Krisepakken: riktig signal

Gjennom pakken gir Regjeringen klar beskjed om at den satser på forskning og kompetanseheving som et verktøy for å bekjempe krisen. Dette er en god start, men vi tror behovet kan være enda større, sier adm dir. Arvid Hallén i Forskningsrådet

- Vi er tilfreds med at Regjeringens tiltakspakke bidrar til omstilling og innovasjon i næringslivet gjennom forskning og utvikling. Dette vil skape nye arbeidsplasser på lengre sikt, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén. Han er også fornøyd med at flere tiltak er rettet mot klimautfordringene. - Her er det svært gode grunner for å styrke innsatsen, sier Hallén.

  Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til forskningsprogrammet Brukerstyrt innovasjonsarena med 75 millioner. Hallén mener dette vil gi muligheter til å finansiere flere svært gode prosjekter. Videre får vi muligheter til å finansiere flere doktorgrader i samarbeid næringslivet gjennom en bevilgning på 25 millioner. Regjeringen foreslår dessuten å styrke Skattefunn-ordningen gjennom å heve beløpsgrensen for fradragsgrunnlaget fra 4 til 5,5 millioner kroner for egenutført FoU og fra 8 til 11 millioner kroner for innkjøpt FoU. – Det første næringslivet kuttet i da krisen kom, var bidragene til FoU-prosjekter i samarbeid med forskningsinstitusjoner. Nå håper vi at økte fradragsmuligheter, mer penger til brukerstyrt forskning og muligheter for doktorgradsfinansiering vil snu denne trenden, poengterer Hallén.

  - Vi er glade for at Regjeringen også møter krisen ved å styrke forskning og innovasjon i næringslivet, fortsetter Hallén. Tidligere har Forskningsrådet pekt på behovet for å øke forskningsaktiviteten slik at mer ressurser kan rettes mot fremtidig verdiskaping og samtidig sikre igangværende prosjekter.

  - I vårt innspill til pakken pekte Forskningsrådet på at tiltakene måtte sikre kompetansen som ligger i utsatte forskningsinstitusjoner og bedrifter, og er glade for at dette er ivaretatt, fortsetter han. Vi ønsker også å ha anledning til å øke støtten til enkeltprosjekter. Vi håper næringslivet nå er offensive og følger opp mulighetene pakken gir. Forskningsrådet tror behovet kan være enda større, og vil følge utviklingen nøye.

  I tiltakspakken foreslår dessuten Regjeringen å styrke forskningen på klimaforskningen med 75 millioner særlig rettet mot offshore vindkraft, i tillegg til 120 millioner til oppgradering av laboratorier for forskning på karbonfangst og -lagring.

  - Disse pengene gjør det mulig å iverksette prosjekter med betydelige muligheter for framtidig verdiskapning. Dette sikrer at Norge opprettholder en god konkurranseposisjon som energinasjon, fortsetter Hallén. Gjennom forskning har Norge bygget opp en betydelig kompetanse på alternativ energi og gir både arbeidsplasser på kort sikt og muligheter til å utvikle en internasjonal forskningsinfrastruktur som vil gjøre oss attraktive og som er viktig for norsk innovasjon på dette feltet, avslutter Hallén.