnivå som på 1990-tallet. Det avlegges flest doktorgrader innenfor medisin og helsefag.

SkatteFUNN[1] er en rettighetsbasert skattefradragsordning som skal motivere norsk næringsliv til å øke sin FoU-innsats. Samlet skattefritak innen sentrale fagområder i LV-porteføljen (bioteknologi, landbruks- og fiskerifag, medisin og helsefag) utgjør i overkant av 652 millioner kroner i 2020.

Forskningsrådets LV-portefølje

Forskningsrådets LV-portefølje besto i 2020 av 2418 prosjekter med en innsats på 2,9 mrd kroner. Dette utgjør i underkant av 28 prosent av Forskningsrådets totalportefølje på 10,4 mrd. kroner. Dersom vi holder basisbevilgningene (til primærnæringsinstituttene og STIM-EU) utenfor, var innsatsen på 2,5 mrd. kroner (2400 prosjekter; 24 prosent av Forskningsrådets totale investeringer). LV-porteføljen har vært stabil de siste 5 årene, på tross av generell vekst i Forskningsrådets bevilgninger i perioden. I denne analysen vil vi holde basisbevilgningene og grunnbevilgninger til NCMM (molekylærmedisin), Sars (marin molekylærbiologi) og NORBIS (forskerskole innen bioinformatikk og biostatistikk) utenfor og fokusere på den konkurranseutsatte innsatsen. I LV-porteføljen er basisbevilgninger primært innenfor landbruks- og fiskerifag.

Målrettet og øvrig innsats

Forskningsrådets LV-portefølje består av både målrettede og øvrige aktiviteter. Den målrettede LV-innsatsen er finansiert gjennom den åpne (ikke-tematiske) arenaen for Banebrytende forskning (tidligere FRIPRO). I 2020 utgjorde denne innsatsen 414 mill. kroner, som tilsvarer 16,5 prosent av Forskningsrådets LV-portefølje på 2,5 mrd. kroner.

Fagområder

I 2020 går 15 prosent av Forskningsrådets konkurranseutsatte midler til medisin og helsefag og 5 prosent til landbruks- og fiskerifag. Tildelingene til medisin og helsefag har økt fra 961 mill. kroner i 2016 til 1319 mill. kroner i 2020 (en vekst på 27 prosent). Innenfor LV-porteføljen er fagområdet medisin og helsefag klart størst med en andel på 51 prosent i 2020. Landbruks- og fiskerifag utgjør i overkant av 20 prosent av porteføljen (30 prosent inkl. basisbevilgninger til primærnæringsinstituttene). Også den målrettede LV-innsatsen i Banebrytende forskning er størst innenfor fagområdet medisin og helsefag (237 mill. kroner i 2020; i hovedsak basale medisinske fag), etterfulgt av basale biofag og zoologiske og botaniske fag. På disiplinnivå er innsatsen størst innen medisinsk molekylærbiologi, immunologi og genetikk, cellebiologi, samt generell molekylærbiologi, genetikk og genomikk, og økologi. Økologi har hatt en nedadgående trend siste tre år (55,3 mill kroner i 2018; 29,5 mill kroner i 2020). Bioteknologi er lite representert og Landbruks- og fiskerifag er tilnærmet ikke representert i satsningen Banebrytende forskning.

Tema

En stor del av fagporteføljen for livsvitenskap er innenfor tematiske og teknologiske porteføljer og bidrar til innsatsen der. Overlappet er størst med helseporteføljen (75 prosent), etterfulgt av porteføljen for muliggjørende teknologier (56 prosent, i hovedsak bioteknologi; 36 prosent og IKT; 20 prosent), industri og tjenestenæringer (42 prosent), hav (25 prosent) og landbasert mat og bioressurser (24 prosent, i hovedsak innenfor bioøkonomi; 26 prosent og matforskning; 23 prosent).

Livsvitenskap fagporteføljen fordelt på andre porteføljer, 2016-2020. Rev. budsjett mill. kroner

Fordeling på FoU-sektor

Tall for 2020

Samlet innsats
(2500 mill. kr) %

Målrettet innsats
(414 mill. kr) %

UH-sektor

51

83

Instituttsektor

22

8

Næringsliv

12

 

Helseforetak

10

15

Øvrig

4

 

 V-porteføljen er klart størst i UH-sektor, etterfulgt av instituttsektor, næringsliv og helseforetak. Instituttsektor er i hovedsak primærnæringsinstitutter og en lavere andel teknologi- og miljøinstitutter.

Søknadstyper

Forskerprosjekt for fornyelse er den dominerende søknadstypen i LV-porteføljen med forbruk på 1259 mill. kroner i 2020. Dette utgjør ca 40 prosent av Forskningsrådets totale portefølje på denne søknadstypen. Søknadstypen benyttes i størst grad i Banebrytende forskning, etterfulgt av marin, og helseforskning. Innovasjonsprosjekt er den nest mest brukte søknadstypen i porteføljen med et forbruk på 270 mill. kroner som utgjør ca 20 prosent av Forskningsrådets totale portefølje på denne søknadstypen. Søknadstypen omfatter innovasjonsprosjekt i næringslivet og en liten andel innovasjonsprosjekt i offentlig sektor innenfor helse og velferd. Kompetanse og samarbeidsprosjekter har et forbruk på 75 mill. kroner i LV-porteføljen og dette utgjør 12,5 prosent av Forskningsrådets totale portefølje på søknadstypen (i hovedsak innen jordbruk og matindustri og helse). De siste par årene har det vært en satsning på utlysninger rettet mot samarbeidsprosjekter i Forskningsrådet. Det forventes derfor økt andel av denne søknadstypen i LV-porteføljen i årene som kommer.

Innenfor søknadstypene forskningssentre og infrastruktur utgjør LV-porteføljen i underkant av 25 prosent av Forskningsrådets totale portefølje (begge på 177 mill. kroner)[2]. LV-porteføljen omfatter også søknadstypene kommersialisering og koordinerings- og støtteaktiviteter (nasjonale forskerskoler, gaveforsterknings-, og posisjoneringsmidler mm) (hhv. 44 mill. kroner og 146 mill. kroner som utgjør hhv. 26 prosent og 33 prosent av Forskningsrådets portefølje på disse søknadstypene).

Innenfor den målrettede innsatsen, er Forskerprosjekt den eneste søknadstypen med et forbruk på 441,8 mill kroner i 2020. Forskerprosjekt for fornyelse er den dominerende varianten (323,8 mill kroner, 208 prosjekter), etterfulgt av Forskerprosjekt for unge forskertalenter (103,6 mill kroner, 95 prosjekter) og Treårig forskerprosjekt med internasjonal mobilitet) (14,4 mill kroner, 25 prosjekter).

Internasjonal innsats

Det fins kun komplette tall for EU-bevilgningene for 2019 hvor 99,7 mill. euro var relatert til livsvitenskap. Det utgjør en tredjedel av det norske miljøer mottar fra EUs Horisont 2020 (H2020) i de signerte kontraktene i 2019. Grunnen til at andelen for livsvitenskap er så høy i 2019, er at Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) mottok hele 36 mill. euro via ett stort prosjekt i Health-programmet. Etter helseprogrammet (51 prosent), utgjør matprogrammet (14 prosent), Innosupsme-programmet (innovasjon i SMEs): 12 prosent, ERC 9 prosent og MSCA 7 prosent av bevilgningene fra EU til norske livsvitenskapelige forskningsmiljøer i 2019. i H2020 er største mottaker av midlene offentlig sektor (38 prosent av midlene), etterfulgt av UH-sektor (25 prosent), instituttsektor og næringsliv (begge 16 prosent).

Det er i tillegg mye internasjonalt forskningssamarbeid som finner sted uten internasjonal finansiering. Vi har nylig gjennomført en analyse av publikasjoner fra prosjekter i LV-porteføljen med startår 2011-2020 som viser at over 60 prosent av artiklene som publiseres har medforfattere fra internasjonale institusjoner. Land det samarbeides mest med er USA, Storbritannia, Tyskland, Sverige og Danmark.

Bransjer og næringer

Livsvitenskap bidrar til anvendelser innenfor en rekke store vekstnæringer som helsenæringen (441 mill kroner i 2020), fiskeri og havbruksnæringen (375 mill kroner) og landbruksnæringen (288 mill kroner). Bioteknologi blir også i økende grad tatt i bruk innenfor prosess- og foredlingsindustrien (90 mill kroner). Næringsmiddelindustrien er representert i porteføljen med 92 mill kroner i 2020.

[1] SkatteFUNN er en ordning hvor bedrifter kan få støtte for 19 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter. Støtten gis som skattefradrag eller som direkte utbetaling til selskaper som ikke er i skatteposisjon.

[2] Se vedlegg for oversikt over SFF/SFI/FKB/FME og nasjonale infrastrukturer i porteføljen.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 20. mai 2022, 09.43 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.