Vi trenger mer kunnskap om innbyggerinvolvering i forskning og innovasjon

Forskningsrådet deltar i EU-prosjektet PRO-Ethics, og nå kommer de første anbefalingene fra prosjektet.  

Mange mennesker på gaten, fotografert litt ovenfra
Forskningsprosjektet skal utarbeide et etisk rammeverk for innbyggermedvirkning i forskning og innovasjon.Foto: Jonas Bendiksen / Forskningsrådet

Forskningsrådet deltar som partner i prosjektet som nådde opp i hard konkurranse i Horisont 2020. Målet er å sette forskningsetikk tydeligere på agendaen.

En ny policy brief fra prosjektet tar for seg betydningen av innbyggerinvolvering for å løse de store samfunnsutfordringene. Én av hovedkonklusjonene er at det er viktig med kunnskap og felles forståelse av hvordan involvering og medvirkning bør foregå. 

Innbyggerinvolvering blir stadig viktigere 

Medvirkning fra befolkning og brukere har vært på den forskningspolitiske agendaen i lengre tid og får stadig større oppmerksomhet blant finansører, hos brukerorganisasjoner og i forskningsmiljøene. 

Prosjektet PRO-Ethics skal utarbeide et etisk rammeverk for innbyggermedvirkning i forskning og innovasjon. Dette omfatter eksempelvis åpen forskning, folkeforskning og brukermedvirkning. Prosjektet ledes fra Østerrike og har femten europeiske partnere, inkludert Forskningsrådet i Norge.

 Ved å å engasjere interessenter og innbyggere i arbeidet med forskning og innovasjon, vil vi gjøre samfunnet bedre i stand til å tilpasse seg og lære, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.  

Innbyggerinvolvering og brukermedvirkning blir stadig viktigere. Ved å å engasjere interessenter og innbyggere i arbeidet med forskning og innovasjon, vil vi gjøre samfunnet bedre i stand til å tilpasse seg og læresier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet.  

Hun legger til at Forskningsrådet allerede har krav om samarbeid i mange av våre utlysninger.  
 
- Vår policy for åpen forskning understreker at vi ønsker å utvikle oss videre på dette feltet. Involvering av innbyggere og interessenter kan gi utfordrende forskningsetiske problemstillinger og vi trenger et godt rammeverk for å håndtere disse på en god måte når innbyggere og interessenter skal delta i forsknings- og innovasjonsprosessene.  

Involvering av innbyggere og interessenter kan utfordre forskningsetikken, og vi trenger kunnskap og systematikk om metoder og effekter når innbyggere og interessenter skal delta i forsknings- og innovasjonsprosessene. Forskningsrådet har et medansvar for forskningsetikk, og bør spille en viktig rolle, fastslår Sundli Tveit. 


Lærer fra de beste 

I PRO-Ethics samarbeider Forskningsrådet med eksperter på feltet og andre forskningsråd i Europa om å lage rammeverk og retningslinjer som skal tas i bruk av EU.  

 - Dette er et viktig arbeid og gir resultater Forskningsrådet vil ha bruk for. Ved å være med i prosjektet, har vi en unik mulighet både til å lære fra de beste og til å utveksle erfaringer med europeiske kolleger. Samtidig deltar vi aktivt i utformingen av rammeverket og sikrer at det også er tilpasset norske forhold, forklarer Erna Wenche Østrem, leder for prosjektgruppen i Forskningsrådet. 

Samfunnet vil gjennomgå en storstilt omstilling framover, og beslutningstagere, offentlig og privat sektor må kunne omstille seg raskt.  

- Dette krever innovasjoner, løsninger og teknologi som har legitimitet i befolkningen. Da trenger vi også å lytte til stemmene og behovene til dem som blir berørt, slik at løsningene blir gode. Samtidig er det viktig at medvirkningen skjer på en etisk forsvarlig måte, sier Østrem. 

- Vi skal ta stilling til i hvilke prosesser, og på hvilket tidspunkt folk bør involveres, og hvordan vi tar vare på dem underveis i prosessene. Dette er avgjørende for å få solide, upartiske og robuste løsninger. 

 
De viktigste funnene fra prosjektet så langt:

  • Innbyggere og sluttbrukere er underrepresentert i medvirkningsprosesser, og det er lite systematikk i hvordan det tilrettelegges og praktiseres. 
  • Det er store forskjeller i Europa både i synet på medvirkning og i hvordan det praktiseres, men også mye å lære. 

  • Det er behov for klarere begrepsbruk og forståelse om medvirkning, for å utvikle praksis og fremme læringsoverføring. 

  • Rekruttering og utvelgelse av deltagere i medvirkningsprosesser er et kritisk viktig punkt - her er det et betydelig kunnskapsbehov. 

  • Selv om behovet for og betydningen av medvirkning har økende oppslutning, er det likevel vanskelig å få dette iverksatt i praksis, ikke minst fordi det krever tid og ressurser, og det er lite fakta om effekter, og om hva som er gode metoder for medvirkning. 

  • Å ha fokus på etikk i vurderingen av prosjekter som skal gis støtte, kan ha stor betydning både for prosjektenes kvalitet og tilliten til prosjektenes resultater.