Nye teknologier med radikalt potensial

Svevende roboter, kjemisk lab på størrelse med et kredittkort eller digitale innbrudd i din egen stue. Science fiction for folk flest da Forskningsrådet ble grunnlagt i 1993, men nye prosjekter viser realistisk bruk av slik teknologi i dag.

bilde av en mann som styrer en drone ved hjelp av en hette på hodet

For 30 år siden var bioteknologene travle med å kartlegge DNA, og ambisjonene om genterapi var høye. Datateknologien var i ferd med å gi mobiltelefonen håndterbar vekt og volum, mens nanoteknologi var helt ukjent utenfor akademia. 

Bioteknologi, IKT og nanoteknologi har sitt utspring i grunnforskning og tverrfaglig samarbeid i fag som biologi, kjemi, fysikk, elektronikk og materialteknologi. Forskningsrådet fikk sine første målrettede satsinger i form av programmene Grunnleggende bioteknologi og Distribuerte IT-systemer (DITS) på 90-tallet og Nanoteknologi og avanserte materialer (NANOMAT) i 2002.  

Vårt bidrag til å utvikle fag er blant annet å lyse ut midler der vi målrettet prioriterer tverrfaglige prosjekter. I skjæringspunktet der de tre teknologiene bioteknologi, IKT og nanoteknologi konvergerer ligger det muligheter for radikalt nye ideer, anvendelser og innovasjoner. Dette er noen av prosjektene som fikk tildeling i juni 2023:  

Tryggere Internet of Things 

Prosjekt 342167: SecureIoTM: Ultra-low-energy IoT Intrusion Detection Systems using Logic-based Tsetlin Machines  
Prosjektleder Ole-Christoffer Granmo, UiA.  

Et av prosjektene som nå har fått finansiering har som mål å forbygge cyber-kriminalitet mot Internet of Things, (IoT), alle de tingene rundt oss som vi kan styre for eksempel via en app på mobiltelefonen: musikk, panelovnen eller låsen på ytterdøra – eller styre fjernkirurgi, droner eller en melkerobot. Samtidig som IoT får stadig nye og høyst ulike bruksområder, er faren for angrep stor. Det er to store utfordringer: at tingene i IoT er av så forskjellige art at det ikke finnes enkle sikkerhetsløsninger som passer alle, og at beskyttelsessystemene som fins krever mer energi enn disse enhetene i dag kan reservere til formålet.  

I dette prosjektet vil forskerne ta i bruk en ny teknologi som har ultra-lavt energiforbruk, som lærer uhyre raskt, og som automatisk skal kunne tilpasse seg behovene i millioner av IoT-enheter med alle mulige bruksområder.  

Fra snute til chip 

Prosjekt 342186: XENOSENSE – developing a cell-free biosensor for toxicity testing, environmental monitoring, and risk assessment 
Prosjektleder Anders Goksøyr, UiB. 

Med kompetanse på miljøtoksikologi, bioteknologi, nanoteknologi og beregningsbiologi vil man i dette prosjektet lage en ny plattform som kan brukes i miljøovervåkning, toksikologisk testing og i andre sammenhenger der vi har behov for å måle forekomst av uønskede kjemikalier.  

Ved å starte med en kartlegging av reseptorer for fremmede stoffer i ulike dyrearter, håper forskerne å kunne utvikle en lab-on-a-chip biosensor som kan detektere giftige stoffer. Det langsiktige målet er å kunne erstatte all bruk av dyreforsøk med andre metoder for slik deteksjon.   

Robot uten bakkekontakt 

Prosjekt 341989: LUBRIBOT: A sustainable soft robot facilitating non-contact adhesion and directed locomotion by vibration induced lubrication flow 
Prosjektleder: Andreas Carlson, UiO. 

Målet med prosjektet er å bygge en helt ny type myk robot som kan bevege seg ved at en elastisk skive vibrerer for å feste seg til en overflate. Vibrasjonene produserer en virtuell smøring - en lufthinne - mellom skiven og overflaten, som lar roboten gli rundt uten kontakt med overflaten, og roboten kan styres ved å kontrollere vibrasjonene. 

Utviklingen innebærer konvergens av ulike nye teknologier, inkludert mikroskala teknologi for overflatemønster, avanserte multifunksjonelle materialer, robotikk, beregnings- og datadrevet forskning og sensorutvikling. Roboten vil være billig å produsere, og vil lages av biologisk nedbrytbare bærekraftige materialer. 

Meldinger ved utskriftstidspunkt 5. oktober 2024, kl. 15.40 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.