Forskning for økt samfunnssikkerhet og beredskap

• risikovurdering, -styring, -forebygging, overvåking, varsling, tilpasning og/eller håndtering av usikkerhet, kriser og/eller trusler på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og fra lavt til høyt i krisespekteret.
• situasjonsforståelse, rolleforståelse og ansvarsdeling i beredskapsarbeid, holdninger og verdier, geopolitiske utfordringer og internasjonale relasjoner, samfunnsøkonomiske og/eller demokratiske hensyn.

Samfunnssikkerhet og beredskap knyttet til:

energiforsyningssikkerhet, inkl. digital og fysisk sikring av kritisk energiinfrastruktur på land og olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel

1. nasjonal matsikkerhet og matforsyning (landbasert mat og/eller sjømat)
2. klimaendringer, naturtap og tap av økosystemtjenester, og hvordan dette systematisk kan innarbeides i framskrivinger og tiltaksanalyser for å redusere risiko, bedre risikohåndtering, og finne effektive løsninger
3. å gjøre samfunnet mer klimarobust og mindre sårbart for klimaendringene
4. forvaltning av norske interesser i Arktis og Antarktis, forhold på Svalbard, kritisk sivil infrastruktur og operasjoner i polare områder, trygge lokalsamfunn og informasjon, samt internasjonale forhold, forskningssamarbeid og -diplomati som påvirker fred og stabilitet
5. utfordringer og mulighetsrom for Norge knyttet til allianse- og sikkerhetsstruktur og internasjonalt sikkerhetspolitisk samarbeid med fokus på Europa og Nordområdene
6. motstandsdyktighet i befolkningen, sivil beredskap, og kommunenes rolle i samfunnets totalberedskap
7. forebygging og bekjempelse av organisert kriminalitet, inkludert fiskerikriminalitet

Temaet er ikke åpent for prosjekter som i hovedsak skal utvikle ny teknologi eller som har som hensikt å gi økt konkurransekraft og omsetning for næringsaktører på sikt. Disse må i stedet søke på andre av våre utlysninger.

Vi vil legge vekt på om prosjektet

• vil bidra betydelig til minst ett av overordnede områder og minst ett av temapunktene over
• styrker samarbeidet innenfor forskning, innovasjon og kompetanseutvikling på tvers av sektorer og gjennom tverrfaglige perspektiver
• gir kunnskap og/eller nye løsninger, og har en konkret og realiserbar plan for hvordan det skal tas i bruk i samfunnet
• omhandler samfunnssikkerhet og beredskap i og for Norge, norske havområder og/eller polarområdene

• Med beredskap mener vi planlagte og forberedte tiltak som gjør oss i stand til å håndtere uønskede hendelser slik at konsekvensene blir minst mulig.
• Med samfunnssikkerhet mener vi samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere ulike former for kriser og påkjenninger som truer grunnleggende verdier og samfunnsfunksjoner, og setter liv og helse i fare.
• Med bærekraft mener vi en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. De fire dimensjonene klima- og miljømessig, sosial, kulturell og økonomisk bærekraft må sees i sammenheng.

1. Med tverrfaglig mener vi prosjekter på tvers av fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, teknologi, landbruks- og fiskerifag, matematikk og naturvitenskap.
2. Med sektorovergripende/på tvers av sektorer mener vi at prosjektenes problemstilling må gjelde flere sektorer, virksomhets- og/eller samfunnsområder.

Mer informasjon kommer.

Forskningsorganisasjonen som står som prosjektansvarlig i søknadsskjemaet må ha godkjent at søknaden sendes inn.

Dersom søknaden er et samarbeid mellom flere organisasjoner, sender prosjektansvarlig organisasjon inn søknaden på vegne av alle samarbeidspartnerne.

Prosjektleders faglige kompetanse og egnethet til å gjennomføre prosjektet vil bli vurdert av fagfeller. Det er ingen formelle krav til prosjektleders kvalifikasjoner.

Vi vil om kort tid legge ut flere utlysninger hvor forskningsorganisasjoner skal være prosjektansvarlig. Disse vil ha frist i slutten av mai eller midten av juni 2026. Vi har også publisert en utlysning med frist 11. mars 2026 (Kompetanseprosjekt for næringslivet). Du kan være prosjektleder for maksimalt én søknad (identiske eller forskjellige) til denne fristen og fristene i mars, april og juni. Det vil si at hvis du er prosjektleder for en søknad til denne utlysningen kan du ikke være prosjektleder for søknader til noen av de andre utlysningene rettet mot forskningsorganisasjoner med frist i mars, april, mai eller midten av juni 2026.

Vi stiller krav om samarbeid i denne utlysningen.

• Vi krever aktivt samarbeid med minst to aktører utenfor forskningssektoren. Dette skal være relevante samfunns- eller næringsaktører som bidrar med kompetanse og erfaring, og som sikrer at prosjektet og dets målsetning treffer reelle utfordringer i samfunnet og/eller næringslivet. Samarbeidspartnerne kan komme fra offentlig sektor, frivillige organisasjoner, næringsliv og/eller andre private organisasjoner. Det kan også være utenlandske samfunnsaktører. Aktivt samarbeid betyr at disse må stå med kostnader i budsjettet.
• Alle samarbeidspartnere skal inngå samarbeidsavtale som en del av kontrakten hvis dere får tildeling fra Forskningsrådet.

Bedrifter

Bedrifter som skal være samarbeidspartnere må være registrert i det norske foretaksregisteret og ha økonomisk aktivitet i Norge. Med økonomisk aktivitet mener vi å tilby varer eller tjenester i et marked. Dette innebærer at samarbeidspartneren enten må være en privat bedrift, eller et offentlig foretak som driver virksomhet av industriell eller forretningsmessig karakter. De samarbeidspartnerne som får dekket deler av sine prosjektkostnader gjennom vår støtte, blir mottakere av statsstøtte. Statsstøtteregelverket setter begrensninger for slik finansiering. Disse begrensningene er avhengige av foretakets størrelse samt hvilken type forskning som utføres. Merk likevel at vi i denne utlysningen bare gir støtte som tilsvarer støttegraden for industriell forskning, selv om bedriften(e) er involvert i grunnforskning i prosjektet.

Dersom søknaden blir innstilt til tildeling, vil vi be om mer informasjon for å sikre at vår finansiering er i tråd med regelverket.

Offentlige aktører

Offentlige aktører ut over dem som er nevnt i avsnittet over, er ikke omfattet av statsstøtteregelverket. Det betyr at vi kan dekke inntil 100% av kostnadene deres.

Kostnader hos utenlandske samarbeidspartnere

• Forskningsrådets tildeling kan dekke kostnader hos de utenlandske forskningsorganisasjonene. Se Budsjettering av kostnader for utenlandske samarbeidspartnere. [Lenke kommer]
• Kostnader hos andre utenlandske samarbeidspartnere kan vi ikke dekke. Disse kostnadene skal derfor holdes utenfor budsjettabellene. Aktivitetene de skal utføre, samt kostnadene ved dem, skal dere likevel omtale i søknaden.

Les mer om samarbeidspartnere og samarbeidsavtaler. [Lenke kommer]

Som prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet, kan du engasjere underleverandører til å levere tjenester og bidra til gjennomføring av enkelte oppgaver i prosjektet. Underleverandører kan ikke gis rettigheter til prosjektresultater. Organisasjoner som er underlagt regelverket for offentlige anskaffelser, må på vanlig måte gjennomføre valg av underleverandør i tråd med dette regelverket.

Dere kan ikke ha FoU-leverandører i prosjektet.

Les mer om bruk av underleverandører. (lenke kommer)

Hverken prosjektansvarlig, samarbeidspartnere eller underleverandører kan ha to eller flere ulike roller i prosjektet. Det betyr for eksempel at en underleverandør ikke samtidig kan være prosjektansvarlig eller samarbeidspartner i prosjektet.

Vi kan gi støtte på 14 millioner kroner per prosjekt i denne utlysningen. Vi stiller ikke krav til egenfinansiering, utenom fra eventuelle bedrifter som deltar. For forskerstillinger i instituttsektoren skal dere bruke innmeldte timesatser.

Våre forutsetninger for tildeling og utbetaling av støtte for første år, og eventuelle tilsagn og utbetalinger for etterfølgende år, finner dere i våre generelle vilkår for FoU-prosjekter på informasjonssiden Dette består kontrakten av.

I tillegg må dere være klar over følgende om dere skulle få tildeling fra oss:

• Prosjektleder og prosjektansvarlig skal ha vurdert og håndtert hensynet til forskningssikkerhet i prosjektet. Forskningssikkerhet (lenke kommer) handler om risiko knyttet til uønsket overføring av kunnskap og teknologi, påvirkning på forskning og innovasjon eller brudd på forskningsetikk/-integritet hvor kunnskap og teknologi brukes til å underminere sentrale samfunnsverdier.
• Tilskuddsmottakere i forskningsorganisasjoner og offentlig sektor (prosjektansvarlige og samarbeidspartnere) skal ha handlingsplaner for likestilling (GEP) (lenke kommer) tilgjengelig på sine nettsider. Denne må være på plass innen kontraktsinngåelse for prosjekter med tilskudd fra oss. Kravet gjelder ikke for privat næringsliv, interesseorganisasjoner eller frivillig sektor.
• Forskningsrådet stiller krav om full og umiddelbar åpen tilgang (open access) for vitenskapelige artikler, se Plan S - åpen tilgang til publikasjoner. (lenke kommer)
• For alle prosjekter som håndterer data, skal prosjektansvarlig utarbeide en datahåndteringsplan i forbindelse med revidert søknad. Her finner dere mer informasjon om krav til datahåndteringsplaner i prosjekter som får finansiering fra oss. (lenke kommer)
• For medisinske og helsefaglige studier som involverer mennesker, stiller Forskningsrådet særskilte krav og retningslinjer om prospektiv registrering av studier og offentliggjøring av resultater. (lenke kommer)

Mer informasjon kommer.

Mer informasjon kommer.

Mer informasjon kommer.