Forskningsbudsjettet: Noen gode prioriteringer, men mangler fremtidsvyer

Forskningsrådet er tilfreds med at det gjøres noen gode prioriteringer, men konstaterer at det for tredje år på rad ikke gis realvekst i Forskningsrådets budsjett. - Dette hemmer den langsiktige omstillingen til et internasjonalt kunnskapssamfunn, mener Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén.

Gode og viktige prioriteringer

Administrerende direktør Arvid Hallén vil særlig trekke fram disse områdene i forslaget til neste års forskningsbudsjett:

- Det er gledelig at klimaforskningen nå får et viktig og helt nødvendig løft. En vekst på 42 millioner kroner til Forskningsrådet og en samlet vekst på 47 millioner kroner følger opp Forskningsrådets hovedprioriteringer og er viktig for samfunnets evne til å håndtere klimaendringene. Det er også positivt at de første bevilgningene til nytt isgående forskningsfartøy er på plass, sier Hallén.

- Det er betydningsfullt at det nå bevilges 20 millioner kroner til et nytt program for forskning om samfunnssikkerhet. Dette har Forskningsrådet ivret sterkt for, og vi er allerede i gang med å forberede oppstarten av programmet, forteller Hallén.

- Vi er også tilfreds med at de nasjonale teknologistrategiene følges opp med økt satsing på 30 millioner kroner til nano- og bioteknologi.

Budsjettet gir dessuten vekst til videre satsing på forskningssentre som virkemiddel. - Disse sentrene er viktige for å heve kvalitet og skape gode forskningsmiljøer, forklarer Hallén. Det gis 47 millioner kroner til sentre for fremragende forskning (SFF) og Kavlisenteret.

Ikke fremtidsrettet nok

- Selv om det er noe realvekst i forskningsbudsjettet, særlig til internasjonalt samarbeid gjennom EUs forskningssamarbeid, er budsjettet uten fremtidsvyer, mener Hallén.

- Vi har store ambisjoner for Norge som et kunnskapsbasert samfunn, og vi beklager at vi ikke får drahjelp til dette. Alle signaler peker på store omstillingsbehov i norsk økonomi i et 20-25 års perspektiv, og grunnlaget for slike omstillinger må legges nå. Dette krever et tydelig taktskifte. Vi ser at vi må jobbe enda mer for å skape begeistring og forståelse for forskning både hos befolkningen og politikerne, slik at vi kan lykkes med dette helt nødvendige prosjektet, utdyper Hallén.

 I budsjettet har regjeringen fulgt opp sine forpliktelser og setter av 318 millioner kroner til økt kontingent i EUs forskningsprogram. 
- I årene fremover må norske forskningsmiljøer hente mer av sin finansiering fra utlandet. Da må norsk forskning være internasjonalt orientert og konkurransedyktig. Dette gir oss både nye utfordringer og store muligheter, konkluderer direktøren.