Fortsatt er det et godt stykke til full likestilling i akademia, men vi feirer 8. mars med å trekke frem noen lyspunkt for bedre kjønnsbalanse i forsker-Norge.
Flere søknader med kvinnelig senterleder
Ved Forskningsrådets nyeste utlysning for Sentre for fremragende forskning var det en rekordstor andel av søknadene med kvinnelig senterleder.
Totalt har 30 prosent av søknadene kvinnelig senterleder i hele senterperioden, mens 32 prosent har mannlig senterleder hele perioden.
De resterende 38 prosentene av søknadene veksler mellom kvinnelig og mannlig senterleder.
Stadig flere kvinnelige professorer
I 1977 utgjorde kvinnene kun 4 prosent av professorene og dosentene, mot 31 prosent i 2018. Mens kvinneandelen har vokst jevnt for førsteamanuensene, har det vært en svakere vekst for professorer og dosenter. Først etter årtusenskiftet har andelen kvinnelige professorer og dosenter hatt om lag samme vekstrate som førsteamanuensene.
Antall kvinnelige forskere mer enn femdoblet
Siden 1989 er antallet kvinnelige forskere mer enn femdoblet, mens antallet mannlige forskere er doblet. Nå er ca. 39 prosent av forskerpersonalet kvinner og ca. 61 prosent menn.
Nesten kjønnsbalanse blant forskere
Dersom vi tenker at en 40/60-fordeling er kjønnsbalanse, er det nesten kjønnsbalanse blant forskerpersonalet i Norge: Det er knapt 40 prosent kvinner og drøyt 60 prosent menn (2018-tall).
Blant stipendiater og vitenskapelige assistenter er kvinnene i flertall med 55 prosent og menn 45 prosent.
Bioteknologi i front
Bioteknologi-faget har mange unge og høyt utdannede kvinner. Her er kvinner i flertall i FoU-personalet og flere har doktorgrad enn for forskerpersonalet generelt. I tillegg er de yngre enn mennene innenfor det samme faget, særlig i universitets- og høgskolesektoren
Kilder:
Indikatorrapporten 2020: Kjønnsbalanse blant forskere
Forskningsrådet: Stor interesse for SFF og infrastruktur
Artikkel i KIF Info:Andelen kvinner øker, men det skjer ikke av seg selv