Ny forskningsmelding: viktig melding, savner opptrappingsmålet

Regjeringens forskningsmelding er et godt og viktig dokument, men den mangler mekanismer som kan gi større forutsigbarhet i den offentlige finansiering

− Det er positivt at meldingen opprettholder målsettingen om at Norge totalt skal investere tre prosent av sitt BNP i FoU, slik Forskningsrådet også har anbefalt. Men det er uheldig at meldingen går bort fra mer konkrete opptrappingsmål for offentlig investering i forsking (1% av BNP). Forskningsfondet er heller ikke behandlet slik at det gir forskningen mer forutsigbar opptrapping. Blant annet må finanskrisen også møtes med en forutsigbar opptrapping innenfor forskning og utdanning. Men meldingen uttrykker en offensiv forskningspolitikk som må innebære betydelig vekst i årene framover, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén.  Forskningsrådet støtter at ambisjoner om vekst må knyttes til samfunnsutfordringer og faglige mål.

 

Oppdaterer tematiske prioriteringer

- Den nye forskningsmeldingen er en god oppdatering av forskningspolitikken på svært viktige områder hvor det har skjedd mye de siste årene. Når det gjelder tematiske prioriteringer framhever den de store globale samfunnsutfordringene innenfor klima, fattigdom og helse. Forskningsmiljøene har et viktig ansvar for å bidra til løsninger på disse utfordringene, noe også meldingen understreker. Forskningsrådet har vært sterkt involvert i prioriteringene av disse feltene, og meldingen legger et godt grunnlag for det videre arbeidet.

 

- Meldingen setter også klare mål for det offentliges rolle i næringsrettet forskning, mens den derimot er taus i forhold til Forskningsrådets innspill om å sette økt fokus på samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger. Også i denne meldingen gis de humanistiske fagområdene for liten oppmerksomhet. Dette er skuffende, sier Hallén.

 

Mer til grunnforskningen

Forskningsmeldingen inneholder et klart signal om at regjeringen ønsker å trappe opp de brede virkemidlene rettet mot grunnforskning.

- Det er et nødvendig signal og vi forventer nå at dette blir fulgt opp i statsbudsjettet for 2010. Forskningsrådets forslag om å videreutvikle den frie prosjektstøtten og øke bevilgningene med 163 millioner kroner til neste år, er fremmet nettopp for styrke den grunnleggende forskningen og den åpne kvalitetsarenaen som sikrer finansiering til de beste prosjektene uavhengig av fag, tema eller teknologier, sier Hallén.

 

Forskningsmeldingen varsler videre at regjeringen vil vurdere ressurssituasjonen og ressursdisponeringen i universiteter og høyskoler, og undersøke hvordan finansieringsmodellen påvirker kvaliteten i norsk forskning. – Institusjonene må gis økt autonomi og større ansvar i årene framover. Derfor er dette en prosess Forskningsrådet ønsker velkommen, sier Arvid Hallén.

  

Infrastrukturfondet må bygges opp

Regjeringen følger opp Forskningsrådets anbefalinger når det gjelder en ny finansieringsmodell for infrastruktur, og peker på viktigheten av å øremerke en del av Forskningsfondet til dette formålet. Forskningsrådet er imidlertid bekymret over at meldingen ikke er tydeligere på at dagens fondsavsetning bare er et første skritt i en trinnvis prosess for å bygge opp infrastrukturfondet slik at avkastningen kan dekke behovet.

 

- Forskningsrådet har anbefalt at fondet skal gis en betydelig vekst , slik at den årlige avkastningen kan dekke det betydelige investeringsbehovet som her foreligger, sier Arvid Hallén. 

 

Rekruttering

Forskningsmeldingen setter tydelige mål for økt forskerrekruttering og den legger et godt grunnlag for den videre debatten om hvordan vi kan sikre rekrutteringen til forskning og best mulig samspill med næringslivet gjennom nærings-phd. Meldingen er også tydelig på institusjonenes ansvar for å sikre gode rekrutteringsprosesser, og dette er etter min oppfatning et viktig poeng, sier Hallén.

 

Nasjonalt utvalg

Regjeringen vil nedsette et utvalg som skal se på bruken av ressursene i forskningssektoren og foreslå endringer som kan sikre god ressursutnyttelse, blant annet med gode resultatindikatorer. Forskningsrådet ønsker å bidra konstruktivt til en slik prosess. En slik analyse må også ta opp kortsiktigheten i finansieringsregimet som i dag vanskeliggjør både Forskningsrådets og institusjonenes egen planlegging, sier Hallén, som også ser positivt på den foreslåtte evalueringen av Rådets egen virksomhet.