Oslo kommune bruker forskning for å styrke samfunnssikkerheten

Den digitale utviklingen skjer fort, og kunstig intelligens er blitt en del av hverdagen vår. For å sikre at teknologien ikke går forbi oss, kan offentlig sektor bruke forskning, utvikling og kontinuerlig læring.

Gjennom forskning fikk beredskapsetaten forståelse for hvordan de kunne bruke mobildata til å få innsikt i folks atferd i byen. Dette ble viktig under pandemien og arbeidet med smitteverntiltak. (Foto: Jonas Bendiksen)

– Samfunnet endrer seg, og teknologiutviklingen går raskt. Skal vi henge med på utviklingen, krever det at vi i offentlig sektor stadig lærer og utvikler oss. Forskning gir oss mer kunnskap om og kompetanse på mulige risikoer som for eksempel cyberkriminalitet (kyberkriminalitet på norsk), og som kunnskapsbasert sektor må vi både foredle kunnskapen vi har, men også utvikle ny, sier Osman Ibrahim, avdelingssjef i Beredskapsetaten i Oslo kommune. 

Samfunnsendringene kan forandre risikolandskapet, hvilket betyr at beredskapssystemer også må utvikle seg for å forbli relevante og effektive. For eksempel kan ny teknologi som kunstig intelligens eller endringer i klimaet kreve nye tilnærminger til beredskap og krisehåndtering. 

Avgjørende med utvikling av kunnskap og kompetanse i offentlig sektor 

Som fremoverlent etat har beredskapsetaten i Oslo omfavnet behovet for kontinuerlig utvikling, spesielt innen nye teknologier som kunstig intelligens og mobilteknologi. Mens etatens daglige arbeid gjelder operasjonell drift og krisehåndtering, åpner forskning muligheter for utvikling av ny kunnskap og risikoforståelse, og forbedring av samfunnets beredskap.  

Ved å utnytte ny kunnskap og teknologi blir det enklere for Oslo kommune å forutse og håndtere potensielle nye trusler og risikoer, noe som er fundamentalt for å bygge et tryggere og mer robust samfunn. 

Forskningsprosjektene etaten deltar i, har fått finansiell støtte fra både Forskningsrådet og Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Osman oppfordrer andre i offentlig sektor til å ta i bruk forskning i arbeidet sitt. 

– Med eksterne midler kan vi ha dedikerte ressurser som jobber med forskning. Ja, det krever tid og ressurser, men det er nettopp det den eksterne finansieringen hjelper deg med. Vi er for flinke til å si at vi ikke har tid — men det handler om prioriteringer, sier Osman . 

Fra teori til praksis: mobildata og pandemihåndtering 

Forskningen har gitt etaten muligheten til å utforske, teste og bidra til å utvikle avanserte teknologier som bruker kunstig intelligens og mobilteknologier. Dette har resultert i effektiv håndtering av samfunnssikkerhets- og beredskapsoppgaver. 

Ras
Beredskapsetaten lærer mye i forskningsprosjektene. Ved hendelser som for eksempel kvikkleireskred bidrar forskning direkte til samfunnssikkerhet, nettopp fordi beredskapen forbedres gjennom kunnskaps- og innsiktsdeling mellom relevante aktører. (Foto: James Fitzgerald/Unsplash)

Et viktig prosjekt som startet i 2015, illustrerer forskningens betydning. Ved å forske på muligheter for bruk av mobildata, fikk etaten forståelse for hvordan de kunne bruke mobildata til å få innsikt i folks atferd i byen. Det viste seg å være avgjørende under pandemien, da myndighetene trengte å vite hvilke smitteverntiltak som var mest nødvendige og effektive. 

Dette prosjektet viser overgangen fra forskning til noe som blir tatt i bruk i samfunnet, og viktigheten av forskning for å åpne for nye muligheter og løse store samfunnsutfordringer, forklarer Osman.  

Kunstig intelligens i beredskapen 

I et nylig fullført EU-prosjekt jobbet etaten med å ta i bruk kunstig intelligens i sikkerhetssystemer. Målet var å lære seg raskt å gjenkjenne risikoendringer, som for eksempel trafikkbevegelser innenfor et område, og å utarbeide de beste metodene for å bruke kunstig intelligens. I tillegg la de vekt på viktige temaer som personvern, opplæring og forbedring av arbeidsprosesser. 

Etaten understreker viktigheten av å holde tritt med teknologisk utvikling for å forhindre negativ bruk, som for eksempel cyberkriminalitet.  

– Ved kontinuerlig å lære og utvikle kunnskap, sikrer vi at etaten er forberedt på fremtidige utfordringer. Det blir enklere å forutse og forhindre nye risikoer og sårbarheter, forklarer Osman.  

Konkrete resultater, samfunnsnytte og kunnskapsdeling 

Forskningsprosjektene har både gitt ny kunnskap og tilgang til et stort nettverk, flere partnere og møtearenaer. Her deler de erfaringer og holder seg oppdatert på de nyeste utviklingene på tvers av ulike fagområder og på tvers av landegrenser.  

– Vi lærer mye, bare ved å delta i prosjekter. Prosjekter som analyserer konsekvensene av hendelser som for eksempel kvikkleireskred, viser hvordan forskning direkte bidrar til samfunnssikkerhet. Ved å styrke kunnskapen og dele innsikt med relevante aktører, forbedres beredskapen, sier Osman. 

Læring og utvikling hos en fremoverlent etat  

Finansiering fra eksterne kilder har gjort det mulig for Beredskapsetaten å være fremoverlent og systematisk utvikle og ta i bruk ny kunnskap. Dette er kritisk for å holde tritt med samfunnsendringer, og for å løse utfordringer på smartere måter. 

Gjennom sin proaktive tilnærming til forskning og teknologisk utvikling, viser Beredskapsetaten i Oslo hvordan offentlige etater kan dra nytte av kontinuerlig læring og innovasjon. Ved å holde seg i forkant av teknologiske trender og samarbeide på tvers av fagfelt, styrker etaten evnen til å beskytte og tjene samfunnet på en mer effektiv måte. 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 15. juni 2024, kl. 00.44 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.