Gjennomført
Se Resultat

Verifisering – Kommersialisering fra offentlig finansiert forskning – Kommersialiseringsprosjekt 2022

Denne utlysningen er nå stengt. Ny utlysning for 2023 kommer.

Formål

Har du et forskningsresultat som kanskje har et kommersielt potensial? Søknadstypen Kommersialiseringsprosjekt skal bidra til økt kommersiell anvendelse av offentlig finansiert forskning.

Formålet med et verifiseringsprosjekt er å redusere teknologisk og markedsmessig usikkerhet i prosjektet. Målsettingen ved sluttført verifiseringsprosjekt er at de mest kritiske spørsmål og usikkerheter er avklart slik at neste ledd i kommersialiseringsprosessen utløses.

Om utlysningen

Virkemiddelapparatet i Norge retter seg mot ulike finansieringsgap knyttet til kommersialisering av forskningsresultater. Forskningsrådet dekker den første fasen, fra teknologi til prekommersiell fase. Her er interaksjon med fag- og forskningsmiljøene fortsatt høy, samtidig som tett dialog med markedsaktører (investorer, kunder, partnere, m.m.) er strategisk viktig for å sikre riktig innretning av prosjektet. Målene med prosjektene skal være å redusere teknologi- og markedsrisiko, for så å sikre utløsende effekt inn i neste fase etter gjennomført prosjekt.

Utlysningen retter seg primært mot nye prosjekter som ikke har mottatt kommersialiseringsstøtte fra Forskningsrådet tidligere, med følgende unntak:

Utlysningen er åpen for alle tematiske områder og prosjektet kan være på TRL nivå 2–7 ("Technology readiness level" – skalaen som benyttes i EU).

På informasjonssiden vår om Kommersialiseringsprosjekt finner du nyttig veiledningsmateriale, ofte stilte spørsmål, prosjekteksempler, m.m.

Utlysningen finnes både på norsk og engelsk. Den norske utlysningsteksten er juridisk bindende.

Hvem kan søke?

Følgende aktører kan stå som søkere:

  • godkjente forskningsorganisasjoner
  • teknologioverføringskontorer (TTO-er)
  • oppstartsselskaper med utspring fra godkjente forskningsorganisasjoner

Hvem kan delta i prosjektet?

Krav til prosjektansvarlig

Den prosjektansvarlige organisasjonen må være én av følgende:

Forskningsorganisasjon

Teknologioverføringskontor

  • Forskningsorganisasjonen som eier de immaterielle rettighetene må være samarbeidspartner i prosjektet.

Oppstartsselskap

  • Oppstartsselskaper må ha utspring fra godkjente forskningsorganisasjoner hvor forskningsresultatene har sitt opphav, og selskapet må oppfylle kriteriene i Gruppeunntaksforordningens artikkel 22.
  • Oppstartsselskaper må legge ved en rettighetserklæring fra forskningsorganisasjonens ledelse, eller deres teknologioverføringskontor som bekrefter at forskningen har sitt opphav fra nevnte forskningsorganisasjon, i tillegg til at selskapet har de nødvendige rettigheter til å videreutvikle forskningsresultatene til kommersiell anvendelse.
  • Oppstartsselskaper må legge ved en egenerklæring der de bekrefter størrelsen på selskapet og at de ikke har utestående tilbakebetalingskrav.
  • Enkeltpersonforetak kan ikke være søker.

For mer informasjon, se "Forutsetninger for tildeling av støtte" under.

Krav til prosjektleder

Organisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjema må ha godkjent at prosjektleder sender inn søknaden.

Krav til samarbeidspartnere

  • Det er ikke krav å ha med samarbeidspartner(e) i prosjektet med mindre prosjektansvarlig organisasjon deler rettigheter til prosjektresultater med andre som oppfyller kriteriene under "Hvem kan søke". Eksempel på dette er når et teknologioverføringskontor står oppført som prosjektansvarlig.
  • Samarbeidspartnere skal inngå i faktisk samarbeid med prosjektansvarlig og dele både risikoen i prosjektet og resultatene som kommer ut av det.
  • Samarbeidspartnere skal registreres i søknadsskjemaet, og prosjektansvarlig skal inngå en avtale med dem ved eventuell bevilgning og kontraktsinngåelse.

Krav til underleverandører

  • Øvrige leverandører til prosjektet av rådgivning, utvikling eller forskning skal dere anse som underleverandører.
  • Prosjektansvarlig og/eller eventuelle samarbeidspartnere kan gi oppdrag til underleverandører til prosjektet.
  • En underleverandør bistår med gjennomføringen av konkrete og avgrensede oppgaver i prosjektet, og dere kan ikke gi disse rettigheter til prosjektresultatene.
  • Dere skal ikke registrere underleverandører i søknadsskjemaet, men oppdrag av større omfang skal dere nevne i søknaden (budsjettspesifikasjon, prosjektbeskrivelse).

Merk at rollen FoU-leverandør ikke skal brukes i søknader om kommersialiseringsprosjekt. Se mer informasjon om Samarbeidspartnere og underleverandører på Forskningsrådets nettsider.

Hva kan du søke om støtte til?

Du finner detaljert og viktig informasjon om hva budsjettet skal inneholde på nettsiden og i Veiledning for utfylling av søknadsskjema.

Prosjektkostnader er faktiske kostnader som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet.

Typiske aktiviteter inkluderer

  • å optimalisere, avklare eller demonstrere teknologikonsepter og resultater
  • å avklare anvendelsesmuligheter, markedspotensial, betalingsvilje, forretningsmodeller og strategi
  • å etablere kontakt med mulige investorer, industripartnere, kunder og brukere
  • å utarbeide grunnlag for "Freedom to operate", forberede- og levere inn patentsøknader

Følgende er eksempler på kostnader som ikke kan inngå i prosjektkostnadene:

  • lisens eller kjøp av rettigheter til forskningsresultater
  • driftskostnader som for eksempel vedlikehold av patenter eller andre driftsaktiviteter
  • kostnader knyttet til finansiering av utdanningsløpene for stipendiater (doktorgrads- og postdoktorkandidater). Stipendiater kan derimot inngå i prosjektgruppen og gjennomføre aktiviteter for prosjektet. Støtten kan brukes til å frikjøpe tid fra stipendiater

Omfanget av støtten

Dere kan søke om å få dekket inntil 100 prosent av de budsjetterte prosjektkostnadene. Vi stiller ingen krav om egenandel.

Forutsetninger for tildeling av støtte

Innfrielse av bevilgning forutsetter at Forskningsrådet tildeles midler til kommersialisering over statsbudsjettet. Seneste tidspunkt for oppstart av prosjektet vil være tre måneder etter melding om bevilgning. Prosjekter som er vedtatt bevilget, men som ikke har startet innen dette tidspunktet, kan miste bevilgningen.

Forskningsorganisasjoner og teknologioverføringskontorer

Godkjente forskningsorganisasjoner, teknologioverføringskontorene som representerer disse og alle eventuelle samarbeidspartnere som skal motta støtte, må falle inn under definisjonen av organisasjon for forskning og kunnskapsoverføring i statsstøtteregelverket. Eventuelle andre samarbeidspartnere kan ikke motta støtte fra oss i disse prosjektene.

Statsstøtteregelverkets definisjon:

"Organisasjon for forskning og kunnskapsformidling" en enhet (for eksempel universiteter eller forskningsinstitutter, teknologioverføringsbyråer, innovasjonsformidlere, forskningsrettede fysiske eller virtuelle samarbeidende enheter), uavhengig av rettslig status (offentlig- eller privatrettslig) eller finansieringsmåte, som har som hovedformål å drive med uavhengig grunnforskning, industriell forskning eller eksperimentell utvikling eller å oppnå bred spredning av resultatene av slik virksomhet gjennom undervisning, publisering eller teknologioverføring. Når en slik enhet også utøver økonomisk virksomhet, skal kostnadene og inntektene fra denne virksomheten regnskapsføres atskilt. Foretak som kan utøve avgjørende innflytelse på en slik enhet, for eksempel i egenskap av aksjeeiere eller medlemmer, skal ikke ha særskilt adgang til resultatene den oppnår.

Støtte til en forskningsorganisasjon eller deres teknologioverføringskontor kan kun gå til deres ikke-økonomiske aktivitet i form av kunnskapsoverføringsaktivitet, slik dette er beskrevet i ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUoI, paragraf 19 b).

Dere må sikre at det ikke går indirekte støtte til samarbeidende foretak, i form av for eksempel gunstig prisede rettigheter til resultater. Samarbeidsavtalen må sikre at rettigheter til resultater blir fordelt på en måte som er i henhold til ESAs retningslinjer for støtte til forskning, utvikling og innovasjon punkt 28.

Hva er ikke-økonomisk kunnskapsoverføringsaktivitet?

For å regnes som en del av forskningsorganisasjonens ikke-økonomiske aktivitet, må kunnskapsoverføringsaktiviteten i henhold til ESAs retningslinjer enten bli utført av forskningsorganisasjonen selv, eller i samarbeid med, eller på vegne av, andre slike enheter.

Begrepet kunnskapsoverføring er definert slik i ESAs retningslinjer for offentlig støtte til FoUI (teksten finnes bare på engelsk foreløpig):

"knowledge transfer" means any process which has the aim of acquiring, collecting and sharing explicit and tacit knowledge, including skills and competence in both economic and non-economic activities such as research collaborations, consultancy, licensing, spin-off creation, publication and mobility of researchers and other personnel involved in those activities. Besides scientific and technological knowledge, it includes other kinds of knowledge such as knowledge on the use of standards and regulations embedding them and on conditions of real life operating environments and methods for organisational innovation, as well as management of knowledge related to identifying, acquiring, protecting, defending and exploiting intangible assets."

Alt overskudd fra kunnskapsoverføringsaktivitetene må i tillegg reinvesteres i primæraktivitetene til forskningsorganisasjonen. I det tilfellet utgjør ikke støtten til kunnskapsoverføringsaktivitetene statsstøtte. Det er viktig å merke seg at aktivitetene ikke mister sin ikke-økonomiske karakter ved at tredjeparter leverer disse tjenestene gjennom åpne anbud.

Vi forutsetter at nødvendig regnskapsmessig skille mellom forskningsorganisasjonens/TTO-ets økonomiske og ikke-økonomiske aktivitet er på plass.

Se mer på informasjonssiden vår: Betingelser for tildeling av statsstøtte.

Oppstartsselskaper

Oppstartsselskaper må være oppmerksomme på at støtten tildeles som statsstøtte med hjemmel i EUs gruppeunntaksforordning (Kommisjonsforordning 651/2014 av 17. juni 2014) artikkel 22 .

Tildeling av midler skal praktiseres i tråd med statsstøtteregelverket. Vilkår og begreper skal tolkes i tråd med tilsvarende vilkår og begreper i støttereglene. Dersom det er motstrid mellom utlysningen og statsstøttereglene, skal sistnevnte ha forrang. Av samme grunn kan også utlysningen bli justert.

Vi kan ikke gi støtte til foretak som ikke har oppfylt krav om tilbakebetaling etter en tidligere beslutning fra ESA/EU-kommisjonen, der støtten er erklært ulovlig og uforenlig med det indre markedet.

Av artikkel 22 i EUs Gruppeunntaksforordning følger bl.a. at selskapet

  • må være unotert
  • er registrert for under fem år siden
  • ikke har tatt over aktiviteten til et annet foretak
  • ikke har delt ut utbytte
  • ikke er dannet gjennom en fusjon

I tillegg til kravene over, har Forskningsrådet følgende tilleggskrav:

  • selskapet må ha færre enn ti ansatte
  • selskapet kan maksimum ha 2 millioner kroner i årsomsetning og/eller årsbalanse

Ved vurderingen av størrelsen på foretaket, må dere ta i betraktning tall på ansatte og omsetning/balanse også i selskaper som har en eierandel på 25 prosent eller mer i bedriften, eller som bedriften selv har en eierandel på 25 prosent eller mer i. Se definisjon av SMB i Gruppeunntaksforordningens vedlegg I og EUs veileder til SMB-definisjonen.

Utlysningen er meldt som en støtteordning til EFTA Surveillance Authority (ESA) med referanse GBER 46/2022/R&D&I.

Typiske kjennetegn til prosjektet

  • Prosjektet er basert på lovende forskningsresultater (ikke open source eller publiserte resultater), som er solide nok til å kunne bidra til nye produkter, prosesser, tjenester, og som vil være betydelige forbedringer ift. eksisterende løsninger ("state-of-the-art").
  • Prosjektet er i en pre-kommersiell fase.
  • Prosjektet skal gjennomføre innledende undersøkelser, som skal bidra til å avklare videre veivalg, det være seg videre forskningsretning, teknologiutvikling eller strategivalg.
  • Prosjektet er tydelige på hva som søkes oppnådd i prosjektperioden samt hva som forventes avklart og/eller utløst ved prosjektslutt.

Etablere styringsgruppe

Prosjekter som får bevilgning må etablere en styringsgruppe som kompetansemessig dekker alle de viktigste risikomomentene ved prosjektet. Forskningsrådets saksbehandler skal ha møterett i denne styringsgruppen.

Heving av prosjektkontrakten

Det er viktig at avtalte milepæler nås til avtalt tid. Dette vil tillegges betydelig vekt i vurderingen av om prosjektstøtten skal opprettholdes eller om kontrakten skal heves.

Andre eksempler på vesentlige årsaker som kan føre til endring eller heving av kontrakten er:

  • at forutsetninger i utlysningen, og avtalte forutsetninger for bevilgning, blir brutt
  • at prosjektfremdrift ikke er i henhold til avtalt plan
  • at sentrale prosjektmedarbeidere ikke lenger er en del av prosjektet
  • at prosjektet ikke lenger har tilgang til kritisk og nødvendige ressurser eller utstyr
  • at det har fremkommet resultater eller ny informasjon som vesentlig svekker prosjektets kommersielle potensial

Krav om likestillingsplaner

Fra 2022 skal tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) ha handlingsplaner for likestilling (GEP) tilgjengelig på sine nettsider. Denne må være på plass innen kontraktsinngåelse for prosjekter med tilskudd fra oss. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.

Lenke til handlingsplaner for likestilling skal legges inn i prosjektbeskrivelsen.

Aktuelle temaområder for denne utlysningen

Utlysningen er åpen for alle fagområder. Forskningsrådet legger vekt på å oppnå en balansert portefølje av støttede prosjekter på tvers av sektorer og fagområder.

Bransjer og næringer

Utlysningen er åpen for alle temaer, men vi ønsker at søker knytter søknaden sin opp mot ett eller flere av de bransjer og næringsområder som er listet her. Husk på å krysse for de temaer/næringsområder som er aktuelle for søknaden i søknadsskjemaet.

Bygg, anlegg og eiendomDyrehelseEnergi - NæringsområdeFinans og bankFiskeri og havbrukHelsenæringenIKT-næringenLandbrukLuftfartMaritim - NæringsområdeMatMedier og kommunikasjonMiljø - NæringsområdeNæringsmiddelindustriOlje, gassPoliti, brann, forsvarProsess- og foredlingsindustriReiselivRomfartSkipsfartSkog og trebrukSmart citySpill og underholdningSport, treningTekstilbransjenTelekommunikasjonTransport og samferdselUndervisningVarehandelVareproduserende industriAnnen tjenesteyting

Praktiske opplysninger

Krav til utforming

En fullstendig søknad består av søknadsskjema og obligatoriske vedlegg som sendes inn via Mitt nettsted.

  • Søknaden og alle vedleggene skal skrives på engelsk.
  • Alle vedleggene skal være i PDF-format.

For mer informasjon, se Veiledning for utfylling av søknadsskjema.

Obligatoriske vedlegg

  • Prosjektbeskrivelse. Dette laster du opp som vedleggstype "Prosjektbeskrivelse”.  
  • CV for prosjektleder og sentrale deltakere i prosjektteamet. Dette laster du opp som vedleggstype "CV”.
  • Rettighetserklæring for oppstartsselskaper. Dette laster du opp som vedleggstype "Annet”.
  • Egenerklæring for oppstartsbedrifter. Dette laster du opp som vedleggstype "Annet”.
  • Forslag på eksperter som kan vurdere søknaden. Dette laster du opp som vedleggstype "Annet”.

Bruk standard maler for alle obligatoriske vedlegg. Disse kan du kan laste ned nederst på siden.

Valgfritt vedlegg

  • Intensjonserklæringer fra eventuelle kunder, industripartnere eller andre samarbeidspartnere.

Søknader som ikke oppfyller kravene over vil bli avvist. Vi vil ikke vurdere dokumenter og nettsider det lenkes til i søknaden, eller andre vedlegg enn dem som er spesifisert over. Vær nøye med å laste opp riktig type vedlegg, siden det ikke er lagt noen tekniske begrensninger på hva slags maler det er mulig å laste opp i søknadsskjemaet.

Vurderingskriterier

Vi vurderer søknadene i lys av formålet med søknadstypen og etter disse kriteriene:

Forskning og innovasjon | Verifisering

Her vurderes utgangspunktet for søknaden og hva som er gjort i forkant av prosjektet.

Forskningsresultater
• I hvilken grad er forskningsgrunnlaget tilstrekkelig redegjort for, herunder hvem som står bak forskningen og hvordan det har utspring fra en offentlig finansiert forskningsorganisasjon, hva er nytt, hvorfor er forskningen interessant, hvor på TRL-skala befinner prosjektet seg?

Innovasjonsgrad
• I hvilken grad er behovet eller problemet som skal løses på en ny eller bedre måte beskrevet og hva er forskjellig ift. eksisterende løsninger (state-of-the-art)?

Virkninger og effekter | Verifisering

Her vurderes den langsiktige planen og hva som skal skje etter prosjektet.

Markedsinnsikt og bruksområder
• I hvilken grad er det tilstrekkelig redegjort for markedsinnsikt, bruksområder og hvorfor resultatene er kommersielt interessante? I hvilken grad viser søker til dialog med relevante aktører?
• I hvilken grad identifiseres og beskrives konkurransebildet?

Gjennomføringsstrategi
• I hvilken grad er hovedtrekkene i hva som skal skje etter dette prosjektet redegjort for, herunder hypoteser som adresserer strategivalg, utfordringer, risiko og rettigheter, forventede inntekter, investerings- og bemanningsbehov?

Samfunnsnytte og bærekraft
• I hvilken grad beskrives viktige samfunnsutfordringer som prosjektet vil kunne bidra til å løse?

Gjennomføring | Verifisering

Her vurderes den kortsiktige planen og hva som skal utføres i prosjektet for å utløse neste fase.

Prosjektplan
• I hvilken grad redegjør prosjektet for hva som skal gjøres, hvorfor aktivitetene er viktig, hva som ansees som suksessfullt utfall og hva resultatene vil utløse?
• I hvilken grad presenterer prosjektet en realistisk gjennomføringsplan med målbare milepæler og tilhørende aktiviteter?

Ledelse, gruppe og ekspertise
• I hvilken grad har prosjektet tilgang til nødvendige ressurser og ekspertise til å gjennomføre prosjektet?
• I hvilken grad finnes det en plan for å involvere relevante eksterne aktører (investorer, partnere, kunder, interessenter, mentorer, samfunnsaktører, osv.)?

Budsjett
• I hvilken grad er budsjett og finansieringsplaner realistiske, kostnadseffektive og tydelig forankret i prosjektets planer og ressursbehov?

Relevans for utlysningen

I hvilken grad prosjektet svarer på utlysningens formål og føringer.

Blant søknader med lik kvalitetsvurdering vil Forskningsrådet prioritere: 

  • prosjekter med kvinnelige prosjektleder
  • prosjekter som løser viktige samfunnsutfordringer  

Behandlingsprosedyre

Søknader blir vurdert av minimum tre eksterne eksperter etter kriteriene "Forskning og innovasjon", "Virkninger og effekter" og "Gjennomføring". Eksempler på typiske eksperter for denne utlysningen er investorer, gründere, industriledere og fagpersoner med kjennskap til relevant teknologi eller anvendelsesområder. Vi anser dermed ekspertene som representative for de miljøer prosjektet søker å skape en utløsende effekt overfor.

Etter gjennomført ekspertvurdering, beregner vi et matematisk snitt av ekspertkarakterene per søknad. Deretter rangerer vi søknadene og deler dem inn i tre grupper:

  1. Gruppe 1 – Søknader med snitt over 5: For disse søknadene er ekspertenes vurderinger relativt samstemte, det er derfor ikke behov for panelbehandling for å diskutere seg frem til en felles karakter.
  2. Gruppe 2 – Søknader med medium snitt mellom 4 og 5: For disse søknadene er ekspertene usikre eller vurderingene er ikke helt samstemte. Søknader går videre til panelbehandling, hvor søkere blir invitert inn i panelet for å svare på ev. spørsmål ekspertene har, før ekspertene til slutt diskuterer seg frem til en felles karakter.
  3. Gruppe 3 – Søknader med snitt under 4: For disse søknadene er ekspertenes vurderinger relativt samstemte, det er derfor ikke behov for panelbehandling for å diskutere seg frem til en felles karakter.

Søknader i gruppe 1 og 3 kan gå videre til panelbehandling dersom ekspertenes vurderinger ikke er helt samstemte eller dersom prosjektet tidligere har mottatt støtte til verifisering.

Dersom samlet snittkarakter fra ekspertene er 5 eller høyere på en skala med 7 som høyeste karakter, vil søknaden i tillegg bli vurdert ut fra kriteriet "Relevans for utlysningen". Denne vurderingen gjør saksbehandlere i Forskningsrådet.

Resultatet av vurderingen av de ovennevnte kriteriene oppsummeres i en gjennomsnittskarakter som et samlet uttrykk for en helhetsvurdering av søknaden.

Administrasjonen fremlegger deretter søknadene med karaktersettingen for vedtak i relevante porteføljestyrer i Forskningsrådet.

Forskningsrådet legger vekt på at søknadsbehandlingen skal sikre at de beste prosjektene blir prioritert og at de vurderinger som gjøres er velbegrunnet. Vurderingene som sådan er av nytte for søkere da de gir verdifull tilbakemelding, uavhengig av om prosjektet får støtte eller ikke.

Merk at dersom en avslått søknad sendes inn på nytt uten vesentlige endringer i prosjektet og prosjektsøknaden, vil den opprinnelige faglige vurderingen legges til grunn for videre søknadsbehandling.

Forventet svar på søknaden

Søknader blir fortløpende vurdert og vedtatt. Du får svar på søknaden så raskt som mulig (normalt 5–7 uker), men senest 3 måneder etter innsending av søknad.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 19. april 2024, kl. 03:40 CEST

Viktig informasjon

Til utlysingane med søknadsfrist 24. april betener vi vakttelefonen +47 22 03 72 00 måndag 22. april og tysdag 23. april kl. 08.00–15.45 og onsdag 24. april kl. 08.00–13.00.