Hvordan avgjør vi hvilke fôrråvarer som faktisk er mest bærekraftige? Det spørsmålet var utgangspunktet da samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr satte i gang arbeidet med å utvikle et rammeverk for vurdering av bærekraft i fôr og fôrråvarer.
Målet var å gi et felles og helhetlig grunnlag for å sammenligne råvarer på tvers av blant annet klima, naturmangfold, ressursbruk, sosiale forhold og forsyningssikkerhet. Den første versjonen av rammeverket ble levert i 2025 av en tverrfaglig ekspertgruppe. Samtidig var det klart at dette var et første steg. Rammeverket måtte prøves i praksis for å avdekke hva som fungerte godt, og hva som burde forbedres.
Prøvd ut av næringen
Våren 2026 ble rammeverket derfor prøvd ut av både etablerte og nye råvare- og fôrprodusenter. Erfaringene viste at de overordnede temaene i hovedsak var relevante, men også at enkelte spørsmål var for omfattende, at begreper kunne tolkes ulikt, og at dokumentasjonskravene burde bli mer konsistente. Uttestingen viste også at rammeverket må fungere for svært forskjellige råvarer og verdikjeder, og det gjør det ikke i dag. Spørsmål som passer for en etablert biologisk råvare, er ikke nødvendigvis like relevante for en ny råvare basert på en teknologisk produksjonsprosess.
En ny ekspertgruppe tok arbeidet videre
Erfaringene fra uttestingen dannet grunnlaget for neste fase. En ny ekspertgruppe, bestående av Tor Eirik Homme (Grieg Seafood), Ingeborg Nesse (Skretting) og Hege Hopen (Felleskjøpet Agri), fikk ansvaret for å revidere rammeverket. Med solid erfaring fra hver sine deler av fôrverdikjeden bidro de til å gjøre rammeverket enklere, tydeligere og bedre tilpasset brukernes behov.
Nå har vi fått en enklere og tydeligere versjon
Ett av de tydeligste funnene fra uttestingen var at rammeverket måtte bli enklere. Derfor er spørsmål kuttet ned, overlapp fjernet og språket gjort mer presist. Resultatet er en mer brukervennlig versjon som er lettere å forstå og ta i bruk. Den reviderte utgaven er også mer spisset. Antallet hovedkapitler er redusert fra tolv til ti, og vurderingene knyttes tydeligere til den enkelte fôringrediensen og dens verdikjede. Målet er ikke å finne én vinner, men å gi et helhetlig bilde av bærekraft. Rammeverket skal gjøre det lettere å se både styrker, svakheter og målkonflikter, og dermed gi et bedre grunnlag for valg av råvarer og fôr.
Blir del av styringsgruppens anbefalinger
Det reviderte rammeverket og ekspertgruppens anbefalinger blir en del av styringsgruppens samlede anbefalinger, som etter planen blir presentert i en rapport i slutten av november 2026. Arbeidet stopper likevel ikke her. Den første versjonen viste hva som var mulig. Den reviderte versjonen viser veien videre. Nå starter arbeidet med å gjøre rammeverket til et verktøy som kan brukes i praksis. Da trengs det digitalisering, enda mer uttesting og det må avklares eierskap, forvaltning og videre utvikling.