Norsk georadar til Mars

Georadaren Rimfax er et av de syv vitenskapelige instrumentene på NASA-roveren "Perseverance", som landet på Mars i februar 2021. Roverens oppgave er å lete etter rester av liv og Rimfax skal analysere de ulike geologiske lagene i bakken for å finne ut hvor det er lurest å ta prøver.

Illustratør: Enzo Finger

Mars 2020-roveren er den femte roveren som skytes opp til Mars og er også den mest avanserte. Roveren er et rullende laboratorium og det er også første gang en rover har en georadar påmontert. En rover er innen romfarten en bemannet eller ubemannet motorisert landfarkost som benyttes til å utforske fremmede himmellegemer.

Skal kartlegge hva som er under bakken på Mars

Med Rimfax får forskerne et kontinuerlig bilde av geologien langs kjørebanen til roveren, noe som vil gi viktig informasjon om hvilke områder det er interessant å studere nærmere. Et viktig mål er å finne sedimentære lag der det kan ha vært vann og dermed muligheter for liv.

Rimfax kan "se" under overflaten ved at den sender radiobølger ned i bakken og ved at noen av disse bølgene reflekteres. Slik kan den lage et bilde av hva som finnes under overflaten. Hva slags stoffer finnes der? Er det fuktighet i sanden? Og ikke minst – skjuler det seg tegn til gammelt liv?

Georadaren vil gjøre det mulig for forskere å kartlegge strukturer og formasjoner mer enn ti meter ned i bakken.

Sterke norske forskningsmiljøer står bak

Rimfax er i sin helhet utviklet og produsert av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) med støtte fra norsk industri. Da den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA inviterte forskningssamfunnet til å foreslå instrumenter for sin Mars-2020 Mission, foreslo FFI sin georadar. Av de 58 innkomne forslagene ble FFIs Rimfax et av sju utvalgte instrumenter.

NASA ga FFI oppdrag om å utvikle georadaren og et sterkt norsk forskningsmiljø ble valgt ut til NASA-ferd. Rimfax opereres fra sentret for forskningsdrevet innovasjon, CENSSS, ved Universitetet i Oslo med blant andre forskere fra Universitetet i Oslo, University of California, Los Angeles (UCLA), University of Arizona, og Cornell University.

Rimfax består av en antenne og en elektronikkboks. Den gullbelagte boksen inneholder teknologien som gjør det mulig å avlese mer om planetens indre. Roveren og alt påmontert utstyr må tåle nattetemperaturer fra minus 135 grader celsius til Mars-dager med 20 plussgrader. Rimfax må også kunne tåle 100 plussgrader fordi den sitter like ved atomreaktoren på roveren.

Selve georadaren er ganske liten og veier bare 2,5 kilo. Georadarer kan også brukes til arkeologiske kartlegginger og til å forske på snøskred.

Georadarer med mange bruksområder

FFI har jobbet med liknende radarer tidligere, og i utgangspunktet utviklet radarer av dette slaget for å gjøre det mulig for Forsvaret å «se» gjennom vegger og ned i bakken. Bruksområdene ville for eksempel være å finne nedgravde miner. Samme type teknologi brukes i arkeologi og til å forske på snøskred. FFI har også studert bruken av denne type ultrabredbåndsradarer i medisinsk sammenheng, for eksempel for å avbilde hjertet.

Rimfax står for Radar Imager for Mars' Subsurface Experiment. Navnet spiller også på norrøn mytologi: Rimfakse er hesten som natta rir på over himmelen. Morgenduggen kom dryppende fra Rimfakses bissel og navnet kan oversettes som rim fra mulen.

Kilder:

Norsk Romsenter
FFI
Nysgjerrigper
Titan
Forskning.no