Nasjonalt nettverk for folkeforskning
Folkeforskning innebærer å engasjere og involvere folk som ikke har forskerbakgrunn i forskning, i samarbeid med forskere eller forskningsinstitusjoner. Flere organisasjoner og aktører har tatt initiativ til et nasjonalt nettverk for folkeforskning. Nettverket skal fremme folkeforskning i Norge, koordinere aktiviteter og utveksle erfaringer. Nettverket er under etablering.
Hva er folkeforskning?
På norsk har vi valgt å bruke folkeforskning (citizen science) som overordnet begrep for å beskrive aktiviteter der publikum på ulike måter involveres i forskning og hvor sluttresultatet er ny kunnskap eller innsikt.
Folkeforskning handler om at publikum og forskere hjelper hverandre med å produsere ny vitenskapelig kunnskap og innsikt. Ofte er det forskere som får hjelp av publikum til å samle inn data (f.eks. vannprøver), men det kan også være prosjekter startet av privatpersoner eller organiserte initiativ for å undersøke noe i nærmiljøet ved hjelp av vitenskapelige metoder.
Folkeforskning dekker alle typer forskningsdisipliner, og kan være innsamling av data eller hjelp til å gjennomgå store datamengder, for eksempel observasjoner av planter eller dyr, innsamling av språkdata eller hjelp til å klassifisere bilder av galakser. Folkeforskning kan også handle om å bidra til å formulere forskningsspørsmål og prøve ut nye metoder. Folkeforskningsprosjekter kan være alt fra små og lokale til store og globale initiativ.
Folkeforskningen har hatt størst utbredelse innen biologi og miljøforskning mm, men de siste årene har folkeforskning for alvor også skutt fart innen humaniora (citizen humanities) og samfunnsvitenskap (citizen social science).
Folkeforskning har tradisjonelt handlet om å rekruttere deltakere til datainnsamling og hvordan man får dem til å levere data av tilstrekkelig kvalitet. I tillegg har samskaping (co-creation) seilt opp som et viktig tema. Hvordan ser folkeforskning ut fra innbyggernes– de frivillige deltakernes perspektiv? Hvordan kan vi være sikre på at alle som bør, blir hørt?
Se opptak av første nettverkssamling.
Hvorfor folkeforskning?
Folkeforskning har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Blant annet har EU vektlagt dette i sitt nye rammeprogram Horisont Europa. Denne utviklingen viser at folkeforskning ikke bare er en vitenskapelig metode for å samle inn data i store kvanta, men en måte å sette innbyggere i stand til å bruke innsamlede data for å påvirke lovgivning og lokal og regional beslutningstaking.
Forskningsrådets policy for åpen forskning understreket betydningen av innbyggerinvolvering. Et nasjonalt nettverk kan bidra til å fremme folkeforskningsaktiviteter i Norge.
10 prinsipper for folkeforskning
Folkeforskning (citizen science) er et fleksibelt konsept, som kan tilpasses og brukes i ulike situasjoner og innen ulike disipliner. European Citizen Science Association (ECSA) laget for noen år siden ti prinsipper for folkeforskning (citizen science). Intensjonen var å etablere noen nøkkelprinsipper som ECSA mener kan ligge til grunn for beste praksis innen folkeforskning.
Prinsippene er oversatt til en rekke språk. Den norske oversettelsen er gjort i regi av det norske nettverket for folkeforskning og bygger på den engelske og danske versjonen.
- Folkeforskningsprosjekter involverer frivillige aktivt i vitenskapelig arbeid som skaper ny kunnskap eller innsikt. Frivillige kan ha en betydningsfull rolle i prosjektet som bidragsyter, samarbeidspartner eller prosjektleder.
- Folkeforskningsprosjekter frembringer forskningsbaserte resultater. Eksempler på dette kan være å svare på et forskningsspørsmål, bidra til naturvern eller -forvaltning eller miljørelaterte beslutninger.
- Både profesjonelle forskere og folkeforskere drar nytte av å delta i folkeforskningsprosjekter. Fordeler ved å delta kan være publisering av forskningsresultater, muligheter for læring, personlig glede og sosiale fordeler, men også tilfredstillelsen ved å bidra til vitenskapelig arbeid, for eksempel ved å ta opp aktuelle lokale, nasjonale og internasjonale saker og gjennom dette ha mulighet til å påvirke politikkutformingen.
- Folkeforskere har mulighet til å delta i ulike stadier/steg i den vitenskapelige prosessen, dersom de ønsker. Det kan både gjelde utforming av forskningsspørsmålet, metodedesign, innsamling og analyse av data, samt formidling av resultater.
- Folkeforskere får tilbakemelding fra prosjektet om for eksempel hvordan innsamlede data blir brukt og om resultater for forskning, politikkutforming eller samfunn.
- Folkeforskning anses som en hvilken som helst annen forskningstilnærming som tar hensyn til og kontrollerer for både begrensninger og forskningsmessige skjevheter. I motsetning til tradisjonelle forskningstilnærminger åpner folkeforskning for større mulighet til involvering i og demokratisering av vitenskapen.
- Data og metadata fra folkeforskningsprosjekter blir gjort offentlig tilgjengelig og publisert med åpen tilgang der det er mulig. Deling av data kan skje i løpet av eller etter prosjektperioden, så sant det ikke er sikkerhets- eller personvernhensyn som forbyr dette.
- Folkeforskere blir anerkjent og kreditert i prosjektresultater og publikasjoner.
- Folkeforskningsprosjekter blir evaluert både etter vitenskapelige resultater, datakvalitet, deltakernes opplevelse og større samfunnsmessige eller politikkrelaterte effekter.
- Ledere av folkeforskningsprosjekter tar både juridiske og etiske hensyn når det gjelder opphavsrett, immaterielle rettigheter, datadelingsavtaler, konfidensialitet, kreditering og miljømessige virkinger av alle aktiviteter som gjennomføres.
Folkeforskning i Norge og Europa
Folkeforskningsprosjekter handler tradisjonelt om å samle forskningsdata, der forskere får hjelp fra befolkningen i innsamling og registrering av data. Det kan også være prosjekter der befolkningsgrupper spiller en viktig rolle gjennom hele forskningsprosessen. Gjennom slike prosjekter får deltakerne innsikt i vitenskapelig tenkemåte og tilegner seg forskningsbasert kunnskap. Prosjektene kan ha vitenskapelige, samfunnsmessige eller politiske mål, avhengig av hva slags form for forskning det er snakk om.
Folkeforskning kan ikke bare føre til fremskritt innen forskning, det kan også gi deltakerne mulighet til å engasjere seg i saker som interesserer dem, og skaper dialog mellom forskere og publikum.
Involvering av forskjellige samfunnsaktører i forskningsprosesser er fortsatt et relativt nytt felt, og det finnes lite systematisert kunnskap om hvordan slike involveringsprosesser fungerer i praksis. Her er det behov for uttesting og læring som innspill til videre utvikling.
Den europeiske portalen EU-Citizen.Science inneholder blant annet undervisningsmateriell, publikasjoner og diskusjonsfora om folkeforskning.
European Citizen Science Association (ECSA) er en paraplyorganisasjon som arbeider for innbyggerinvolvering i forskning.
Prosjekter i Norge
Det pågår til enhver tid store og små folkeforskningsprosjekter. Her finner du en oversikt over avsluttede og pågående prosjekter. Ta kontakt dersom du har prosjekter som bør være med i oversikten.
Hvordan komme i gang med folkeforskning
Veileder for forskningsaktiviteter
Folkeforskning er et bredt begrep som betegner en rekke ulike forskningsaktiviteter innen realfag, samfunnsvitenskap, humaniora og kunst. De har til felles at de skaper ny kunnskap sammen med frivillige deltakere, som ikke er vitenskapelige eksperter innen det området som skal forskes på. Involvering av de frivillige kan skje til ulike tidspunkter i aktivitetene, og i ulik grad, men bør ideelt sett skje gjennom hele prosjektperioden. Folkeforskningsaktiviteter gjennomføres ofte i form av prosjekt, med et klart definert start- og sluttidspunkt.
Det finnes ulike aktører som kan være interessert i å starte et folkeforskningsprosjekt, men for å sikre vitenskapelig kvalitet bør det involveres profesjonelle forskere i prosjektaktivitetene.
Denne veilederen gir en kompakt oversikt over stegene i et folkeforskningsprosjekt. Veilederen er basert på ulike ressurser som er tilgjengelige via portalen https://eu-citizen.science/, som er tilknyttet ECSA –European Citizen Science Association, og verktøykassa til det europeiske folkeforskningsprosjekt ACTION (https://actionproject.eu). Det finnes flere detaljerte ressurser er tilgjengelige på engelsk på kildene oppgitt nederst i dokumentet. Hvis du har noen spørsmål, ta kontakt med nettverk for folkeforskning v/ Thomas Evensen
Prosjektaktivitetene kan deles opp i fire faser: 1. Problemdefinisjon, 2. Planlegging av aktiviteter, 3. Gjennomføring av aktiviteter, og 4. Evaluering. I denne oversikten presenterer vi kort input til hver fase og er i tillegg innom temaer som henger sammen med de fire prosjektfaser.
Målet med dette steget er å identifisere problemstillingen og definere forskningsspørsmålet som er utgangspunkt for videre planlegging av aktivitetene. I denne fasen er det viktig å finne ut om aktivitetene er egnet til å benytte seg av folkeforskning, eller om det bør benyttes en annen metode.
Denne fasen består av følgende elementer:
- Identifisering av aktører som er involvert i aktivitetene (forskere, frivillige, etc) og evtl samarbeidspartnere
- Identifisering av aktiviteter og fordeling av ansvar/oppgaver (protokoll)
- Utvikling av metoder til innsamling av data
- Opplæring av frivillige deltakere i de valgte metodene
- Identifisering av verktøy for innsamling, lagring og behandling av data
- Identifisering av tidsramme sammen med alle prosjektdeltakere
- Enighet om kommunikasjonsverktøy mellom prosjektledelse og frivillige
- Sikring av økonomisk støtte
- Avklaring av juridiske og etiske spørsmål (se nedenfor)
Det er viktig å bruke nok tid i denne fasen for å tilrettelegge for en smidig gjennomføring av aktivitetene.
Nå begynner aktivitetene! De skal gjennomføres som beskrevet i arbeidsplanen. Avvik kan forekomme og må justeres. Husk å kommunisere endringer tydelig til alle prosjektdeltakere. Regelmessig tilbakemelding er også viktig for å motivere de frivillige deltakerne til å fortsette i prosjektaktivitetene.
Etter at dataene har blitt samlet inn, må de analyseres og tolkes. Resultater må deles og kommuniseres til målgruppene. Eventuelle rapporter må skrives. I denne fasen bør de frivillige deltakerne ideelt sett involveres i alle faser.
I den siste fasen evalueres prosjektaktivitetene og involveringen av deltakerne. Dette blir vanligvis gjort ved hjelp av et spørreskjema. Det finnes ingen standardiserte skjemaer til evaluering av folkeforskningsaktiviteter enda, men en liste med forslag finnes i litteraturen som er angitt i denne oversikten.
Ideelt sett bør man også identifisere og evaluere effekt og innvirkning av folkeforskningsaktivitetene (impact), men dette er et område som fortsatt er under utviklingen mht. standarder og anbefalinger. I litteraturoversikten finner du forslag til hvordan du kan evaluere effekter og innvirkning.
Økonomisk støtte
For å være i stand til å gjennomføre folkeforskningsaktiviteter, er man i de fleste tilfeller nødt til å finne en eller flere kilder til finansiell støtte. Det finnes flere stiftelser der man kan søke om penger til slike aktiviteter, men hovedsakelig er det midler til forskning hvor folkeforskning inngår som en arbeidspakke man kan søke om (Forskningsrådet, EC, EEA).
Deltakelse
Det skal være frivillig å delta i folkeforskningsaktiviteter, men det er ofte utfordrende å finne deltakere og å holde dem engasjert. Da kan det være klokt å sette av midler til mindre insentiver, eller benytte seg av metoder som f.eks. gamification. Jo bedre man kjenner sine frivillige deltakere, jo bedre kan man tilpasse sine aktiviteter. Å bygge tillit er også en viktig forutsetning.
Data
Før man setter i gang med folkeforskningsaktiviteter, må man ha en infrastruktur på plass for å lagre og behandle data man samler inn. Sensitive data må ikke være tilgjengelige for alle, mens data som er ikke sensitive bør være i tråd med FAIR data-prinsippet, som er et kjennetegn i åpen forskning. Det betyr at data bør være fri tilgjengelige, enkelt å finne, og brukbar for andre formål.
Juridiske og etiske hensyn
Før man setter i gang med folkeforskningsaktiviteter, må man ha en infrastruktur på plass for å lagre og behandle data man samler inn. Sensitive data må ikke være tilgjengelige for alle, mens data som er ikke sensitive bør være i tråd med FAIR data-prinsippet, som er et kjennetegn i åpen forskning. Det betyr at data bør være fri tilgjengelige, enkelt å finne, og brukbar for andre formål.