Søkeresultater

Ved bruk av kunstig intelligens har stolene fra Flokk blitt 200 gram lettere. Dermed spares energi, materialbruken går ned og stolene blir rimeligere i butikken.

Når Eva siler sand mellom fingrene, tenker hun på nettopp dette: hvordan naturkreftene former landskapet – og hvordan landskapet igjen former menneskene.

Forskningsrådet lyser ut 452 millioner til forskningssentre for bærekraftig areal- og naturbruk. Sentrene skal bidra til å gjøre Norge i stand til å møte utfordringer knyttet til areal- og naturbruk og styrke samfunnets evne til å løse komplekse problemstillinger.

19 forskningsprosjekter får støtte til å utvikle nye løsninger for økt bruk av bærekraftige råvarer i norsk fôrproduksjon, sikre bedre velferd for husdyr og fisk og mer effektiv forvaltning av miljøgifter i jordbruksområder.

Norge har alt å tape på å ikke ta i bruk kunstig intelligens (KI). Forskning på KI vil komme næringslivet og samfunnet til nytte. Teknologien vil påvirke alt fra legebesøket, medisinsk diagnostikk og behandling til hvordan vi forflytter oss i hverdagen, møter klimaendringene, utvikler en sirkulær økonomi og til hvordan vi former et demokratisk og bærekraftig samfunn. Vi kan lykkes dersom vi gjør det riktig.

Norges mineralressurser gir store muligheter for næringsutvikling og kan bidra til Europas behov for viktige råvarer. For å utnytte potensialet og sikre bærekraft, kreves mer kunnskap, økt samarbeid og en forutsigbar og langsiktig FoU-innsats.

Styringsgruppa for fase 1 i samfunnsoppdraget om berekraftig fôr skal vere eit rådgivande organ. Hovudoppgåva er å gi strategiske råd og tilrådingar til styresmakter og næringar om korleis ein kan nå måla som er sette for samfunnsoppdraget.

FNs generalforsamling har besluttet at tiåret fra 2021 til 2030 skal være FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling. Den viktigste drivkraften bak initiativet er de 17 bærekraftsmålene. Havforskningstiåret skal stimulere og koordinere forskningsinnsats nasjonalt og globalt, slik at målene, spesielt mål 14 – Liv under vann, kan nås.

Norsk Kylling har halvert soyainnhaldet i fôret frå 19–10 prosent på fem år ved å erstatte soya med raps og solsikke. I tida framover testar dei både mjølbiller og fluger i fôret. Resultata kan gi både sunnare kyllingar og lågare klimagassutslepp.

Store næringsbygg har til sammen et enormt energiforbruk og representerer store klimagassutslipp. Nå utvikler det norske proptech-selskapet Varig Technologies en ny programvare som skal redusere miljøavtrykket til bygg- og eiendomsbransjen.