12 nye nasjonale forskerskoler skal gi norske ph.d.-studenter en bedre og mer arbeidslivsrelevant doktorgradsutdanning.
Nasjonale forskerskoler er en ordning for å fornye og forbedre norsk forskerutdanning, og er et supplement til institusjonenes egne doktorgradsprogrammer. Forskerskolene består av faglige nettverk der universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter deltar. Gjennom forskerskolene får ph.d.-studentene spesialiserte kurs, faglig veiledning og tilgang til faglige nettverk.
I 2021 lyste vi ut midler til nye forskerskoler med mål om å gjøre doktorgradsutdanningen mer relevant i bredden av arbeidslivet og å styrke samspillet mellom forskningsinstitusjoner og andre sektorer i samfunnet. 33 søknader kom inn fra universiteter og høyskoler med rett til å tildele doktorgrad. Nå har vi innvilget 12 av disse.
Se oversikt over de innvilgede prosjektene nederst i saken.
Økt samspill
— Kompetansen som fins ved universiteter og høyskoler må komme mest mulig til nytte også utenfor forskningssektoren. Da er det viktig at doktorgradsstudentene får en utdanning som gjør dem attraktive også for bedrifter og offentlige virksomheter, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.
De nye forskerskolene skal utvikle og bruke nye metoder og tilnærminger som kan øke samspillet mellom akademia og andre samfunnsaktører. Hver av forskerskolene skal samarbeide med minst én partner i næringslivet, offentlig sektor og/eller andre organisasjoner.
Verdifullt supplement
Forskerskolene som opprettes nå, får cirka to millioner kroner per år fra Forskningsrådet i inntil åtte år. Til sammen er 192 millioner kroner bevilget til de 12 forskerskolene.
— Noe av det viktigste vi kan gjøre for å forberede oss på fremtiden, er å satse på forskning og unge forskertalenter spesielt. Forskerskolene bidrar til at doktorgradsstudentene er godt rustet for oppgavene som venter i og utenfor forskningen, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Etter halvgått løp blir det vurdert om skolene skal få støtte i hele perioden på åtte år. En slik midtveisevaluering av 11 forskerskoler i fjor viste at både institusjonene og ph.d.-studentene opplever forskerskolene som et verdifullt supplement til institusjonenes egne programmer.
Innvilgede søknader
Det ble lyst ut til sammen 208 millioner kroner til nye forskerskoler. Innenfor én av porteføljene som hadde lyst ut penger, ble det ikke mottatt noen støtteverdige søknader. Beløpet som tildeles er derfor 192 millioner kroner, tilsvarende 12 nye forskerskoler:
- Høgskulen på Vestlandet: Norwegian Research School for Early Childhood Education (NORCHILD)
- Universitetet i Stavanger: PROFRES 2.0 The Interdisciplinary, Interprofessional and Practice-Near Research School: Shaping Future Welfare
- Universitetet i Bergen: HySchool - Norwegian research school on the use of hydrogen and hydrogen-based fuels as energy carriers in industry and society
- Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet: Norwegian Research School of Social Work and Child Welfare
- Universitetet i Agder: Norwegian Graduate School in Mathematics and Science Education
- Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet - NTNU: Research School for Training the Next Generation of Micro- and Nanotechnology Researchers in Norway (TNNN)
- Universitetet i Oslo: NORA Norwegian AI Research School
- Universitetet i Sørøst-Norge: Industrial Research School in Complex Systems
- Universitetet i Tromsø: Photosynthetic Eukaryotes: From Fundamentals to Applications in Biology, Bioproduction and Biotechnology
- Universitetet i Bergen: Research school in Nutrition
- Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: Empowered Futures: A Global Research School Navigating the Social and Environmental Controversies of Low-Carbon Energy Transitions
- Oslomet: The Norwegian Research School on Digitalization, Culture and Society (DIGIT)