1,4 milliarder kroner til ni nye sentre for fremragende forskning

Ni nye sentre får i dag til sammen 1,4 milliarder kroner. Sentrene skal gi oss grensesprengende forskning som både hjelper oss å løse de store samfunnsutfordringene som ligger foran oss, og gir oss nødvendig kunnskap for å løse de utfordringene vi enda ikke kjenner til. Sentrene vil ledes av UiT - Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Sentrene skal gi oss grensesprengende forskning som både hjelper oss å løse de store samfunnsutfordringene som ligger foran oss, og gir oss nødvendig kunnskap for å løse de utfordringene vi enda ikke kjenner til. Foto: Shutterstock

En rekke av Norges fremste vitenskapelige miljøer har konkurrert om å få finansiering som senter for fremragende forskning. Sentrene som nå får støtte har overbevisende planer om forskning som har stort potensial for grensesprengende vitenskapelige resultater og som derfor vil flytte den internasjonale forskningsfronten.

- Jeg vil gratulerer de ni sentrene som nå har fått støtte og status som senter for fremragende forskning. Med disse 1,4 milliardene har regjeringen tildelt til sammen rundt 4,5 milliarder kroner til forskning og innovasjon gjennom Forskningsrådet de siste fire månedene. Dette er kunnskap samfunnet trenger, og jeg er helt sikker på at vi vil få viktige resultater fra disse sentrene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Hvert senter blir tildelt 155 millioner kroner.

Fra klima til jakten på forutsetninger for liv på andre planeter

Felles for alle disse prosjektene er de skal flytte grenser og gi svar på store vitenskapelige spørsmål. De nye sentrene undersøker en stor bredde av tema, fra klima til kreftmedisin, hjerneforskning, kunstig intelligens og jakten for forutsetninger for liv på andre planeter.

- Kunnskapen vi får fra disse sentrene vil være helt avgjørende for å møte utfordringene som ligger foran oss – både de utfordringene vi kjenner og de vi ikke kjenner til enda, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit. Jeg er svært glad for at vi i dag tildeler midler til disse svært viktige sentrene, som representer det ypperste av fremragende forskning i Norge, sier Sundli Tveit.

Sentrene vil ledes av UiT - Norges arktiske universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Les mer om de ulike sentrene nederst i saken.

Grundig prosess

I juni i fjor ble 36 søkerne invitert til å videreutvikle sine søknader etter første trinn i søknadsprosessen. Søknadene i trinn to er vurdert av hvert sitt fagpanel, og deretter vurdert og sammenlignet av en vitenskapelig komité. Bevilgningene til de ni sentrene ble innvilget på et møte 22. september. SFF-ene finansieres i inntil ti år.

De nye sentrene

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Algoritmer i hjernebarken

Siden filosofiens fødsel har vi mennesker undret oss over bevisstheten og menneskets evne til å oppfatte og analysere fortid, nåtid og fremtid. I dag vet vi at kognitive funksjoner som sansning, hukommelse, forestillingsevne, planlegging og beslutningsevne har opphav i hjernebarken. Men vi vet lite om hvordan nevronene i hjernebarken fungerer sammen. Grunnen er at de er forbundet av milliarder av små synapser som bærer informasjon mellom nevronene på kryss og tvers. Det nye senteret vil ta i bruk ny eksperimentell teknologi og nye verktøy for storskala dataanalyse og -modellering for å kartlegge med stor nøyaktighet hva som skjer samtidig i tusenvis av nevroner. Slik håper de å avdekke nøkkelalgoritmene, eller regelsettet, for de kognitive funksjonene i hjernebarken.

 CAC – Centre for Algorithms in the Cortex

Vertsinstitusjon: Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet

Senterleder: May-Britt Moser

UiT - Norges arktiske universitet

Karbon under isen

I polarforskningen er det uklart i hvilket omfang endringer i innlandsisen påvirker Jordens karbonkretsløp. Endringer i karbonkretsløpet kan skape store endringer i klimaet og de polare økosystemene, og dermed påvirke samfunn verden over. Senteret vil blant annet undersøke hvor mye karbon som er lagret under dagens innlandsis og hvor lett den kan frigjøres av varmere klima. Senteret vil trekke på verdensledende ekspertise og har et stort nettverk samarbeidspartnere som vil bidra til å belyse dette både i Arktis og Antarktis.

Prosjekttittel: Centre for ice, Cryosphere, Carbon and Climate – iC3

Samarbeidspartnere: NORCE, Norsk Polarinstitutt

Senterledere: Jemma Wadham og Monica Winsborrow

Universitetet i Oslo

Persontilpasset immunterapi

Immunterapi har skapt nye muligheter for mange kreftpasienter. En enkelt injeksjon av en viss type immunceller kan kurere selv langt fremskreden sykdom. Men denne behandlingen er kun effektiv mot et knippe kreftformer. Nå vil forskere videreutvikle behandlingsformen slik at den kan brukes til å kurere flere former for kreft. Målet er å lage et sett av skreddersydde terapiceller slik at det er mulig å håndplukke behandlingsformen som passer den enkelte pasient best.

Prosjekttittel: Precision Immunotherapy Alliance

Samarbeidspartner: Oslo Universitetssykehus

Senterledere: Karl-Johan Malmberg og Johanna Olweus

Hva gjør en planet beboelig?

Jorden er den eneste planeten vi kjenner der liv har utviklet seg. Jorden har rikelig med overflatevann, en stor måne, et vedvarende magnetfelt og platetektonikk. Men hvilke av disse og andre forutsetninger er de viktigste for at liv skal oppstå? Hvordan har jordens fysiske og kjemiske utvikling påvirket utviklingen av livsformer? Og hva kan kjennetegne planeter i andre solsystemer som kan være beboelige? Et nytt forskningssenter, som vil være det første av sitt slag i Norge, vil utforske disse spørsmålene som har opptatt vitenskapsfolk i århundrer. 

Prosjekttittel: Centre for Planetary Habitability

Vertsinstitusjon: Universitetet i Oslo

Senterledere: Trond Torsvik og Stephanie Werner

Like muligheter til utdanning

Utdanning kan endre liv. Men ikke alle barn har like muligheter til utdanning. Forskjeller skapes på grunnlag av faktorer som kjønn, sosioøkonomiske forutsetninger og skolekvalitet. De skadelige effektene av slik ulikhet er kumulativ, og skaper økt risiko for å falle ut av skolen og inn i kriminalitet og arbeidsledighet. Et nytt forskningsenter for ulikhet i utdannelse vil undersøke hvilke forhold som, verden over, fører til ulikhet og hvordan vi kan redusere den.

Prosjektttittel: CREATE - Centre for Research on Equality in Education

Senterledere: Sigrid Blömeke og Henrik Daae Zachrisson

Mer kunnskapsdrevet maskinlæring

Maskinlæring er motoren i kunstig intelligens og en stadig viktigere del av vår digitale verden. Men dagens datadrevne maskinlæring er også lite transparent, lite robust, den kvantifiserer usikkerhet dårlig, kan være forutinntatt og er avhengig av enorme mengder kurerte data. Det nye senteret vil sette Norge på verdenskartet innenfor maskinlæring ved å bidra til en mer kunnskapsdrevet maskinlæring: Ved å kombinere kunnskap og metoder fra flere fagfelt, vil det nye senteret utvikle teorier, metoder, modeller og algoritmer som legger grunnlaget for en mer nøyaktig, bærekraftig, forståelig og pålitelig maskinlæring som gir grunnlag for bedre beslutninger.

Prosjekttittel: Integreat - The Norwegian centre for knowledge-driven machine learning

Samarbeidspartnere: Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet, Norsk Regnesentral

Senterledere: Arnoldo Frigessi og Ingrid Glad

Helse i livets første faser

De biologiske prosessene som skjer i de aller tidligste stadiene av livet har store konsekvenser for utvikling og helse. Ofte ender det i spontanabort eller medfødte sykdommer. Ved hjelp av avansert teknologi vil senteret studere epigenetikkens rolle i eggcelleutvikling og tidlig fosterutvikling. Hovedmålet er å forstå mekanismene for reprogrammering av arvematerialet forut for og rett etter befruktningen og disses betydning for en sunn utvikling videre i livet, på tvers av arter. 

Prosjekttittel: Centre for Embryology and Healthy Development

Samarbeidspartnere: Høgskolen i Innlandet og Oslo Universitetssykehus

Senterledere: Arne Klungland og Lorena Arranz

Universitetet i Bergen

Rettferdig fordeling av helsetjenester

Helsetjenester er et knapphetsgode i alle land. Prioritering skjer ofte ved hjelp markedskrefter eller ad hoc mekanismer som favoriserer de ressurssterke. Men hvem bør egentlig prioriteres? Å avgjøre om en regel for prioritering er rettferdig krever en etisk vurdering. Hvordan vi vurderer effektene av helsetiltak inkluderer sjelden hvordan tiltakene påvirker andre faktorer, som inntekt eller sosial ulikhet. Det nye senteret vil utvikle nye metoder og et nytt etisk rammeverk for å gjøre beslutningstakere i stand til å fordele helsetjenester på en mer rettferdig og effektiv måte.  

Prosjekttittel: BCEPS+ - Bergen Centre for Ethics and Priority Setting in Health

Samarbeidspartnere: University of Pennsylvania, University of Washington og Makerere University

Senterledere: Ole Frithjof Norheim og Guri Rørtveit

Digitale fortellinger

I dag preges vi i stadig større grad av digitale fortellinger, enten det er konspirasjonsteorier på Facebook, dataspillverdener eller maskinlæringssystemer som lager fiksjoner. Likevel mangler vi god nok forståelse av hvordan digitale fortellinger fungerer, hva de brukes til og hvordan de former kulturen vår. Det nye senteret vil utforske de estetiske og samfunnsmessige effektene av nye former for digitale fortellinger, og skape dypere kunnskap om hvordan digitale teknologier påvirker en av de mest fundamentalt menneskelige aktivitetene: Hvordan vi forteller historiene som former våre liv og hvordan vi forstår verden.

Prosjekttittel: Center for Digital Narrative

Samarbeidspartnere: University of Illinios at Chicago

Senterledere: Scott Rettberg og Jill Walker Rettberg

Beskrivelsene av sentrene ovenfor bygger på informasjon fra søknadene, men er ikke kvalitetssikret av institusjonene selv. Ta kontakt med hver enkelt institusjon for mer informasjon om det enkelte senteret.

Pressekontakt

Christian Haug-Moberg

    Pressekontakt

Meldinger ved utskriftstidspunkt 7. oktober 2022, 00.53 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.