Porteføljeanalysen for Landbasert mat, miljø og bioressurser

Forhold som påvirker investeringsvalg

OECD har i starten av 2021 levert evaluering av innovasjon, produktivitet og bærekraft i norsk landbruk. Rapporten viser at norsk landbruk har et godt innovasjonssystem og at Norge skårer høyt på matsikkerhet, dyrehelse og dyrevelferd.

Regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028, med prioriteringene "Klima, miljø og miljøvennlig energi", "Muliggjørende og industrielle teknologier" og "Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden", gir retning til porteføljestyrets prioriteringer.

Av Regjeringens MRS-mål for Forskningsrådet er det særlig Mål 2 Økt verdiskaping i næringslivet og Mål 3 Møte store samfunnsutfordringer som støtter opp under porteføljens sektorpolitiske prioriteringer.

Fra Forskningsrådets strategi er det særlig målene om en Bærekraftig utvikling og Grensesprengende forskning og innovasjon som står sentralt for dette styret. De mest relevante områdene i strategien er Grønt skifte, Helse og velferd, Teknologi og digitalisering og Samhørighet og globalisering.

Natur for livet — Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 14 (2015–2016) beskriver utfordringene knyttet til å bevare naturmangfoldet og hvilke virkemidler Regjeringen vil bruke for å nå nasjonale og internasjonale mål på området.

Et miljø uten miljøgifter (KLD 2015, ny plan forventes i løpet av kort tid) er en handlingsplan der målet er å redusere utslipp og bruk av miljøgifter, for så å stanse utslippene helt.

Avfall som ressurs – avfallspolitikk og sirkulær økonomi (Meld. St. 45 (2016–2017) presenterer avfallspolitikkens rolle i en sirkulær økonomi og vektlegger avfallsforebygging, økt ombruk og materialgjenvinning. Meldingen inneholder også en samlet plaststrategi. 

Stortingsmeldingen Nye mål i kulturmiljøpolitikken Engasjement, bærekraft og mangfold (Meld. St. 16 (2019 – 2020) vil danne grunnlag for framtidens kulturminneforvaltning, dens betydning for samfunnet og fremme forslag til nasjonale mål på kulturminnefeltet.

Den nasjonale strategien for sirkulær økonomi, tar utgangspunkt i at regjeringsplattformen slår fast at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi.

Rapporten Grønn konkurransekraft fra 2016, utarbeidet av et regjeringsoppnevnt ekspertpanel, påpeker at kunnskapslandet Norge må investere mer i tverrfaglig og tverrsektoriell FoUoI, for at samunnet på sikt skal transformeres fra det fossile til det grønne. 

I Veikart 2050 fra landbruk, mat og drikkenæringen til utvalget for grønn konkurransekraft, spiller næringene selv inn følgende tiltaksområder: 1) Klimaeffektiv produksjon og drift i hele landbruket, 2) Ressursutnyttelse, foredling og markedsbygging i verdensklasse, 3) Erstatte klimaintensive innsatsfaktorer i andre sektorer og 4) Næringene skal være spydspisser for helt nye løsninger frem mot 2050. 

Noe av det samme budskapet finnes i Regjeringens bioøkonomistrategi (2016). De overordnede målene er å øke verdiskaping og sysselsetting i de biobaserte næringene og samtidig redusere klimagassutslipp og bruke ressursene på en mer bærekraftig måte. 

Grøntutvalgets rapport for innovasjon, vekst og økt norskandel i grøntsektoren (2020) slår fast at veksten i norskandelen må skapes gjennom etterspørselsdrevet innovasjon og mangfold i tilbudet.  

Fafo-rapport 19:24: Ernæringsinnsats i norsk utviklingssamarbeid påpeker at ernæring bør inkorporeres i alle aspekter av et bærekraftig matsystem, fra et næringsrikt jordsmonn for å bedre kvaliteten på avlinger, via mattrygghet og beriking i bearbeidingsleddet, trygg transport og lagring, til tilberedning og inntak av næringsrik mat.

Perspektivmeldingen (2020) påpeker at vi er i gang med et grønt skifte i norsk økonomi og at klimautfordringene vil kreve omfattende tiltak både ute og hjemme. Klimatiltakene skal kombineres med nyskaping, verdiskaping og flere grønne arbeidsplasser.

Regjeringens strategi for skog- og trenæringa (2019) og Stortingsmeldingen om en fremtidsrettet jordbruksproduksjon (2016–2017) understreker betydningen av forskning og innovasjon for å nå nasjonale ambisjoner og mål innenfor mat og landbruksektoren.

Nasjonal strategi mot Antibiotikaresistens (2015–2020) påpeker de sterke sammenhengene mellom human-, landdyr- og fiskehelse og det ytre miljø.

Humaniora i Norge (Meld St. 16 (2016–2017) gir en helhetlig gjennomgang av humaniorafeltet og viser hvordan potensialet i de humanistiske fagene kan utløses i møtet med de store samfunnsutfordringer.

Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet (Meld St. 18 (2015-16) beskriver muligheter for å styrke friluftslivet og få flere til å oppleve friluftsliv som en kilde til bedre helse og høyere livskvalitet.

Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) og Meld. St. 19 (2018–2019)

Folkehelsemeldinga — Gode liv i eit trygt samfunn legger vekt på behovet for koordinert samarbeid om forskning, innovasjon og næringsutvikling mellom forskningsmiljøene og matnæringene innenfor temaområdene mat, ernæring og helse.

Handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk (2019–2023) skisserer en plan for bærekraftige matsystemer i. Satsningsområdene er matproduksjon, verdiskaping og markeder, ernæring og kosthold, og politikk og styresett.

Meld. St. 11 (2016–2017) Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, Nasjonalt program for jordhelse. Rapport nr. 13 2020 og Prop. 1 S (2018–2019) Nasjonal jordvernstrategi (oppdatert) understreker behovet for markedsorientert produksjon og økt satsing på jordhelse framover.

Nasjonal strategi for økologisk jordbruk (2018–2030) anerkjenner at økologisk landbruk har en spydspissfunksjon i å bidra til at alt landbruk blir mer miljøvennlig.

Handlingsplan for bærekraftige matsystemer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk (2019–2023) skisserer en plan for bærekraftige matsystemer i utenriks- og utviklingspolitikken. Satsningsområdene er matproduksjon, verdiskaping og markeder; ernæring og kosthold; og politikk og styresett.

Det internasjonale kunnskapsgrunnlaget en viktig plattform for porteføljens arbeid. Arbeidet med FNs bærekraftsmål og EUs nye rammeprogram for forskning danner viktige internasjonale rammer for kunnskapsutviklingen. Målene til porteføljen skal videre spille opp mot de overordnede sektorpolitiske føringene fra henholdsvis Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD).

De tre FN-panelene (Klimapanelet IPCC, Naturpanelet IPBES og Ressurspanelet IRP) har i sum bidratt med en serie rapporter som utvetydig påpeker de svært store, og økende utfordringene på miljø-, klima- og ressursområdet.

FN-rapporten om matsikkerhet og ernæring i verden, The State of Food Security and Nutrition in the World (del av serien The State of The World 2019), viser til at det globale antallet mennesker som sulter igjen er på vei opp og at det vil kreve en inkluderende og sektoriell transformasjon for å nå FNs bærekra smål nr. 2 − Null Sult. Sult har økt i mange land der den økonomiske veksten er i ferd med å stagnere. Rapporten påpeker at majoriteten av landene dette skjer ikke er lavinntekts-, men mellominntektsland og land som er avhengige av internasjonal handel.

Stockholm Resilience Centre identifiserte i det analytiske rammeverket Planetary Boundaries (2009) ni grenser for hva planeten vår kan tåle. Analysene viser at menneskelig aktivitet har overskredet tålegrensen for klimaendringer, for tapt biologisk mangfold, og for endringer i det globale nitrogenkretsløpet. Planetary Boundaries har inspirert til utvikling av bredere modeller som inkluderer et samfunnsfaglig perspektiv og sosiale aspekter, som økonomen Kate Raworths The Doughnut of social and planetary boundaries (2017). Rammeverket har hatt stor påvirkning på politikk og næringsliv globalt. Et Planetary Boundaries 3.0 er under utvikling.