Fra mobilisering til handling – slik bygger vi samfunnsoppdraget

Samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utenfor!» er organisert som et samarbeid mellom et nasjonalt partnerskap og en tverrsektoriell innsatsgruppe. 

Partnerskapet har en strategisk rolle og skal bidra til felles retning, mobilisering og prioritering på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og samfunnsaktører. Innsatsgruppen, med sekretariat i Forskningsrådet, har ansvar for å utvikle kunnskapsgrunnlag, samhandlingsarenaer og beslutningsgrunnlag, samt følge opp arbeidet mellom møtene i partnerskapet. 

Innsatsgruppen startet arbeidet høsten 2025. Det første møtet i partnerskapet ble gjennomført 5. mai 2026. Siden oppstarten har arbeidet i hovedsak vært rettet mot å bygge fundamentet for samfunnsoppdragets videre innsats fram mot 2035.   

Bygger felles retning 

I den første fasen har innsatsgruppen arbeidet med å utvikle en felles forståelse av utfordringsbildet og av hvordan samfunnsoppdraget kan bidra til varig systemendring. Dette omfatter blant annet arbeid med delmål, indikatorer, kunnskapsgrunnlag, arbeidsformer og utvikling av en felles retning for innsatsen. 

Et viktig utgangspunkt har vært at samfunnsoppdraget ikke skal erstatte eksisterende initiativer, men bidra til bedre samspill mellom forskning, praksis, politikk, frivillighet, arbeidsliv og barn og unge selv. 

Dette springer ut av en erkjennelse av at utfordringene på oppvekstfeltet i liten grad skyldes mangel på innsats eller engasjement. Norge har mange sterke fagmiljøer, gode tjenester og viktige initiativer. Samtidig preges feltet fortsatt av fragmentering mellom sektorer og nivåer, parallelle strukturer, svake koblinger mellom forskning, praksis og politikkutforming, og begrensede læringssløyfer som gjør det vanskelig å omsette erfaringer fra enkeltprosjekter til varige systemendringer.  

Samfunnsoppdragets rolle er å bidra til større sammenheng mellom disse delene av systemet, slik at den samlede innsatsen kan gi mer varige endringer for barn og unge. 

Mobiliserer på tvers 

En sentral oppgave har vært å utvikle en felles forståelse på tvers av ulike perspektiver, og samtidig bygge relasjoner og koblinger mellom aktører som - på ulike nivåer og måter - arbeider med barn og unges oppvekstsvilkår. Innsatsgruppen har derfor gjennomført omfattende dialog og mobiliseringsarbeid med departementer, direktorater, kommuner, fylkeskommuner, forskningsmiljøer, frivillige organisasjoner, stiftelser, arbeidslivets parter og andre relevante aktører. 

Målet er å utvikle sterkere forbindelser mellom initiativer som allerede finnes, redusere unødvendige parallelle strukturer, styrke læring på tvers og identifisere barrierer som hindrer at den samlede innsatsen gir større og mer varige resultater.   

Utvikler kunnskapsgrunnlag og læringsarenaer 

Siden oppstarten er det satt i gang arbeid for å styrke kunnskapsgrunnlaget på oppvekstfeltet og gjøre relevant kunnskap mer tilgjengelig og anvendbar. Samtidig er det etablert arenaer for dialog, læring og samskaping på tvers av sektorer og nivåer. 

Arbeidet handler ikke bare om å utvikle mer kunnskap, men også om å styrke læringssløyfene mellom forskning, praksis, politikkutforming og barn og unges erfaringer, slik at ny innsikt kan omsettes til bedre løsninger. 

Barn og unges medvirkning er et grunnleggende prinsipp i arbeidet. I 2026 gjennomførte innsatsgruppen et nasjonalt verksted med deltakere fra forskning, forvaltning, kommuner, sivilsamfunn, ungdomsorganisasjoner og ungdommer. Erfaringene brukes i utviklingen av langsiktige strukturer for medvirkning fra målgruppa i samfunnsoppdraget.   

Fra mobilisering til handling 

Arbeidet fram mot 2027 handler om å bygge lag, retning og kapasitet for samarbeid på tvers av samfunnets ulike sektorer. Parallelt utvikles en portefølje av prosjekter, aktiviteter og utviklingsspor som skal bidra til å nå målene i samfunnsoppdraget. 

Målet er å utvikle et mer sammenhengende og lærende system for oppvekst, der kunnskap, praksis, politikk og erfaringene til barn og unge påvirker hverandre gjensidig. Samfunnsoppdraget skal bidra til at gode løsninger ikke blir stående som enkeltstående prosjekter, men deles, videreutvikles og tas i bruk flere steder, slik at de kan bidra til varige systemendringer.