Fagene biovitenskap, naturvitenskap, matematikk, teknologi, medisin og helse er først ut når Forskningsrådet setter i gang en ny runde med evaluering av norsk forskning.
Å evaluere norsk forskning er en del av vedtektene til Forskningsrådet. Forrige runde med fagevalueringer startet opp i 2011 og avsluttes i år med evalueringen av rettsvitenskapelig forskning, som lanseres 25. november. Samtidig starter vi nå opp en ny evalueringsrunde.
— Våre råd til myndighetene om hvordan norsk forskning bør utvikles videre må bygge på oppdatert og solid kunnskap om sektoren. Fagevalueringer er en sentral del av dette kunnskapsgrunnlaget og gir oss viktig informasjon om hva som fremmer kvalitet, relevans og effektivitet i forskningen, sier områdedirektør i Forskningsrådet, Kristin Danielsen.
Nå i november starter to av evalueringene opp: biovitenskap og naturvitenskap. I 2023 står de resterende fagene for tur, organisert i to løp: Én evaluering for medisin og helse, og én for matematikk, IKT og teknologi.
Nyttig også for institusjonene
For at evalueringene skal gi et komplett bilde av norsk forskning vil både universiteter og høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter bli invitert til delta. Institusjonene med forskning innenfor disse fagene har frist 2. desember til å melde seg på evalueringene som starter i 2022.
Institusjonene vil få mulighet til å tilpasse evalueringsmandatet til sine egne strategier, slik at de selv får mer nytte av evalueringene i sitt eget strategiske og faglige utviklingsarbeid.
Forskningsrådet vil oppnevne evalueringskomitéer og ekspertpaneler basert på innspill fra miljøene som skal evalueres. Selve vurderingsarbeidet vil foregå høsten 2022 og til høsten 2023.
Bli med på webinar
23. november arrangerer vi webinar om de fire evalueringene. Der vil du få informasjon om den videre prosessen og hva institusjonene må gjøre for å bli inkludert i evalueringene som settes i gang i perioden 2022-2024.
Nytt nasjonalt rammeverk
I februar 2021 leverte en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet forslag til et nasjonalt rammeverk for evaluering av forskning og høyere utdanning. I dette rammeverket er formålet for fagevalueringene presisert, og det er angitt mekanismer for samordning av forsknings- og utdanningsevalueringer. Forskningsrådet legger dette forslaget til rammeverk til grunn for nye fagevalueringer.
I tråd med forslaget til nasjonalt rammeverk vil Forskningsrådet legge til rette for at nye fagevalueringer tar større hensyn til konteksten som forskningen foregår i ved den enkelte institusjon.
Dette innebærer at forskningens kvalitet ikke bare skal vurderes opp mot faginterne kriterier. Evalueringskomiteene skal også vurdere forskningsaktivitetens betydning for institusjonenes sektorspesifikke formål og egne strategiske mål. Der det er naturlig vil evalueringer koordineres med tilsvarende nasjonale evalueringer av høyere utdanning.
Formålet med fagevalueringene er å vurdere kvaliteten på norsk forskning sett i et internasjonalt perspektiv. Evalueringene skal gi råd og anbefalinger om tiltak som kan fremme kvalitet, relevans og effektivitet i forskningen, og samarbeid og arbeidsdeling i og mellom sektorene.
Evaluering av norsk forskning og høyere utdanning
Den første runden med evalueringer (1997-2010) ble gjennomført som enkeltfagsevalueringer basert på omfattende lesning av vitenskapelige arbeider.
Den andre runden (2011-2021) ble gjennomført som et sett bredere evalueringer som inkluderte hele fagområder og flere evalueringstemaer, som samfunnseffekter og samspill med utdanning.
Den tredje runden evalueringer starter opp nå, og vil i større grad enn tidligere runder gi institusjonene mulighet til å tilpasse evalueringsmandatet til sine egne strategier.
Forskningsrådet har brukt resultatene fra tidligere evalueringer som grunnlag for forskningspolitiske råd til regjering og berørte departementer, og til å utvikle nye virkemidler som Sentre for fremragende forskning (SFF) og Unge forskertalenter.