De rettsvitenskapelige forskningsmiljøene i Norge holder jevnt over høy kvalitet, konkluderer den internasjonale komiteen som i dag legger fram sin evalueringsrapport.
Forskningsrådet evaluerer jevnlig norsk forskning for å fremme kvalitet, relevans og effektivitet i forskningen. Nå er den rettsvitenskapelige forskningen i Norge evaluert.
— Hovedfunnet er at det står bra til med den rettsvitenskapelige forskningen i Norge. Enkelte miljøer gjør forskning av fremragende kvalitet, mens mange andre holder god eller høy kvalitet. Selv om de mindre miljøene er sårbare, mener vi også at norsk rettsvitenskapelig forskning sett under ett er tilstrekkelig finansiert, sier Olsen.
Målet med evalueringen har vært å vurdere kvaliteten på norsk rettsvitenskapelig forskning på nasjonalt nivå og ved de enkelte evaluerte institusjonene. Internasjonale fageksperter er brukt til å gjennomføre evalueringen for å få et blikk utenfra på norsk rettsvitenskapelig forskning.
Betydning for alle samfunnsområder
Kunnskap fra evalueringene er sentral for både for fagutviklingen ved institusjonene og for utviklingen av forskningssystemet, forteller administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit:
— Både institusjonene, regjeringen og vi i Forskningsrådet er avhengig av oppdatert og solid kunnskap for å kunne videreutvikle norsk forskning sammen. At vi har gode rettsvitenskapelig miljøer er viktig for så å si alle samfunnsområder, og spesielt i en tid der vi står overfor store utfordringer som må håndteres klokt både nasjonalt og internasjonalt.
Den siste evalueringen av rettsvitenskapelig forskning ble gjort i 2009. Nå i november starter Forskningsrådet opp en ny runde fagevalueringer.
Nyttig for institusjonene
Evalueringskomiteen har levert en overordnet nasjonal rapport og seks institusjonsrapporter. De seks institusjonene som har deltatt i evalueringen er:
- Handelshøyskolen BI, Institutt for rettsvitenskap og styring
- Universitetet i Agder, Handelshøyskolen, Institutt for rettsvitenskap
- Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
- Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
- Universitetet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen, Institutt for økonomi, markedsføring og jus
- Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Rapportene om den enkelte institusjon gir en grundig vurdering av vitenskapelig kvalitet, ressurssituasjon, samfunnsrelevans og samspillet mellom forskning og utdanning hver enkelt enhet. Komiteen har også gitt tilbakemeldinger og anbefalinger til hver institusjon.
Med evalueringen av rettsvitenskap har Forskningsrådet for første gang prøvd ut en evalueringsmodell der institusjonene i større grad blir involvert i planleggingen av evalueringen. Hver enkelt institusjon får mulighet til å tilpasse evalueringsmandatet til sine egne strategier. Hensikten er å øke verdien av evalueringen for institusjonens eget strategiske og faglige utviklingsarbeid.
De evaluerte institusjonene utformet egne evalueringsmandater tilpasset egne strategier og formål, og ga innspill om relevante evalueringsdata og indikatorer. Tilpasningene skjedde innenfor en felles evalueringsprotokoll utformet av Forskningsrådet. Protokollen beskriver roller, prosesser og ansvarsfordeling i evalueringsarbeidet, og angir overordnede evalueringsdimensjoner og felles evalueringskriterier.
Nasjonale funn og anbefalinger
Den nasjonale rapporten gir en samlet vurdering av norsk rettsvitenskapelig forskning. Rapporten ser på ressurssituasjonen, forskningskvalitet, rekruttering, samarbeid og samfunnsrelevans, og gir anbefalinger om tiltak til institusjonene, Forskningsrådet og regjeringen.
I den nasjonale rapporten slår komiteen blant annet fast at
- norsk rettsvitenskapelig forskning har fra god til høy kvalitet. Det finnes internasjonalt ledende forskningsmiljøer ved alle de tre fakultetene ved UiO, UiB og UiT. Disse miljøene er ofte knyttet til tematiske Institusjonene bør vurdere å etablere flere slike miljøer.
- det er et potensial for å jobbe mer tverrfaglig. Særlig gjelder dette de mindre institusjonene, som i større grad kan utnytte at de er samorganisert med nærliggende disipliner.
- det er rom for å gjøre norsk rettsvitenskapelig forskning mer tilgjengelig for et internasjonalt publikum. Publiseringskanalene som benyttes er i stor grad norske eller nordiske, og publikasjonene er i overveiende grad skrevet på norsk. En del av disse publikasjonene ville vært av interesse for et internasjonalt fagmiljø dersom de ble gjort tilgjengelig på engelsk.
- ressurssituasjonen for norsk rettsvitenskapelig forskning som helhet er tilfredsstillende. Det er imidlertid store forskjeller mellom miljøene. Ved de mindre institusjonene er forskningsmiljøene sårbare, og det er behov for mer ressurser dersom miljøene skal kunne utvikle seg.
- de evaluerte institusjonene kan i større grad søke om ekstern finansiering. Fakultetene ved UiO, UiB og UiT har særlig et uutnyttet potensial når det gjelder å søke om EU-finansiering.
- enkelte forskningsfelt har behov for mer ressurser for å løfte seg til et høyere internasjonalt nivå. Dette er: "law and sustainability; health and pharmaceutical law; labour law and private law more broadly (torts, contract, property, etc.)."
- norsk rettsvitenskap er solid og i stor grad orientert rundt standard forskningstemaer, men kunne i større grad bevege seg inn i nye og framvoksende forskningsfelt.
- det er behov for en refleksjon rundt hvordan man beskriver og oppfatter forskningskvalitet innenfor norsk rettsvitenskapelig forskning.
- formidling av rettsvitenskapelig forskning til forskjellige deler av samfunnet bærer preg av høy kvalitet. De innsendte eksemplene på samfunnseffekter er særlig imponerende.
Arbeidet med evalueringene startet våren 2020 med planlegging ved de involverte institusjonene. Selve datainnsamlingen foregikk høsten 2020.
Evalueringen er utført av en komite bestående av syv internasjonale eksperter:
- Henrik Palmer Olsen, Københavns Universitet, Danmark (leder)
- Hanne Søndergaard Birkmose, Aarhus Universitet, Danmark
- Sten Bønsing Aalborg Universitet, Danmark
- Malgosia Fitzmaurice, Queen Mary University of London, Storbritannia
- Anna-Sara Lind, Uppsala Universitet, Sverige
- Jens Scherpe, University of Cambridge, Storbritannia,
- Karsten Åstrøm, Lunds universitet, Sverige
Komiteen har støttet seg til både kvalitative og kvantitative data i sitt arbeid med evaluering, deriblant egenevalueringer fra institusjonene, og en personal- og publiseringsanalyse utarbeidet av NIFU . NIFU har også hatt rollen som faglig sekretariat for evalueringen.
Link til rapporten. [JL1]
Evaluering av norsk forskning og høyere utdanning
Formålet med fagevalueringene er å vurdere kvaliteten på norsk forskning sett i et internasjonalt perspektiv. Evalueringene skal gi råd og anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet, relevans og effektivitet i forskningen, og samarbeid og arbeidsdeling i og mellom sektorene.
Den første runden med fagevalueringer (1997-2010) ble gjennomført som enkeltfagevalueringer basert på omfattende lesning av vitenskapelige arbeider.
Den andre runden (2011-2021) ble gjennomført som et sett bredere evalueringer som inkluderte hele fagområder og flere evalueringstemaer, som samfunnseffekter og samspill med utdanning.
Den tredje runden evalueringer starter opp nå, og vil i større grad enn tidligere runder gi institusjonene mulighet til å tilpasse evalueringsmandatet til sine egne strategier.
Forskningsrådet har tidligere brukt resultatene fra evalueringer som grunnlag for forskningspolitiske råd til regjering og berørte departementer, og blant annet til å utvikle nye virkemidler som Sentre for fremragende forskning (SFF) og Unge forskertalenter.