Statsbudsjettet gir forskning og innovasjon nøkkelrolle i omstilling

‒ Regjeringen gir med dette budsjettforslaget forskning og innovasjon en viktigere rolle for omstillingen av norsk økonomi enn noen gang, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet. ‒ I dagens situasjon er det helt riktig og nødvendig å styrke næringsrettet forskning, den langsiktige grunnforskningen og mobiliseringen mot EUs forskningsprogram, men det er uheldig at viktige områder som klima og fornyelse av offentlig sektor ikke styrkes langt mer, sier Hallén.

- Regjeringen gir med dette budsjettforslaget forskning og innovasjon en svært viktig rolle i omstillingen av norsk økonomi, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.
- Regjeringen gir med dette budsjettforslaget forskning og innovasjon en svært viktig rolle i omstillingen av norsk økonomi, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.

Forskning og innovasjon for omstilling

Regjeringen forslår økninger i flere av satsingene som er helt sentrale for å skape omstilling og vekst i næringslivet. Det næringsrettede programmet BIA får en økning på 100 millioner kroner og har nå et årlig budsjett på til 600 millioner kroner. En del av BIA-midlene vil bli øremerket ordninger som stimulerer erfarings- og kunnskapsoverføring mellom kloke hoder i ulike bransjer og kan bli viktig for å nyttiggjøre kompetanse fra petroleumssektoren i andre bransjer. SkatteFUNN-ordningen styrkes også.

Programmet FORNY2020 (Forskningsbasert nyskapning), som bidrar til kommersialisering av forskningsresultater, får en økning på 90 millioner kroner, og får et årlig budsjett på 260 millioner kroner. Tjuefem av disse millionene blir øremerket til studententreprenørskap.

‒ Vi mener satsingen på studententreprenører gir et viktig signal, sier Hallén. – Vi vet at svært mange gode ideer kommer fra studenter og nyutdannede. Disse midlene kan gi dem økonomisk armslag til å satse på og utvikle sine ideer.

Regjeringen foreslår også 100 millioner kroner ekstra til programmet DEMO 2000, som støtter pilotering av teknologi som kan bidra til økt effektivitet og kostnadsreduksjon på norsk sokkel. Dette kan sikre flere hundre arbeidsplasser i den hardt rammede leverandørindustrien i 2016 ved at hver krone bevilget over programmet utløser minimum tre kroner i næringslivsstøtte.

Verdensledende fagmiljøer

Regjeringens forslag innebærer også en kraftig styrking av den langsiktige, banebrytende forskningen gjennom Fri prosjektstøtte (FRIPRO). Økningen på 50 millioner kroner vil utløse et nytt "fellesløft" hvor forskningsinstitusjonene vil bruke et tilsvarende beløp av egne ressurser slik at økningen dobles til 100 millioner. Forskningsrådet vil derfor allerede ved årsskiftet gi tilsagn om bevilgning til ca. 40 FRIPRO Toppforsksøknader på totalt én milliard over 5 år. Samlede tilsagn i FRIPRO i denne runden blir dermed på 2 milliarder kroner. Støtteordningen til utstyr og laboratorier gis også vekst på 25 millioner.

– Satsingen på verdensledende fagmiljøer vil realisere svært gode prosjekter blant våre beste forskere. Slik kan Norge få flere internasjonalt ledende forskningsmiljøer som markerer seg i forskningsfronten, sier Hallén.

Forskningsrådet og SIUs samarbeidsordning om internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) styrkes med 13 millioner kroner.

Økt mobilisering til deltakelse i EUs forskningsprogram.

Regjeringen fortsetter opptrappingen av ordninger som mobiliserer norske forskere og bedrifter til å søke EUs program Horisont 2020. I budsjettforslaget ligger det en økning på 135 millioner til mobiliseringsordningene for deltagelse i Horisont 2020. ‒ Dette er i tråd med langtidsplanen og avgjørende for at norske forskningsmiljøer skal kunne hevde seg så sterkt som Regjeringens ambisiøse mål innebærer. Det er et tydelig signal om at den europeiske konkurransearenaen skal brukes.

For svak på klima

Hallén uttrykker samtidig skuffelse over at viktige områder i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdanning ikke blir prioritert høyt nok.

‒ Vi har levert offensive budsjettforslag som skal gi oss bedre kunnskaper for å mestre økt innslag av ekstremvær med ras og oversvømmelser og få en vellykket omstilling til lavutslippssamfunnet, men vi har ikke fått gjennomslag for forslagene våre.

‒ Vi får 40 millioner ekstra til våre forskningssentre for miljøvennlig energi. Dette er en framtidsrettet satsing av stor betydning, men behovet for forskning og innovasjon på dette området krever enda kraftigere budsjetter for å utløse det store potensialet for grønn næringsvirksomhet de nærmeste årene

For lite til havbruk og havmiljø

Satsingen på havbruksforskning og på de store mulighetene som ligger i utvikling av teknologi innenfor de marine næringene er svak i dette budsjettforslaget, sier Hallén. Regjeringen foreslår å styrke marin forskning med 170 millioner kroner, men dette går hovedsakelig til økte bevilgninger til vedlikehold og opprustning av de marine forskningsfartøyene som en del av regjeringens ettårige tiltakspakke for økt sysselsetning og til styrket ressursforskning.

Fornyelse og omstilling i offentlig sektor

Regjeringen har i sin langtidsplan prioritert fornyelse og omstilling i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester, men følger ikke dette godt nok opp gjennom budsjettet. I årene fremover kommer vi til å ha behov for betydelig mer kunnskap om omstilling i kommunene, organisering og anvendelse av ny teknologi, transport og en situasjon med flere eldre. Det er derfor svært uheldig at det ikke satses mer på dette.

Kutt i utviklingsforskning Utviklingsforskningen får også kutt i årets budsjettforslag.

- De siste årenes budsjetter har medført store kutt i bevilgningene til utviklingsforskning. Vi kan ikke se at denne trenden er endret i 2016- budsjettet, og dette vil medføre ytterligere reduksjoner, noe som er svært skuffende. Norge er en av verdens største givere og bruker 33 milliarder på bistand. Med bakgrunn i dagens store globale utviklingsutfordringer har vi foreslått at det bevilges noen få promille av bistandsbudsjettet til forskning som kan føre til at midlene brukes bedre og synes det er vanskelig å forstå at dette ikke prioriteres.

‒ Samlet markerer likevel forskningsbudsjettet en milepel med en offentlig investering i forskning tilsvarende 1 % av BNP, selv om det delvis skyldes en svakere BNP-utvikling, sier Hallén.