Bioteknologiforskning flater ut

Etter flere år med vekst, flater forskning og utvikling innenfor bioteknologi nå ut. Næringslivet nedprioriterer bioteknologiforskningen, mens universitets- og høgskole og instituttsektoren fortsatt forsiktig øker ressursinnsats.

Bioteknologi utgjør en stadig mindre andel av de samlede utgiftene til forskning og utvikling, viser rapporten Bioteknologisk FoU 2007, som NIFU STEP har utarbeidet på oppdrag fra Forskningsrådet.

 

Bioteknologiforskning øker fortsatt i universitets- og høgskolesektoren og i instituttene, men næringslivet rapporterer om en realnedgang i driftsutgifter til bioteknologisk forskning og utvikling på tre prosent årlig.

 

- Det er grunn til bekymring når næringslivet åpenbart nedprioriterer slik forskning. Fortsatt innsats innenfor bioteknologisk forskning er viktig, også innenfor næringslivet. Den nye forskningsmeldingen, der regjeringen trekker spesielt fram næringsrelevant forskning på de prioriterte områdene, signaliserer tydelig at næringslivet bør prioritere bioteknologiforskning, sier avdelingsdirektør Hilde Jerkø i Avdeling for biologi og biomedisin i Forskningsrådet.

 

Det har vært en liten økning i utgiftene til bioteknologisk forskning og utvikling. I 2007 utgjorde bioteknologisk forskning til sammen 2,5 milliarder kroner, mot 2,2 milliarder kroner i 2005, viser nye tall fra NIFU STEP. Det innebærer imidlertid en lavere realvekst for bioteknologisk FoU enn for de totale FoU-utgiftene, og gir en reduksjon i andelen bioteknologisk FoU fra 7,4 til 6,7 prosent av totale utgifter til forskning og utvikling.

 

Universitet- og høgskolesektoren rapporterer om ti prosent årlig realvekst i FoU-utgifter til bioteknologi, ett prosentpoeng høyere enn den samlede veksten i FoU-utgifter i sektoren. I instituttsektoren er veksten på sju prosent.

 

- Bioteknologi har vært et prioritert satsingsområde for norsk forskning, og forskning basert på bioteknologisk kunnskap og metodikk har lenge hatt en kraftig vekst. Dette er en teknologi i rask utvikling som legger det nødvendige grunnlaget for forskning på mange områder og sektorer, blant annet helse, miljø, marin forskning, hav- og landbruk. Fortsatt innsats er viktig for å få fram forskning og infrastruktur av høy kvalitet på disse områdene, sier Jerkø.

 

De to største områdene der forskning i stor grad er basert på bioteknologisk kunnskap og metodikk, er human medisin og biofarmasi. Den nye forskningsmeldingen Klima for forskning viderefører mange av de tematiske prioriteringene fra den forrige forskningsmeldingen, og plasserer bioteknologi som et område der man anser at kunnskapsutviklingen vil få stor betydning for samfunnsutviklingen og hvor det er viktig at Norge satser.

 

- Årelang innsats for å utvikle og etablere bioteknologiplattformer og bygge opp forskningskompetanse begynner nå å bære frukter. For å sikre at infrastrukturen fortsatt brukes, og unngå at kompetansen forvitrer, legger Forskningsrådet nå planer for ytterligere investeringer og satsinger på dette området, sier Jerkø.