Mat og smak gir rekordoppslutning om Forskningskampanjen

Over 20.000 elever deltar i årets forskningskampanje, som i år handler om mat og smak. Elevene skal undersøke hvordan matvaner og smak henger sammen med sanseapparatet. Årets kampanje ble åpnet i dag på Elverum ungdomsskole av landbruksminister Sylvi Listhaug.

Landbruksminister Sylvi Listhaug dro i gang Forskningskampanjen tirsdag, sammen med elever fra Elverum ungdomsskole.
Landbruksminister Sylvi Listhaug dro i gang Forskningskampanjen tirsdag, sammen med elever fra Elverum ungdomsskole.

Våre matvalg og smakspreferanser er i stor grad bestemt av den maten vi er vokst opp med. Det handler om kultur, både lokalt og nasjonalt. Vaner i familien og i omgivelsene spiller også inn. I tillegg er genene våre med på å bestemme hva slags mat vi liker og ikke liker. Vi har små genetiske forskjeller i sanseapparatene våre som gjør at vi smaker og lukter den samme maten på forskjellige måter.

Ved å analysere svarene fra over 20 000 elever kan forskerne få helt ny kunnskap om smak og matvaner til barn og unge. Fordi undersøkelsen er såpass stor, vil vi kunne få god innsikt i hvor viktig ulike faktorer er for hva vi liker å spise. Å forstå hva som former folks spisevaner er viktig kunnskap for å legge til rette for sunne matvalg og øke forbruket av sunn mat.

Målet med Forskningskampanjen er å vekke interesse og engasjement for forskning ved å gi elever innsikt i hvordan forskning foregår, erfaring med ulike forskningsmetoder og muligheten til å bidra til å skape ny kunnskap.

- Årets kampanje slår alle rekorder. Forrige deltakerrekord var på 15.000 elever, men i år har vi altså passert 20.000 elever med god margin, sier prosjektleder Marit Møllhausen i Norges forskningsråd. Hun driver kampanjen i samarbeid med "Nettverk for miljølære".

Også landbruksminister Sylvi Listhaug er fornøyd: - Jeg håper forskningskampanjen kan bidra til at flere unge velger en karriere som forskere. Det trenger Norge i fremtiden, sa Listhaug under den offisielle åpningen på Elverum tirsdag.

Eksempler på hvordan kampanjene de siste årene har kommet til nytte:

Antall registrerte observasjoner av våre til sammen 19 ulike arter av meitemark i Norges offisielle artskart ble femdoblet da meitemark var tema (2010).

15 000 skolemåltider ble registrert da elevene undersøkte skolematen (2011) til glede for kostholdsforskere. Før kampanjen visste forskere lite om hva elever faktisk spiste på skolen.

Datamaterialet fra registreringene av innetemperatur (2012) blir nå brukt både i to rapporter og en masteroppgave. Utgangspunktet for denne kampanjen var at man visste en god del om hvor mye energi norske husholdninger bruker, men mindre om hvor varmt vi har det inne og hvordan temperaturen varierer over døgnet, både i Norge og internasjonalt.

Dafniejakten (2013) resulterte i 175 innsendte prøveglass fulle av smådyr. Noen av artene var svært dårlig kartlagt før skoleelevenes forskningsinnsats.