Forskningsrådet om klimaforliket:: Savner tydeligere satsing på forskning

Klimaforliket har bidratt til å tydeliggjøre noen av forskningsbehovene som klimameldingen pekte på. Skal ambisiøse klimamål nås må det på plass en sterkere og mer forpliktende satsing på forskning og utvikling av effektive og fremtidsrettede klimaløsninger.

– Nå ser vi frem til at Regjeringen følger opp dette i statsbudsjettet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

Forskningsrådet etterlyste forskning og innovasjon da meldingen ble lagt fram. I klimaforliket går Stortinget inn for å øke bevilgningene til Forskningssentrene (FME-ene) ytterligere i de kommende statsbudsjettene.

– Forskningsrådet er fornøyd med føringene Stortinget gir Regjeringen for å styrke FME-ene. gjennom det nye klimaforliket. Men mer må til og vi vil fortsette å være en pådriver slik at forskningen får den rollen den må ha i klimapolitikken, sier direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén.

Trenger ny kunnskap
Klimameldingen peker på en rekke nødvendige tiltak for å løse klimautfordringene, men de fleste krever utvikling av ny kunnskap og teknologi gjennom forskning. Det ligger for eksempel store utfordringer i krysningsfeltet mellom verdens økende energibehov og nødvendigheten av å kutte CO2-utslippene. Ett eksempel er utvikling av mer energieffektive bygg (passivhus).

– Skal vi kunne realisere tiltakene som legges fram i meldingen, kan vi ikke basere oss på etablert kunnskap alene. På hvert eneste tiltaksområde trenger vi et bedre kunnskapsgrunnlag og nye teknologier., sier Hallén.

Forskningsrådet slutter seg til den nasjonale strategien for forskning og utvikling (FoU) innenfor energisektoren, Energi21, som anbefaler en videre opptrapping av den offentlige finansieringen av FoU.

– Økt investering i forskning vil være avgjørende for at vi kan stå rustet til å nå nye utslippsmål i fremtiden. Det forrige klimaforliket ga en forutsigbar opptrapping av satsingen på miljøvennlig energi og gjorde det mulig for oss å mobilisere forskningsmiljøene på en helt unik måte. Skal vi kunne videreføre dette, trenger vi en tydelig prioritering av forskning på klima og energi, sier Arvid Hallén.