Forskningsrådet skal evaluere pensjonsreformen

Arbeidsdepartementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å evaluere den nye pensjonsreformen som iverksettes fra 2011.

I ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon innføres regler om alleårsopptjening, levealdersjustering og fleksibelt uttak av pensjon i alderen 62 til 75 år. Fra 2011 vil det være mulig å ta ut gradert pensjon, og å kombinere arbeid og pensjon fritt uten avkorting av pensjonen. Levealdersjusteringen får også virkning for pensjoner som tas ut etter 1.januar.

- Det er bra at store offentlige reformer blir underlagt uavhengig evaluering og at evaluering settes i gang parallelt med iverksettelse av endringene, sier avdelingsdirektør Eivind Hovden. Han er glad for at Forskningsrådet har fått oppdraget. – Vi har gode erfaringer fra en tilsvarende evaluering av NAV-reformen. Denne evaluering vil langt på vei bli lagt opp etter samme mønster. Å sette ut evalueringsoppdrag gjennom konkurranse mellom mange forskningsmiljøer sikrer bredde i kompetansen og gir evalueringen høy legitimitet, mener Hovden.

Arbeidet med pensjonsreformen har pågått siden 2001 da regjeringen Stoltenberg I nedsatte Pensjonskommisjonen. Bakgrunnen for reformen er at økt levealder i befolkningen fører til at det i framtiden vil bli relativt færre yrkesaktive til å betale for pensjonene. I tillegg har dagens system enkelte svakheter som det er ønskelig å rette opp.

- I første fase har Arbeidsdepartementet bedt om at forskerne undersøker kunnskapene om reformen i befolkningen, sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet. – Vi er også opptatt av de tidlige virkningene av å innføre fleksibel pensjon fra 62 år og gi mulighet for å kombinere arbeid og pensjon. Hovedformålet med evalueringen er selvsagt å undersøke om reformene når sine mål; om systemet blir økonomisk og politisk bærekraftig, om det medfører økt fleksibilitet, hvordan reformen virker inn på fordeling og likestilling og om det blir enklere for brukerne å forstå forholdet mellom arbeid og pensjon, opptjening og utbetalinger.

- Hvorfor velger dere å bruke forskere til å evaluere reformen?

- Vi hadde flere alternativer. Vi har blant annet en svært kompetent pensjonsavdeling i departementet og kunne ha evaluert internt. Men vi ønsker en uavhengig evaluering. Ved å bruke etablerte forskningsmiljøer får vi legitimitet, vi får en diskusjon i breiere miljøer og vi trekker på den kompetansen vi har bygd opp gjennom mange år med støtte til arbeidslivsforskning. Kompleksiteten i denne reformen krever mange ulike faglige innfallsvinkler og høy kompetanse. Det kreves også god innsikt i prosesser i samfunnet, sier Jan-Erik Støstad.

Støstad peker på at informasjon til brukerne er en av de kritiske faktorene: - Reformen betyr en god del for pensjonsrettighetene til de fleste. Gjennom NAV-kontorene og et godt nettbasert informasjonssystem mener vi å ha gjort mye for at brukerne skal ha kjennskap til de nye valgmulighetene og god nok oversikt over rettighetene sine.

- En annen kritisk faktor er at arbeidslivet tilpasser sin seniorpolitikk, mener statssekretær Støstad. – Hvis flere skal benytte seg av økt fleksibilitet, må seniorer føle seg velkommen til å forbli i jobb. Det er også helt avgjørende med et godt arbeidsmiljø, så arbeidstakerne ikke går lei og blir utslitt i jobben. Her må partene ta et stort ansvar og den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv er et sentralt virkemiddel i denne sammenhengen.

Divisjonsstyret for store satsinger i Norges forskningsråd har nylig oppnevnt styringsgruppen for evalueringen av pensjonsreformen med følgende sammensetning:

  • Professor Jørn Henrik Petersen, Center for Velfærdsstatsforskning, Syddansk universitet, leder
  • Forsker Gabriella Sjögren Lindquist, Socialforskningsinstitutet, Stockholms universitet
  • Professor Bent Greve, Institut for samfund og Globalisering, Roskilde universitet
  • Professor Lotta Wästerhåll, Juridiska institutionen, Göteborgs universitet

Varamedlemmer:

  • Professor Rolf Rønning, Høgskolen i Lillehammer
  • Professor Erling Steigum, Handelshøyskolen BI

I tillegg til styringsgruppen vil det bli etablert et eget brukerråd for evalueringen. Første møte i brukerrådet vil bli 1. november 2010.

Kontaktpersoner i Forskningsrådet: Steinar Kristiansen og Yngvill Tømmerberg