Arendalsuka: Ja, Norge trenger et rammeverk for vurdering av bærekraft i fôr og fôrråvarer

Sistnevnte problemstilling var også temaet på seminaret som vi i samfunnsoppdraget arrangerte under årets Arendalsuke. Samtidig bekreftet uka som helhet at bærekraftig fôr har fått en tydeligere plass på den nasjonale dagsordenen.

Hvorfor trenger vi et nytt rammeverk for bærekraftig fôr?

Det høres enkelt ut å si at vi skal bruke mer bærekraftige fôrråvarer. Men hva betyr egentlig det? I samfunnsoppdraget har vi et mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr innen 2034 skal komme fra bærekraftige kilder.

Samtidig skal vi redusere klimagassutslippene, ta vare på naturmangfoldet, styrke forsyningssikkerheten og bidra til utvikling av en ny norsk fôringrediensindustri.

Da oppstår et helt grunnleggende spørsmål: Hvordan sammenligner vi ulike råvarer på en rettferdig måte?

En råvare kan ha lavt klimafotavtrykk, men samtidig gi utfordringer knyttet til biologisk mangfold. En annen kan være sirkulær og være produsert på restråstoff, men ha svakere forsyningssikkerhet eller høyere energibruk. Skal ulike løsninger kunne sammenlignes, trenger vi et system som ser flere bærekraftsdimensjoner i sammenheng.

Med det nye rammeverket forsøker vi derfor ikke å gi ett enkelt fasitsvar eller én karakter. I stedet lager vi en bærekraftsprofil basert på tolv ulike temaer, blant annet klima, biologisk mangfold, sirkularitet, ressursbruk, arbeidsforhold, forsyningssikkerhet og indirekte konsekvenser.

Målet er ikke å kåre vinnere, men å synliggjøre styrker, svakheter og dilemmaer og på denne måten kunne ta bedre valg.

Et viktig poeng er også at ingen av dagens sertifiseringsordninger alene dekker alle disse dimensjonene. Ordninger som ASC, MSC, ProTerra, KSL og Åpenhetsloven bidrar med viktige deler av bildet, men ingen av disse gir en fullstendig vurdering av bærekraft på tvers av råvarer. 

Hva kan rammeverket egentlig brukes til?: Erfaring fra de som har testet

En av de mest interessante delene av arrangementet var erfaringene fra dem som faktisk har prøvd å bruke rammeverket.

For Hege Rivedal Ødegaard i Denofa var erfaringen at mye av informasjonen allerede finnes i eksisterende systemer, og ikke minst at nye verktøy må bygge videre på det som allerede rapporteres, slik at næringen slipper å svare på de samme spørsmålene flere ganger.

Ole Jørgen Marvik fra Gas2Feed utfordret rammeverket fra en annen vinkel. Han representerer en ny type råvareproduksjon, og påpekte at flere spørsmål er utviklet med utgangspunkt i etablerte biologiske råvarer og etablerte verdikjeder. Når man skal vurdere helt nye råvarer, risikerer man at styrkene med disse drukner i spørsmål som rett og slett ikke er relevante.

Kari Ljøkjel fra Felleskjøpet minnet om at virkeligheten ofte er mer komplisert enn teorien. Felleskjøpet har blant annet mottaksplikt for norsk korn og kan ikke alltid velge mellom ulike råvarer.

Leif Kjetil Skjæveland fra Skretting trakk fram at næringen trenger verktøy som hjelper dem å forklare bærekrafts-dilemmaer. Mange eksisterende systemer gir et enkelt ja- eller nei-svar, mens det i praksis ofte finnes fordeler og ulemper ved alle alternativer. Nettopp derfor mente han at et helhetlig rammeverk kan bli et nyttig verktøy.

Hvordan bygger vi en ny norsk fôringrediensindustri?

Selv om arrangementet handlet om bærekrafts-rammeverket, kretset store deler av panelsamtalen rundt et enda større spørsmål: Hvordan bygger vi en ny norsk fôringrediensindustri?

Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss understreket at regjeringen allerede investerer betydelig i utvikling av mer bærekraftig fôr gjennom det næringsrettede virkemiddelapparatet. Samtidig var hun tydelig på at løsningen ikke nødvendigvis ligger i subsidier, men i å videreutvikle rammevilkår, redusere regulatoriske barrierer og legge til rette for innovasjon og næringsutvikling. Hun pekte også på at bærekraft vil bli stadig viktigere for næringenes konkurransekraft i årene som kommer.

Erlend Larsen (H) var opptatt av at utviklingen av nye fôrråvarer representerer langt mer enn et klimaprosjekt. Han beskrev potensialet for en ny norsk industri basert på norske ressurser, kompetanse og et stort hjemmemarked. Samtidig etterlyste han en aktiv industripolitikk og pekte på at både forskning, næringsliv og myndigheter må bidra dersom Norge skal lykkes med å bygge opp nye verdikjeder.

Begge politikerne var opptatt av at næringen selv må spille en sentral rolle.

Et gjennomgående tema i diskusjonen var at Norge ikke mangler gode ideer

Utfordringen er å få de gode ideene ut av pilotfasen.

Dag Sletmo fra DNB pekte på at mange nye råvarer ser lovende ut i liten skala, men at det ofte stopper opp når produksjonen skal industrialiseres. For banker og investorer handler usikkerheten ikke bare om teknologi, men også om marked.

Dersom kundene ønsker å vente og se om løsningen fungerer før de kjøper, blir det krevende å få finansiert de første fabrikkene. Dermed oppstår en klassisk høna-og-egget-utfordring. Han mente samtidig at et felles bærekrafts-rammeverk kan bidra til å redusere noe av denne usikkerheten. Dersom alle vurderer bærekraft etter de samme prinsippene, blir det lettere å føre en felles diskusjon om risiko og muligheter.

Vidar Skagestad fra Forskningsrådet så også muligheter langt utover innkjøp og handel med råvarer. Han pekte på at Forskningsrådet hele tiden gjør prioriteringer mellom ulike prosjekter, teknologier og løsninger. I slike vurderinger kan et rammeverk som synliggjør flere bærekrafts-dimensjoner være et nyttig supplement til eksisterende vurderingssystemer. Han trakk også fram at resultatene fra rammeverket kan brukes til å identifisere kunnskapshull og forskningsbehov.

Kanskje det viktigste poenget fra panelsamtalen var at bærekraft ikke kan reduseres til én karakter, ett sertifikat eller ett tall. Tor Eirik Homme fra Grieg Seafood, som har ledet utviklingen av rammeverket, beskrev hvordan målet hele tiden har vært å utvikle et enkelt system som viser en bærekraftsprofil. På den måten blir det mulig å se både styrker, svakheter og dilemmaer, uten at alt presses inn i én enkel vurdering.

Det var også her panelet fant et tydelig felles ståsted. Enten de representerte politikk, næringsliv, forskning eller finans, var budskapet at gode beslutninger forutsetter at vi vet hva vi faktisk sammenligner. Derfor endte også den avsluttende «ja eller nei»-runden med et samstemt svar fra alle: Ja, Norge trenger et rammeverk for vurdering av bærekraft i fôr og fôrråvarer.

Så, nå jobber vi videre med dette gjennom høsten, med mål om en forbedret versjon 2.0. "Stay tuned!"