Ti millioner til folkets klimaforskning

Forskningsrådet har nylig vedtatt å bevilge ti millioner kroner til forskningsprosjekter innenfor klimafeltet, der de konkrete spørsmålene og temaene er definert av folket.

Det er første gang at Forskningsrådet inviterer det norske folk til å være med og bestemme hva slags forskning de vil ha innenfor klimafeltet – og folket har svart: De vil vite både hva verdenssamfunnet kan gjøre og hvordan enkeltindividet best kan bidra for å møte og motvirke klimaendringene.

– Undersøkelsen forteller oss at det norske folk er opptatt av klimaendringene og konsekvensene av dem. Det er dessuten nyttig for oss å vite hvilke konkrete temaer befolkningen er opptatt av, da er det lettere å engasjere dem videre. Forskningsrådet har en viktig oppgave i å bidra til en opplyst og god offentlig debatt. Ved å invitere til folkelig engasjement håper vi å kunne høyne kunnskapen hos folk flest, sier Camilla Schreiner, avdelingsdirektør i Forskningsrådet, avdeling for klima og polar.

På oppdrag fra Forskningsrådet har Ipsos MMI gjennomført en større undersøkelse for å kartlegge hva nordmenn vil at det skal forskes på. Gjennom fire fokusgruppesamtaler ble det først definert åtte spørsmål og temaer innenfor klimaforskning, deretter ble disse åtte spørsmålene rangert av deltakerne i en landsdekkende, representativ undersøkelse. De åtte spørsmålene favner bredt – fra det store, overordnede og globale perspektivet til hva den enkelte kan bidra med for å møte, motvirke og tilpasse seg klimaendringene.

Spørsmålet som deltakerne i spørreundersøkelsen ble stilt, lød: «Hvis du skulle bestemme hva norske forskere skal arbeide med, hvor stor tror du nytteverdien vil være for samfunnet av å forske på følgende temaer?»

Her er noen av resultatene:

  • 77 prosent svarte at det ville ha ganske eller meget stor nytteverdi å få vite mer om hvilke endringer eller tiltak som kan gjøres i ulike land for å motvirke klimaendringer. (høyeste score)
  • 71 prosent mener det har ganske eller meget stor nytteverdi å finne ut hvordan vi kan løfte verdens befolkning ut av fattigdom uten økt bruk av ikke-fornybar energi.
  • 69 prosent mener det har ganske eller meget stor nytteverdi å få avklart hvilke effekter som kan oppnås av tiltak som enkeltpersoner kan gjennomføre for å motvirke klimaendringer, for eksempel kildesortering.
    • Kilde: Ipsos MMI

– Det er interessant å se at deltakerne i undersøkelsen er opptatt av begge dimensjoner, både det globale og det som kan gjøres på individnivå. Det er store og sentrale spørsmål som befolkningen vil at forskerne skal besvare – det blir spennende å følge Folkets klimaforskning videre, sier Schreiner.

Ti millioner kroner er satt av til forskningsprosjekter som ønsker å besvare et eller flere av spørsmålene. Utlysningen blir offentliggjort om kort tid, søknadsfristen er 16. oktober.

Til redaksjonen:

Alle de åtte spørsmålene og rangeringen kan fås ved henvendelse til Norges Forskningsråd ved kommunikasjonsrådgiver Ruth Astrid L. Sæter, e-post: ras@forskningsradet.no,

tlf. 409 222 55.

For ytterligere kommentarer, kontakt avdelingsdirektør Camilla Schreiner, cas@forskningsradet.no, tlf. 970 31 083.