Hva er folkeforskning?

På norsk har vi valgt å bruke folkeforskning (citizen science) som overordnet begrep for å beskrive aktiviteter der publikum på ulike måter involveres i forskning og hvor sluttresultatet er ny kunnskap eller innsikt.

Folkeforskning handler om at publikum og forskere hjelper hverandre med å produsere ny vitenskapelig kunnskap og innsikt. Ofte er det forskere som får hjelp av publikum til å samle inn data (f.eks. vannprøver), men det kan også være prosjekter startet av privatpersoner eller organiserte initiativ for å undersøke noe i nærmiljøet ved hjelp av vitenskapelige metoder.

Folkeforskning dekker alle typer forskningsdisipliner, og kan være innsamling av data eller hjelp til å gjennomgå store datamengder, for eksempel observasjoner av planter eller dyr, innsamling av språkdata eller hjelp til å klassifisere bilder av galakser. Folkeforskning kan også handle om å bidra til å formulere forskningsspørsmål og prøve ut nye metoder. Folkeforskningsprosjekter kan være alt fra små og lokale til store og globale initiativ.

Folkeforskningen har hatt størst utbredelse innen biologi og miljøforskning mm, men de siste årene har folkeforskning for alvor også skutt fart innen humaniora (citizen humanities) og samfunnsvitenskap (citizen social science).

Folkeforskning har tradisjonelt handlet om å rekruttere deltakere til datainnsamling og hvordan man får dem til å levere data av tilstrekkelig kvalitet. I tillegg har samskaping (co-creation) seilt opp som et viktig tema. Hvordan ser folkeforskning ut fra innbyggernes– de frivillige deltakernes perspektiv? Hvordan kan vi være sikre på at alle som bør, blir hørt?

Se opptak av første nettverkssamling.

Hvorfor folkeforskning?

Folkeforskning har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Blant annet har EU vektlagt dette i sitt nye rammeprogram Horisont Europa. Denne utviklingen viser at folkeforskning ikke bare er en vitenskapelig metode for å samle inn data i store kvanta, men en måte å sette innbyggere i stand til å bruke innsamlede data for å påvirke lovgivning og lokal og regional beslutningstaking.

Forskningsrådets policy for åpen forskning understreket betydningen av innbyggerinvolvering. Et nasjonalt nettverk kan bidra til å fremme folkeforskningsaktiviteter i Norge.

10 prinsipper for folkeforskning

Folkeforskning (citizen science) er et fleksibelt konsept, som kan tilpasses og brukes i ulike situasjoner og innen ulike disipliner. European Citizen Science Association (ECSA) laget for noen år siden ti prinsipper for folkeforskning (citizen science). Intensjonen var å etablere noen nøkkelprinsipper som ECSA mener kan ligge til grunn for beste praksis innen folkeforskning.

Prinsippene er oversatt til en rekke språk. Den norske oversettelsen er gjort i regi av det norske nettverket for folkeforskning og bygger på den engelske og danske versjonen.

  1. Folkeforskningsprosjekter involverer frivillige aktivt i vitenskapelig arbeid som skaper ny kunnskap eller innsikt. Frivillige kan ha en betydningsfull rolle i prosjektet som bidragsyter, samarbeidspartner eller prosjektleder.
  2. Folkeforskningsprosjekter frembringer forskningsbaserte resultater. Eksempler på dette kan være å svare på et forskningsspørsmål, bidra til naturvern eller -forvaltning eller miljørelaterte beslutninger.
  3. Både profesjonelle forskere og folkeforskere drar nytte av å delta i folkeforskningsprosjekter. Fordeler ved å delta kan være publisering av forskningsresultater, muligheter for læring, personlig glede og sosiale fordeler, men også tilfredstillelsen ved å bidra til vitenskapelig arbeid, for eksempel ved å ta opp aktuelle lokale, nasjonale og internasjonale saker og gjennom dette ha mulighet til å påvirke politikkutformingen.
  4. Folkeforskere har mulighet til å delta i ulike stadier/steg i den vitenskapelige prosessen, dersom de ønsker. Det kan både gjelde utforming av forskningsspørsmålet, metodedesign, innsamling og analyse av data, samt formidling av resultater.
  5. Folkeforskere får tilbakemelding fra prosjektet om for eksempel hvordan innsamlede data blir brukt og om resultater for forskning, politikkutforming eller samfunn.
  6. Folkeforskning anses som en hvilken som helst annen forskningstilnærming som tar hensyn til og kontrollerer for både begrensninger og forskningsmessige skjevheter. I motsetning til tradisjonelle forskningstilnærminger åpner folkeforskning for større mulighet til involvering i og demokratisering av vitenskapen.
  7. Data og metadata fra folkeforskningsprosjekter blir gjort offentlig tilgjengelig og publisert med åpen tilgang der det er mulig. Deling av data kan skje i løpet av eller etter prosjektperioden, så sant det ikke er sikkerhets- eller personvernhensyn som forbyr dette.
  8. Folkeforskere blir anerkjent og kreditert i prosjektresultater og publikasjoner.
  9. Folkeforskningsprosjekter blir evaluert både etter vitenskapelige resultater, datakvalitet, deltakernes opplevelse og større samfunnsmessige eller politikkrelaterte effekter.
  10. Ledere av folkeforskningsprosjekter tar både juridiske og etiske hensyn når det gjelder opphavsrett, immaterielle rettigheter, datadelingsavtaler, konfidensialitet, kreditering og miljømessige virkinger av alle aktiviteter som gjennomføres.

Folkeforskning i Norge og Europa

Folkeforskningsprosjekter handler tradisjonelt om å samle forskningsdata, der forskere får hjelp fra befolkningen i innsamling og registrering av data. Det kan også være prosjekter der befolkningsgrupper spiller en viktig rolle gjennom hele forskningsprosessen. Gjennom slike prosjekter får deltakerne innsikt i vitenskapelig tenkemåte og tilegner seg forskningsbasert kunnskap. Prosjektene kan ha vitenskapelige, samfunnsmessige eller politiske mål, avhengig av hva slags form for forskning det er snakk om.

Folkeforskning kan ikke bare føre til fremskritt innen forskning, det kan også gi deltakerne mulighet til å engasjere seg i saker som interesserer dem, og skaper dialog mellom forskere og publikum.

Involvering av forskjellige samfunnsaktører i forskningsprosesser er fortsatt et relativt nytt felt, og det finnes lite systematisert kunnskap om hvordan slike involveringsprosesser fungerer i praksis. Her er det behov for uttesting og læring som innspill til videre utvikling. 

Den europeiske portalen EU-Citizen.Science inneholder blant annet undervisningsmateriell, publikasjoner og diskusjonsfora om folkeforskning.

European Citizen Science Association (ECSA) er en paraplyorganisasjon som arbeider for innbyggerinvolvering i forskning.

Prosjekter i Norge

Det pågår til enhver tid store og små folkeforskningsprosjekter. Her finner du en oversikt over avsluttede og pågående prosjekter. Ta kontakt dersom du har prosjekter som bør være med i oversikten.

Hvordan komme i gang med folkeforskning

Veileder for forskningsaktiviteter

Folkeforskning er et bredt begrep som betegner en rekke ulike forskningsaktiviteter innen realfag, samfunnsvitenskap, humaniora og kunst. De har til felles at de skaper ny kunnskap sammen med frivillige deltakere, som ikke er vitenskapelige eksperter innen det området som skal forskes på. Involvering av de frivillige kan skje til ulike tidspunkter i aktivitetene, og i ulik grad, men bør ideelt sett skje gjennom hele prosjektperioden. Folkeforskningsaktiviteter gjennomføres ofte i form av prosjekt, med et klart definert start- og sluttidspunkt.

Det finnes ulike aktører som kan være interessert i å starte et folkeforskningsprosjekt, men for å sikre vitenskapelig kvalitet bør det involveres profesjonelle forskere i prosjektaktivitetene.

Denne veilederen gir en kompakt oversikt over stegene i et folkeforskningsprosjekt. Veilederen er basert på ulike ressurser som er tilgjengelige via portalen https://eu-citizen.science/, som er tilknyttet ECSA –European Citizen Science Association, og verktøykassa til det europeiske folkeforskningsprosjekt ACTION (https://actionproject.eu). Det finnes flere detaljerte ressurser er tilgjengelige på engelsk på kildene oppgitt nederst i dokumentet. Hvis du har noen spørsmål, ta kontakt med nettverk for folkeforskning v/ Thomas Evensen

Prosjektaktivitetene kan deles opp i fire faser: 1. Problemdefinisjon, 2. Planlegging av aktiviteter, 3. Gjennomføring av aktiviteter, og 4. Evaluering. I denne oversikten presenterer vi kort input til hver fase og er i tillegg innom temaer som henger sammen med de fire prosjektfaser.

Ta kontakt for mer informasjon

Thomas Evensen

    Strategi, rådgivning og samfunnsdialog

Meldinger ved utskriftstidspunkt 1. oktober 2023, 16:42 CEST

Det ble ikke vist noen globale meldinger eller andre viktige meldinger da dette dokumentet ble skrevet ut.