Julia Kristeva: Trenger en ny intelligentsia

− I Frankrike er vi lei ideologene med deres forsinkede og altfor abstrakte budskap. Det vi trenger er fagspesialister som kan hjelpe oss å løse hverdagsproblemene våre.

- Samfunnet har behov for nye demokratiske og sosiale lunger. Disse lungene skal krysse de tradisjonelle skillene mellom høyre- og venstrepolitikk og la nye, kunnskapsrike og kompetente politiske aktører komme til orde. Skal vi få til dette, må vi få en ny, engasjert intelligentsia på banen, sier professor og psykoanalytiker Julia Kristeva.  Denne uken besøker den kjente bulgarsk-franske professoren Oslo i anledning Forskningsdagene. Hun skal holde foredrag om henholdsvis Europa, funksjonshemming og feminisme.

Foredragene finner sted på Høgskolen i Oslo torsdag kl. 9-17 ("Den fremmede i oss selv") og fredag 10-17 ("Det grenseløse Europa"), lørdag begynner foredraget ("Det kvinnelige geni") i Ibsenmuseet 9.45 og avsluttes med forfattermøte i Litteraturhuset 13-14.30 . Foredragene er åpne for alle, og gratis.
 
Som humanist og psykoanalytiker er Kristeva naturlig nok opptatt av det jordnære.

- Jeg tar utgangspunkt i problemstillinger som oppstår i hverdagen, i mitt liv, rundt meg eller i det politiske livet. Jeg forsøker å mobilisere den kunnskapen jeg har om ulike områder og svare på dagens vanskeligheter, sier hun.

Hvilket råd vil De gi til de som frykter at innvandringen vil ødelegge deres nasjonale kultur?
- For det første må vi ikke få en uhemmet innvandring. En del veldig generøse folk har undervurdert vanskelighetene som vertslandene får når de vil ta opp i seg all verdens elendighet. Det er viktig å føre en veldig ansvarlig innvandringspolitikk og samtidig hjelpe u-landene til å bli bærekraftige. Og til de som frykter innflytelsen fra fremmede kulturer kan vi si at de må prøve å se på mangfold (diversité) som kilder til berikelse. Dette forutsetter at innvandrerne har rimelige livsvilkår, at det er balanse mellom en kontrollert og fornuftig innvandring. Det forutsetter også en åpen humanisme, en humanisme som ikke bare er vennlig, men mer enn det. En åpen humanisme forutsetter nærmest en forelskelse i den fremmede, noe vi dessverre ikke har i dag, sir Kristeva.