Investeringsplanen for Livsvitenskap

Prioriteringer

2.1 Faglige og teknologiske prioriteringer

Livsvitenskapelig forskning har i økende grad utviklet seg til å bli kvantitativ og mengden forskningsdata som samles inn er i eksponentiell vekst. Genomforskningen er et eksempel på hvordan stordata (Big Data) og digitalisering kjennetegner mye av den banebrytende forskningen innen biologi og medisin hvor bioinformatikk i lang tid har vært et sentralt fag innen livsvitenskapene ("computational life science"). For å lykkes med livsvitenskapelig forskning i den internasjonale forskningsfronten, kreves samarbeid over disiplingrenser og risikovillige forskningsmiljøer med overblikk over den internasjonale fagutviklingen.

Tverrfaglighet

Tverrfaglighet og konvergens medvirker til fag- og teknologiutvikling innen livsvitenskap. Livsvitenskap sammen med matematiske fag, datavitenskap og ingeniørfag ligger til grunn for nye teknologier som systembiologi og syntetisk biologi. I systembiologien som er den vitenskapelige tilnærmingen for å forstå biologiske systemer i sin kompleksitet, utvikles nye matematiske verktøy for å systematisere informasjonen og bygge matematiske modeller av biologiske systemer. Store mengder data fra moderne livsvitenskap representerer et stort potensial for både forskning og innovasjon. Analyse-utfordringene er nå ofte større enn de biologiske, og det er et økende behov for tverrfaglig ekspertise som inkluderer informatikk, statistikk, tungregneteknologi, bioinformatikk, ingeniørfag og matematiske fag for å kunne utnytte potensialet. Konvergens bygger på sterke grunnforskningsmiljøer og disipliner, og beskriver tverrfaglighet som mer omfattende og integrert enn det man finner i enkeltprosjekter med bidrag fra ulike disipliner. Dette utfordrer klassisk disiplinorientert forskning og krever en forskningskultur og et utdanningsløp som legger til rette for integrering av ulike fag- og teknologispesialiteter og evne til å samarbeide med forskere fra andre disipliner om felles problemstillinger. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning er tydelig på at det bør legges bedre til rette for økt tverrfaglighet og konvergens mellom fag og teknologier, inkludert samspill med juridiske, humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag.

2.2 Tematiske prioriteringer

Synkende etterspørsel for petroleumsnæringen, en aldrende befolkning og store klima- og miljøutfordringer er sentrale fremtidsutfordringer for det norske samfunnet. Bidrag fra tverrfaglig og sektorovergripende livsvitenskapelig forskning er nødvendig for å møte disse utfordringene. Den målrettede kompetanseoverføringen som tar resultater fra grunnleggende forskning i den åpne arenaen over til grunnforskning i samspill med anvendt forskning i målrettede satsninger er en viktig del av forskning innen livsvitenskap.

2.3 Prioriterte anvendelsesområder

Porteføljestyrets investeringer skal i all hovedsak gå til grunnleggende og langsiktig forskning. Denne forskningen er orientert mot forskningsfronten og har som mål å være grensesprengende. Den brede fagporteføljen for livsvitenskap bygger opp under satsninger i tematiske porteføljer. Anvendelsen vil avhenge av målsettinger i disse porteføljene basert på utfordringer og behov i sektorer, bransjer og næringer og i tråd med faglige råd fra de tre fagporteføljestyrene.

2.4 Prioriterte forskningsarter (FoUoI-verdikjede)

For å sikre langsiktig kunnskapsutvikling må en betydelig andel av Forskningsrådets bevilgninger gå til grunnleggende forskning. I 2019 var andelen grunnleggende forskning om lag 45 prosent i Forskningsrådets totalportefølje av prosjekter. Porteføljestyret mener en rimelig målsetning for andelen grunnleggende forskning i totalporteføljen skal være 50 prosent.

Grensesprengende forskning

Porteføljestyret vil gi råd om tiltak og aktiviteter som kan bidra til å flytte forskningsfronten. Dette kan være råd om utlysninger i tilgrensende porteføljestyrer, nye fellesløft i samarbeid med UH- og instituttsektoren som bidrar til forskningspolitiske prioriteringer. Det kan også være å utvikle strategier for å fremme særlig dristig forskning med stort potensiale. Forskningsrådet bør vurdere å sette av egne midler til særlig dristig forskning. Grensesprengende forskning er et hovedmål i Forskningsrådets strategi og er dermed en ambisjon også for de øvrige deler av porteføljen. Porteføljestyret mener Forskningsrådet bør sette et måltall for andelen grensesprengende forskning i sin totalportefølje. En forutsetning for å sette et måltall er å etablere mekanismer og indikatorer som kan identifisere andelen av prosjekter som har potensiale for å kunne være grensesprengende.

Banebrytende forskning (FRIPRO)

De tre fagporteføljestyrene (porteføljestyrene for livsvitenskap, naturvitenskap og teknologi og humaniora og samfunnsfag) har investeringsansvar for Forskningsrådets målrettede satsing på grensesprengende forskning. FRIPRO er et målrettet virkemiddel for banebrytende forskning og skal fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront, særlig dristig forskning og karriere for unge forskertalenter. Det er en nasjonal konkurransearena som favner alle fag og tema. FRIPRO skal også bidra til økt mobilitet for forskere tidlig i deres karriere. Det er et prioritert mål å fortsette arbeidet med å videreutvikle og styrke FRIPRO som et virkemiddel for å oppnå grensesprengende forskning og kvalifisere for deltagelse på internasjonale arenaer. Et viktig mål er å jobbe for økte investeringer til grensesprengende og grunnleggende forskning basert på åpen konkurranse på tvers av fag og tema.

2.5 Prioriteringer i relasjon til EUs rammeprogram

Norske forskningsmiljøer har svakere gjennomslag i ERC enn i pilaren for samfunnsutfordringer i Horisont 2020. For å øke søknadene fra, og tildelingene til, norske forskningsmiljøer har Forskningsrådet utviklet FRIPRO ved å samordne vurderingskriterier og gi insentiver for å søke ERC. De siste årene har det vært en økning av tildelinger av Starting- og Consolidator Grants til norske miljøer. En undersøkelse av satsingen på unge forskertalenter i FRIPRO viser at en betydelig andel av forskerne fra norske institusjoner som mottar Starting- og Consolidator Grants har hatt unge forskertalent-prosjekt. Det er imidlertid fortsatt relativt få tildelinger av Advanced Grant til norske forskningsinstitusjoner. Det bør vurderes om det bør settes i verk tiltak for å øke gjennomslaget også i Advanced Grant. Forskningsrådet bør i sine utlysninger formulere tydelige forventninger til prosjektledere i FRIPRO-prosjekter om å være aktive i å søke internasjonale midler, spesielt Horisont Europa. Porteføljestyret vil prioritere å styrke mobilitet og kvalifikasjon til EU sine forskningsprogrammer, og særlig innenfor ERC for å bidra til økt kvalitet, forskerkarrierer og fremragende miljøer

Prioriteringer oppsummert

  • fremme grunnforskning for langsiktig kunnskapsberedskap og økt kunnskap om eksisterende samfunnsutfordringer
  • fremme kunnskapsoverføring og sektorovergripende satsninger (strategisk bruk av KoS (koordinering og støtte))
  • fremme tverrfaglighet og anvendelse av livsvitenskapelig forskning på områder der det er relevant
  • utvikle virkemidler, indikatorer og måltall for grensesprengende forskning (bør nås innen 2022)
  • videreutvikle FRIPRO som arena for grensesprengende forskning og treningsarena for ERC