Samarbeid med verdensledende forskningsmiljøer betyr mest

Ved å delta i EU-prosjekter får vi mulighet til å jobbe tett sammen med verdensledende kliniske forskningsmiljøer. Dette betyr faktisk mer enn den økonomiske støtten, sier Knut Terje Smerud, direktør for Smerud Medical Research International AS.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

-  Vi har fått løftet vår kompetanse og utvidet vårt nettverk ved å delta i EUs forsknings- og innovasjonsprogram (Horisont 2020/Horisont Europa). Dette har igjen ledet til nye prosjekter, sier Smerud.

Han legger til at de også har fått verdifull erfaring med komplekse kliniske studier, noe som har økt deres tillit hos kunder.

- Disse ville nok ellers satt ut sin kliniske forskning til større og mer etablerte firmaer, sier Smerud.

Gjør firmaet attraktivt i markedet

Han fremhevet at de gjennom Horisont-prosjektene har kunnet bygge unik kunnskap og erfaring hos ansatte, som igjen gjør firmaet attraktivt i markedet.

Har dere benyttet noen av Forskningsrådets ordninger i søknadsprosessen?

- Gjennom Horisont-prosjektene har vi bygget unik kunnskap som gjør firmaet attraktivt i markedet, sier Knut Terje Smerud.

- Vi har i minst 15 år deltatt på nærmest alle kurs for forskende småbedrifter arrangert av Forskningsrådet. Vi har hatt mye kontakt med de nasjonale kontaktpunktene (NCPene). De har vært aller viktigst for oss helt tidlig i prosessen, på tidspunkter når utlysningene mer eller mindre bare var på tegnebrettet.

Han sier at Forskningsrådets ordning med Støtte til prosjektetablering og posisjonering (PES) har hatt stor betydning for deres suksess. Ordningen gir penger til norske aktører som søker Horisont 2020 for å øke kvaliteten på EU-søknader.

- Denne støtten har gitt oss mulighet til å kjøpe fri ellers fakturerbar tid til å skrive grundige nok søknader, sier Smerud.


Lang erfaring med EU-forskning

SMERUD har i mange år vært svært aktiv i EUROSTARS-prosjekter, som er en arena for innovative småbedrifter. De siste årene har de hatt åtte slike prosjekter. Alle har vært relatert til tidlig-fase kliniske studier av både legemiddelkandidater og medisinsk utstyr.

- Vi hadde tidligere også erfaring som partner i to-tre større, Horisont-lignende, legemiddelutviklingsprosjekter.

- Da Horisont-programmet lyste ut tematikk knyttet til ‘orphan drug candidates’ og ‘regenerativ medisin’ var vi allerede inne i ett konsortium som i tidligere utviklingsfase hadde vunnet EUROSTARS, ledet av oss. Derfor ble det ble naturlig å utvide dette samarbeidet for å sammen søke et større Horisont-prosjekt.

- I dette ene prosjektet var norske Algipharma AS selv svært aktive i søknadsprosessen mens vi bidro som deltagende partner.  For det andre prosjektet, ‘Soraprazan’, som omhandler et legemiddel for behandling av den sjeldne øyesykdommen Stargardt’s disease, var vårt firma koordinator i søknadsprosessen.  

Nådde opp i konkurransen

Vi nådde opp i konkurransen og fikk tilsagn på 6 millioner euro til en såkalt ‘clinical proof-of-concept’ studie. I det prosjektet var det vi som aktivt foreslo for vår tyske biotek partner, Katairo, at Horisont-utlysningen kunne være en velegnet finansieringskilde for dem, sammen med tradisjonell risikokapital.

Andre partnere i dette prosjektet inkluderer svært spesialiserte øyeavdelinger ved noen få utvalgte universitetssykehus i Nederland, Tyskland, Storbritannia og Italia. Disse var svært lette å rekruttere inn i konsortiet da det er et stort, udekket medisinsk behov for å finne effektive behandlingsformer for Stargardt’s disease.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 25. april 2024, kl. 06:41 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.