Nytt forskningsprogram: Vil vite hvordan kultur former samfunnet

Forskningsrådets nye program Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL) lyser ut 100 millioner kroner. Midlene skal gå til forskning om hvordan kultur former samfunnet innenfor områder som natur, religion, språk, økonomi, teknologi, media og det flerkulturelle

Oppstarten av programmet markeres med en konferanse som Forskningsminister Tora Aasland åpner i Oslo i dag. De 100 millioner kronene som nå lyses ut er litt under en tredjedel av programmets totalbudsjett fram til 2020. Utlysningen har søknadsfrist 18. april.

Parallelt med igangsettingen av SAMKUL arbeider Forskningsrådet for å inkludere perspektiver fra humaniora og samfunnsvitenskap i de store programmene innenfor områder som bioteknologi, havbruk, petroleumsvirksomhet, nanoteknologi, klima, ren energi og IKT.

Endringer i tenkning og handling

Petter Aaslestad er leder av SAMKULs programstyre og professor i litteraturvitenskap ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Han understreker programmets mål om å frambringe kunnskap om kulturelle elementer som driver fram samfunnsutviklingen, og ikke om kulturelle fenomener i seg selv.

– Det nye programmet skal gi oss kunnskap om hvordan kulturelle betingelser virker i samspill med samfunnet. Kultur er den horisonten mennesker tenker innenfor. For å oppnå kunnskap om dynamikken i menneskers forhold til sine omgivelser må vi studere hvordan tenkning og handling knyttet til fenomener som natur, teknologi, språk, kjønn, religion, media og økonomi er i endring, sier Aaslestad.

– Tidsbegrepet står sentralt i programsatsingen. Vi etterspør blant annet studier av forholdet mellom mennesker og deres omgivelser over tid.

Kulturell dynamikk i samfunnsutviklingen

Aaslestad påpeker den store forskjellen i hvordan utviklingen foregår innenfor ulike samfunnsområder, og trekker fram kjønn, teknologi og klima som eksempler på hvor forskjellig utviklingen har vært siden 1960-tallet.

- Det er slående hvor omfattende og raskt vår tenkning rundt kjønn har endret seg siden da.  Denne dynamikken skyldes blant annet at norsk humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning har satt kjønn på dagsorden. I den samme perioden har også teknologien og synet på teknologien gjennomgått enorme forandringer, konstaterer han.

- Hvorfor har ikke den samme revolusjonen skjedd innenfor vårt syn på klima og energibruk? Burde ikke den overveldende kunnskapen om klimaendringene føre til tilsvarende forandring i tanke- og handlingsmønstre som på kjønnsområdet? For å forstå hvorfor endringene oppstår eller uteblir, og hvordan disse mønstrene eventuelt kan endres, er vi avhengig av humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning, sier Aaslestad.

Ønsker fler- og tverrfaglighet

SAMKUL-forskningen skal definitivt ikke begrenses til humanister og samfunnsvitere. Samspillet mellom mennesker og omgivelser må også forklares med bidrag fra naturvitere, teknologer, medisinere og andre på tvers av etablerte faggrenser, poengterer Aaslestad.

– Det er et gjennombrudd at Forskningsrådet de senere årene for alvor er blitt klar over betydningen av å studere de kulturelle dimensjonene ved samfunnsutfordringene. Men mye arbeid må gjøres for at disse perspektivene skal inngå som en helt naturlig del av Forskningsrådets store og ofte teknologisk orienterte programmer og i kommende forskningsmeldinger, avslutter programstyreleder Petter Aaslestad.

Konferansen Humanioras plass og plikt arrangeres i Ingeniørenes hus i Oslo og overføres på nett-TV fra kl 10.00: http://www.forskningsradet.no/no/Arrangement/SAMKUL_Humanioras_plass_og_plikt__folg_konferansen_pa_nettTV/1253971633791

Kontaktperson i Norges forskningsråd: Christian Lund, tlf 91 80 37 02