Grunnforskning sentral i innovasjonssuksess

Da NTNU på rekordtid utviklet en koronatest våren 2020, lå det mange års grunnforskning bak. Uten solide grunnforskningsmiljøer kan det bli vanskeligere å få frem originale idéer, mener prisvinnende forsker.

– Vi lykkes fortsatt ikke med å kommunisere at grunnforskning er den viktigste kilden til innovasjon, sier Magnar Bjørås. Sammen med Sulalit Bandyopadhyay var han sentral i utviklingen av koronatesten.

Prisvinnende test

I over 15 år har Bjørås fått midler fra Forskningsrådet til å bygge opp kompetanse innen molekylær medisin. Denne kompetansen var helt avgjørende for at NTNU-forskerne utviklet den svært sikre koronatesten i løpet av to måneder i 2020.

En koronatest de har vunnet flere priser for, blant annet Forskningsrådets innovasjonspris for 2021.

I november 2021 fikk Magnar Bjørås og Sulalit Bandyopadhyay ved NTNU Forskningsrådets innovasjonspris. Bjørås deltok på prisutdelingen sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe og administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. (Foto: Thomas Keilman)

Bjørås peker på spesielt to grunner til at kunnskapen fra hans årelange forskningskarriere ble til en vellykket innovasjon på rekordtid. Den første er den kontinuerlige finansieringen fra Forskningsrådet.

Den andre grunnen er forskningsmiljøet på NTNU, med et integrert universitetssykehus, nærhet til ulike kompetente forskningsmiljøer og tverrfaglighet. Samt at hele universitetet satte alle kluter til da det hastet som mest, og ga forskerne full støtte og midler til å utvikle testen.

Norge må dyrke originale idéer

Bjørås mener at grunnforskningen er viktig for å få frem originale idéer. Idéer som igjen kan bli til vellykkede innovasjoner.

– Internasjonalt finnes det mange land som har ressursene til å utvikle produkter som egentlig bare er små endringer av noe som allerede finnes, sier han. – Prøver vi på dette i lille Norge vil vi sjelden lykkes. Vi må få frem idéer som er originale. Og for å gjøre dette må vi ha gode og solide grunnforskningsmiljøer som holder et høyt internasjonalt nivå.

Forskningsrådet investerer årlig milliarder av kroner i grunnleggende forskning. Målet med investeringene er ikke å få frem resultater eller produkter som kan tas i bruk umiddelbart, men heller å bygge opp en kunnskapsberedskap som på lengre sikt kan ende opp i en original idé, skape et produkt eller løse helt nye samfunnsutfordringer som kan oppstå.

Førsteamanuensis Sulalit Bandyopadhyay har vært sentral i arbeidet med å utvikle en ny testmetode for SARS-CoV-2-virus (koronatest). Her studerer han en prøve med magnetiske nanopartikler som brukes i den nye testmetoden. (Foto: Geir Morgen/NTNU)

Investering i grunnforskning gir mangedoblet gevinst

Den nysgjerrighetsdrevne, grunnleggende forskningen er hjørnesteinen i Forskningsrådets arbeid med å dyrke frem forskning og innovasjon som er av beste kvalitet, som vil kunne konkurrere internasjonalt, og gjøre norske forskningsmiljøer attraktive og anerkjente.

– Vi har problemer med å fortelle hvorfor det er så viktig å investere i grunnforskning, sier Bjørås. – Men når du tenker deg at jeg har mottatt flere titalls millioner til å forske, og bidratt sterkt til utviklingen av et produkt som sparer samfunnet for det mangedoblede, ser du fort viktigheten av at Norge fortsetter å investere i grunnforskning.

Meldinger ved utskriftstidspunkt 1. oktober 2022, 05.01 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.