Bruker psykologi for å heve skoleprestasjoner

Et dataprogram skal gi elever styrket tro på egne evner til å lære. Rogaland fylkeskommune står i spissen for prosjektet som skal øke graden av gjennomføring i videregående skole.

I dataprogrammet U-Say lærer elevene at hjernen kan sammenlignes med en muskel – den blir sterkere og smartere når du trener den. Du trener opp hjernen ved å arbeide med oppgaver og fag på skolen som gjør at du må tenke hardt. Når du strever med å lære noe nytt, betyr det at du lærer – ikke at du er dum.

Svensen og Reges gode råd for innovasjonsprosjekter

Bare 75 prosent av elevene i videregående opplæring fullfører og består i løpet av fem år. Det har fått kloke hoder på Vestlandet til å tenke helt nytt. Inspirert av et såkalt «lærende tankesett» fra psykologien vil Universitetet i Stavanger i samarbeid med Rogaland og Akershus fylkeskommuner gi ungdom en helt ny inngang til egen læring. Økt mestringsfølelse, bedre prestasjoner og trivsel er stikkord og motivasjon for dataprogrammet som kalles U-Say.

– Oppdraget vårt er å sørge for bedre gjennomføring i skolen. Hvis resultatene blir så vellykket som det vi håper på, vil dette nettkurset være noe som er veldig enkelt å gjennomføre, og hjelpe både lærere og elever i undervisningssituasjonen. Vi hadde diskusjoner om det var mulig å gjennomføre de første hektiske ukene av et skoleår, samtidig er det nettopp da det er viktig å gjennomføre det, og det ser ut til å fungere, forklarer seniorrådgiver Elin Svensen i Opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune.

Elin Svensen i Rogaland Fylkeskommune vil gi elever styrket tro på egen læring.

Forventningsboost

Rogaland fylkeskommune tente raskt på ideen som på innovativt og effektivt vis kan gi nettopp de resultatene hun og kollegene jobber for til vanlig. U-Say lærer ungdommene om nevrologi og viser hjernens potensiale til å vokse og endre seg når den møter utfordringer. To sesjoner à 40 minutter med tre ukers mellomrom ved starten av skoleåret skal gi et boost for elevenes forventninger til eget læringspotensial.

– Elevers manglende tro på egne muligheter til å lære kan føre til at de gir opp for lett når de møter utfordringer de egentlig er i stand til å løse. Dette står i kontrast til elever med et mer «lærende tankesett», som tror at deres evner kan bli utviklet gjennom engasjement og innsats, sier prosjektleder og professor ved Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger, Mari Rege.

Forankring først

Internasjonal forskning viser at elevenes forventninger til læring er avgjørende for motivasjon, mestringsfølelse og læring i fagene. U-Say gjør bruk av dette i norsk skolekontekst og skal gi ny kunnskap om tiltak som kan påvirke nettopp disse forventningene, og dermed bidra til høyere motivasjon og økt gjennomføring. Svarene kan bli verdifulle både for utdanning og videre arbeidsliv.

Professor Mari Rege fikk idéen til prosjektet fra et internasjonalt fagtidsskrift.

– Vi har lagt ned mye arbeid i dette, og synes gjennomføringen har gått bra. Viktigst er kanskje forankringen hos lærerne og i skoleverket. Vi var raskt i gang med fokusgrupper og møter med tillitsvalgte. Ideen ble tatt positivt imot, samtidig som vi fikk veldig gode forbedringsforslag. Det er en fordel at de involverte tar eierskap til prosjektet.

Svensen er godt fornøyd med at de fikk til å lage et innloggingssystem for elevene som var enkelt, et veldig godt samarbeid med IT-avdelingen i fylkeskommunen. Det ble også laget en film der elevene fikk informasjonen de skulle lese til samtykket i en mer interessant form. Det var også en innovasjon som de regner med bidro til å sikre den høye svarprosenten.

– Ettersom vi i tillegg har brukt data fra SSB om familiebakgrunn, sendte vi også ut info til foreldrene om at de kunne reservere seg, men nesten ingen gjorde det.

Budskap som treffer

Prosjektleder Rege hadde ideen bak prosjektet, og er strålende fornøyd med samarbeidet.

– Jeg tror budskapet traff godt da jeg kontaktet fylkeskommunen. Det oppleves som relevant, det er mye trykk på denne tematikken. Å bruke digitale ressurser på denne måten tror jeg også resonnerer.

Rege er selv samfunnsøkonom, men har også psykologi som interessefelt. Kombinasjonen ble i dette tilfellet en innertier.

– Ideen fikk vi fra et internasjonalt fagtidsskrift i psykologi og en artikkel om hvordan vi kan gi elever et mer «lærende tankesett» gjennomført av forskere på Stanford. Dette må være relevant også i norsk skolekontekst, tenkte jeg. Like etterpå var jeg besøk på Stanford University i en helt annen anledning, men ba om å få møte forskerne bak artikkelen. Etter dialog og workshop, startet vi et samarbeid med mål om å teste ut en lærende tankesett-studie i Norge. Da tok jeg kontakt med Rogaland fylkeskommune. De tenkte som oss, at her er det potensiale til å få til noe bra.

FAKTA U-Say

Selvgående formidling

I tillegg til Rege består forskergruppen i Norge av førsteamanuensis Ingeborg Solli og stipendiat May Linn Auestad ved Universitetet i Stavanger, og professor Sten Ludvigsen ved Universitet i Oslo.

Dataprogrammet sørger alene for god formidling og nesten ingenting av ekstraarbeid for lærerne. I en videreutvikling av "prosjektpakken" inngår likevel eget materiell for lærerne slik at de kan være med å løfte budskapet til elevene. Både lærere og elever har vært med underveis for å teste og gi tilbakemeldinger. Visuell utforming og norsk språkdrakt har vært viktig å tilpasse ungdommene.

– Den amerikanske studien vi tok utgangspunkt i hadde allerede fått mye oppmerksomhet. Vår innovasjon ligger i å tilpasse dette til norsk skolekontekst. Vi tar noe mer abstrakt fra et internasjonalt tidsskrift og utvikler det til å passe inn i våre rammer.

Økt mestringsfølelse, bedre prestasjoner og trivsel er stikkord og motivasjon for dataprogrammet U-Say.

Elin Svensen, Rogaland Fylkeskommune

Forskning løfter

Prosjektet har blitt gjennomført med 6 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Rogaland fylkeskommune er prosjekteier, men størsteparten av midlene går til å forske på effekten av programmet.

– Det er vanskelig å komme med en ny genial idé ingen har tenkt på før, det vi har gjort her er å bygge på flere tiår med forskning i psykologifaget.

Professoren ser på forskergruppen som mellomleddet, og er imponert over fylkeskommunen som vil tenke nytt, bruke internasjonal forskning og bli løftet av det.

– Vi i forskergruppen kjenner norsk skolekontekst godt og står sammen med Rogaland fylkeskommune for "transformasjonen" av forskermaterialet. Fylkeskommunen var veldig profesjonelle å samarbeide med, og vi lærte mye om hva som er godt forankringsarbeid. Om evalueringen viser positive resultater, kan hele opplegget skaleres opp til lav kostnad og gjøres tilgjengelig over hele landet.